Data Hierarchies: The Emergence of an Industrial Data Ecosystem

In this paper, we empirically investigate the emergence of an industrial data ecosystem in the heavy-asset oil and gas industry in Norway, as a business-to-business data platform gets introduced. Conceptually, we build on ecosystem complementarities –physical assets, digital technologies, data – which yield larger value when combined, rather than when used separately by actors. Our specific focus lies in exploring the role of complementarities in the emergence of data ecosystems. Our findings offer two contributions. First, we show how industrial data ecosystems emerge as actor and data complementarities restructure existing actor relations. Second, we conceptualize data hierarchies, as specific types of data complementarities, which correspond to the hierarchical ordering of physical assets in the oil and gas heavy-asset industry

Network Orchestration: Managing the Scaling of Platform-based Ecosystems

Multi-sided platform-based ecosystems have emerged as an important organizational arrangement and business model that sees the transformation of pipeline economies into network economies. How managers in these ecosystems approach scaling—as a means to grow their firms—is qualitatively different from what is prevalent in pipeline economies. This paper investigates how two platform companies in B2B markets scale their platform offering to users. We find that the type of platform, whether it is an innovation platform or transaction platform, involves different network effects. We show that innovation platforms need direct orchestration due to a lack of network effects, whereas transaction platforms follow a market logic which makes it easier to create network effects without direct interference by management

En strukturell fordeling av oppmerksomhet : En studie av kommunesammenslåinger

Masteroppgave offentlig politikk og ledelse ME502 - Universitetet i Agder 2018Oppmerksomhet er en knapp ressurs grunnet individers begrensede kognitive kapasitet påpekte Herbert Simon i 1947 med sin da banebrytende bok Administrativ Behavior.Med dette var en forskningsagenda skapt som i de kommende årene ville utgjøre et av de mest sentrale fundamentene innenfor den moderne organisasjonsteorien. Den intellektuelle arven fra Carnegie Skolenble videreutviklet av William Ocasio i 1997 innenfor Attention-based view of the firmhvor oppmerksomhet eksplisitt ble medregnet som en viktig bestanddel innenfor organisatoriske beslutningsprosesser. Her presenteres en modell som sier at organisasjoner strukturer oppmerksomheten til deres beslutningstakere innenfor forskjellige situasjoner. På bakgrunn av dette etableres det et mønster som former hvordan oppmerksomhet finner sted. Med dette bakteppet er formålet innenfor denne studien å teste denne teorien sin gyldighet innenfor en norsk sammenheng, nærmere bestemt på kommunesammenslåinger. Her må det tas en rekke beslutninger på forskjellige nivåer fra vedtak til konstituering av ny kommune og dette skaper situasjoner og prosesser der oppmerksomhetenblir en knapp ressurs. Fellesnemnda og den planleggingen de gjør på et overordnet strategisk-ledelsesnivå er en slik situasjon og prosess. Derav ble ulike fellesnemnder innenfor totalt åtte kommunesammenslåinger sammenlignet for å gi et svar på problemstillingen: Vil forskjellige strukturelle kontekster føre til et forskjellig oppmerksomhetