Ethnic Identity of Russian Germans in Interaction: Attitudes towards Food Habits

In this sociolinguistic study, qualitative interviews were used in examining discursive identity construction among Russian Germans. The interview group was composed of Russian German university students attending different universities in Germany. Based on the sociocultural perspective on language and identity, content analysis, turn-internal pragmatic and semantic as well as interactional approaches are used in the thesis. This thesis covers two major questions: What attitudes toward food Russian Germans construct during conversational interaction and what are the major linguistic resources and discursive strategies that these participants use to construct their cultural identities and how the attitudes towards the linguistic and social practices reflect German Russian identity and a particular Russian German space in German cities. The special situation of Russian Germans, that being the initial alienation in Russia due to their ethnic origin, followed by the attitude of local Germans towards Russian Germans after they relocated back to Germany, led to the situation where many of them feel to be in the position of ‘in-between’ (Kaiser 2006: 34). Due to the complexity of this special cultural position of Russian Germans, observations of how individuals negotiate Russian and German cultural spaces and construct their own space in everyday life provide insight to the research of cultural identity. At the same time, the creation of the Russian-German space by means of positioning also reveals the constructed identity of Russian Germans, which they create in discourse. The focus of the thesis lies on one particular practice, namely eating habits as a cultural practice. The analysis of food attitudes with the help of linguistic methods will contribute to the culture identity and the construction of a particular cultural space of Russian Germans. The interviews show how the attitudes towards food preferences and cooking habits serve as a basis for identity construction. By positioning themselves with the help of their attitudes towards eating habits, the participants create certain cultural spaces in German cities. Several domains of life such as private and public spheres, where the participants positioned themselves slightly differently from one another by drawing on different indexical meanings are covered in the interview. The work begins with the history of the Russian German migratory and studies made in relation to Russian Germans and their identity. It is followed by theoretical and methodological approaches. Content analysis, turn-internal pragmatic and semantic as well as interactional approaches are used in the thesis. The main body is devoted to the analysis of the qualitative interview data with the help of the theory and methodology described in the preceding section. In the end of the thesis the summary of the findings and the suggestions for the further research are presented

Information and Bibliographic Resources on the Design Theory

Статья посвящена актуальной проблеме отражения теоретических проблем дизайна в ведущих отраслевых периодических изданиях. Актуальность данной работы обусловлена значением научной периодики как средства научной коммуникации специалистов, в результате формируется и актуализируется понятийный аппарат научной дисциплины, разрабатываются теории, концепции, объясняющие область соответствующей практической деятельности. Авторами проведена работа по выявлению и анализу информационно-библиографических ресурсов по теории дизайна. Выявлены и обозначены проблемные области и лакуны в исследовании важнейших слагаемых теоретического знания в области дизайна. В качестве эмпирической базы избраны профессиональные периодические издания, такие как "Архитектура. Строительство. Дизайн", "Дизайн. Теория и практика", "Дизайн. Материалы. Технологии"

Evolution reveals a glutathione-dependent mechanism of 3-hydroxypropionic acid tolerance

Biologically produced 3-hydroxypropionic acid (3HP) is a potential source for sustainable acrylates and can also find direct use as monomer in the production of biodegradable polymers. For industrial scale production there is a need for robust cell factories tolerant to high concentration of 3HP, preferably at low pH. Through adaptive laboratory evolution we selected S. cerevisiae strains with improved tolerance to 3HP at pH 3.5. Genome sequencing followed by functional analysis identified the causal mutation in SFA1 gene encoding S-(hyclroxymerhyl)glutathione dehydrogenase. Based on our findings, we propose that 3HP toxicity is mediated by 3-hydroxypropionic aldehyde (reuterin ) and that glutathione-dependent reactions are used for reuterin detoxification. The identified molecular response to 3HP and reuterin may well be a general mechanism for handling resistance to organic acid and aldehydes by living cells. (C) 2014 International Metabolic Engineering Society Published by Elsevier Inc. On behalf of International Metabolic Engineering Society. This is an open access article under the CC BY license (http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/

Active tourism development in "Jaun-Ieviņas" farm

Darbs sastāv no trim nodaļām. Pirmā nodaļa ir veltīta aktīvā tūrisma motivācijas, definīcijas, klasifikācijas un resursu izpētei kā arī aktīvā tūrisma maršrutu veidošanas teorētiskiem aspektiem, pievēršot uzmanību velomaršrutam un kājnieku tūrisma maršrutam. Otrajā nodaļā autore apskata Z/s „Jaun-Ieviņas” un to konkurentu raksturojumu, analizējot saimniecību tūrisma resursus, kā arī saimniecību priekšrocības un trūkumus. Trešajā nodaļā ir aprakstīti autores izstrādātie divi velomaršruti un dabas taka, kuros Z/s „Jaun-Ieviņas” ir kā sākumpunkts tā arī galapunkts. Darba beigās ir veikti secinājumi, kas balstīti uz veikto analīzi un aktīvā tūrisma izpēti, kā arī sniegti priekšlikumi, kas ļauj uzlabot Z/s „Jaun-Ieviņas” tūrisma darbību.Paper consists of three parts. The first chapter is dedicated to active tourism motivation, definition, classification and resources researching, as well as active tourism routes planning theoretical aspects, concentrating on bicycle routes and hiking routes. In the second chapter the author examines „Jaun-Ieviņas” farm and competitors’ characteristics, analyzing tourism resources, as well as farms’ advantages and disadvantages. The third chapter describes two bicycle routes and nature trail developed by the author. The farm „Jaun-Ieviņas” is the point of dispatch and the destination. At the end there are some conclusions and suggestions which are based on analyses of active tourism in order to improve the development of active tourism in „Jaun-Ieviņas” farm

Effect of body mass index (BMI) at kidding on goat milk quality

Denne oppgaven ble basert på forsøket til Dønnem et al. (2011b) som fant at geiter i godt hold ved kjeing (middels/høg body mass index (BMI)) hadde lavere FFA-innhold i melka enn geiter i dårlig hold (lav BMI). Målet med dette forsøket var å etterprøve disse resultatene med et større antall dyr, siden det bare var seks dyr i hver BMI-gruppe i undersøkelsen til Dønnem et al. (2011b), og resultatene derfor kunne være usikre. I tillegg skulle det også undersøkes om effekten var lik for geiter med naturlig godt hold ved kjeing og for geiter som var magre ved avlating men som oppnådde godt hold ved kjeing som følge av sterk fôring i tørrperioden. I forsøket ble det brukt geiter av to aldersgrupper: 41 voksne dyr og 42 åringer. Hver aldersgruppe var delt inn i tre grupper: geiter med naturlig høg BMI (HØG BMI) og to grupper med opprinnelig lav BMI (ØKT og LAV BMI). BMI-gruppene fikk ulik fôrstyrke i tørrperioden hvor gruppene HØG og LAV BMI fikk svak/normal fôring for å beholde sitt opprinnelig BMI-nivå og gruppe ØKT BMI fikk sterk fôring for å øke sin BMI til omtrent samme nivå som gruppe HØG BMI ved kjeing. Gjennom hele forsøket ble dyra veid og høgdemålt for å beregne dyrets BMI. I periodene når dyra var inne ble surfôr gitt etter appetitt og fôropptak ble registrert på gruppebasis. Under laktasjonsperioden fikk alle BMI-gruppene samme type fôr. Laktasjonsperioden var delt i fire perioder: fra kjeing til fjellsending (1-15 uker i laktasjon), under seteropphold (18-23 uker i laktasjon), på innmarksbeite om dagen og surfôr om natten (25-27 uker i laktasjon), og full innefôring om høsten (29-31 uker i laktasjon). I perioden fra kjeing til avlating ble det tatt individuelle melkeprøver hver annen uke som ble analysert for protein-, fett- og laktose - prosent, FFA- og ureainnhold samt celletall. I perioden fra kjeing til fjellsending ble det tatt blodprøver individuelt 4-6, 8-10 og 12- 14 uker ut i laktasjon som ble analysert for NEFA-, BHBA og glukose - konsentrasjon. Vekten til nyfødte killinger ble registrert. Det ble også gjort holdvurderinger av geiter for å sammenlikne holdvurdering med BMI. Resultatene viste at geiter med høg BMI ved kjeing, som følge av sterk fôring i tørrperioden, ga høgere melkeytelse i kg og EKM, høg kroppsfettmobilisering, reduksjon av FFA i melka i tidlig laktasjon hos voksne geiter, og høgere vekt på nyfødte bukk kje fra kull med tvillinger og trillinger født av voksne geiter. Naturlig godt hold ved kjeing reduserte ikke FFA-innholdet i melk. For åringene, som hadde en annen genetisk status (ikke dobbel delesjon i exon 12) og et generell lavere FFA-nivå, var det ingen effekt verken av naturlig eller opparbeidet godt hold ved kjeing på FFAinnholdet i melk. Også hos åringer var det imidlertid en betydelig positiv effekt av sterk fôring i tørrperioden på melkeytelsen i den kommende laktasjonen.TINE B

Effekt av body mass index (BMI) ved kjeing på geitmelkkvalitet

Denne oppgaven ble basert på forsøket til Dønnem et al. (2011b) som fant at geiter i godt hold ved kjeing (middels/høg body mass index (BMI)) hadde lavere FFA-innhold i melka enn geiter i dårlig hold (lav BMI). Målet med dette forsøket var å etterprøve disse resultatene med et større antall dyr, siden det bare var seks dyr i hver BMI-gruppe i undersøkelsen til Dønnem et al. (2011b), og resultatene derfor kunne være usikre. I tillegg skulle det også undersøkes om effekten var lik for geiter med naturlig godt hold ved kjeing og for geiter som var magre ved avlating men som oppnådde godt hold ved kjeing som følge av sterk fôring i tørrperioden. I forsøket ble det brukt geiter av to aldersgrupper: 41 voksne dyr og 42 åringer. Hver aldersgruppe var delt inn i tre grupper: geiter med naturlig høg BMI (HØG BMI) og to grupper med opprinnelig lav BMI (ØKT og LAV BMI). BMI-gruppene fikk ulik fôrstyrke i tørrperioden hvor gruppene HØG og LAV BMI fikk svak/normal fôring for å beholde sitt opprinnelig BMI-nivå og gruppe ØKT BMI fikk sterk fôring for å øke sin BMI til omtrent samme nivå som gruppe HØG BMI ved kjeing. Gjennom hele forsøket ble dyra veid og høgdemålt for å beregne dyrets BMI. I periodene når dyra var inne ble surfôr gitt etter appetitt og fôropptak ble registrert på gruppebasis. Under laktasjonsperioden fikk alle BMI-gruppene samme type fôr. Laktasjonsperioden var delt i fire perioder: fra kjeing til fjellsending (1-15 uker i laktasjon), under seteropphold (18-23 uker i laktasjon), på innmarksbeite om dagen og surfôr om natten (25-27 uker i laktasjon), og full innefôring om høsten (29-31 uker i laktasjon). I perioden fra kjeing til avlating ble det tatt individuelle melkeprøver hver annen uke som ble analysert for protein-, fett- og laktose - prosent, FFA- og ureainnhold samt celletall. I perioden fra kjeing til fjellsending ble det tatt blodprøver individuelt 4-6, 8-10 og 12- 14 uker ut i laktasjon som ble analysert for NEFA-, BHBA og glukose - konsentrasjon. Vekten til nyfødte killinger ble registrert. Det ble også gjort holdvurderinger av geiter for å sammenlikne holdvurdering med BMI. Resultatene viste at geiter med høg BMI ved kjeing, som følge av sterk fôring i tørrperioden, ga høgere melkeytelse i kg og EKM, høg kroppsfettmobilisering, reduksjon av FFA i melka i tidlig laktasjon hos voksne geiter, og høgere vekt på nyfødte bukk kje fra kull med tvillinger og trillinger født av voksne geiter. Naturlig godt hold ved kjeing reduserte ikke FFA-innholdet i melk. For åringene, som hadde en annen genetisk status (ikke dobbel delesjon i exon 12) og et generell lavere FFA-nivå, var det ingen effekt verken av naturlig eller opparbeidet godt hold ved kjeing på FFAinnholdet i melk. Også hos åringer var det imidlertid en betydelig positiv effekt av sterk fôring i tørrperioden på melkeytelsen i den kommende laktasjonen

Источники учета населения раннего Екатеринбурга: особенности и информационный потенциал

Статья посвящена изучению демографической истории Екатеринбурга второй четверти XVIII в. Предметом исследования стали изменения численности населения города в 1723–1744 гг. Данная проблематика остается актуальной, так как на сегодняшний день не существует монографий и статей, которые бы представляли непротиворечивые данные о количестве жителей, селившихся в поселении при Екатеринбургском заводе. Анализ историографии показал, что значительная часть ученых приводит сведения о составе и численности населения города лишь за отдельные годы его существования, не объясняя при этом особенности источников, положенных в основу их исследований. Это, в свою очередь, привело к тому, что историки расходятся в оценках численности населения завода-крепости в первые годы его существования. В связи с празднованием 300‑летнего юбилея города обращение исследователей к истории населения Екатеринбурга во второй четверти XVIII в. приобретает еще большее значение. Целью работы являлся анализ особенностей и информационных возможностей источников, содержащих данные учета населения завода-крепости. Основными методами исследования стали методы источниковедения. Кроме того, были применены сравнительно-исторический и историко-системный методы, а также метод диахронического анализа. Благодаря их использованию в ходе работы был выявлен корпус документов, позволивших установить примерную численность и реконструировать состав и основные группы жителей будущего города. Авторы статьи установили, что наряду с общегосударственными переписями горнозаводская администрация также осуществляла полицейский контроль над структурой и численностью населения для решения разнообразных задач. Среди них организация производственных процессов, оборона заводов в ходе башкирского восстания 1735–1740 гг., контроль над размещением населения на территории города и др. Одним из результатов исследования является уточнение численности мужского населения Екатеринбурга. Сопоставление данных разных лет позволило сделать выводы о положительной динамике количества жителей в первые десятилетия его существования. Рост численности и изменение состава населения влияли на облик населенного пункта. Он приобретал городские черты. Таким образом, во второй четверти XVIII в. сложились все предпосылки для приобретения Екатеринбургом статуса города

Investing in BRIC countries : evaluating risk and governance in Brazil, Russia, India & China

xv, 317 hlm.; 23.5 c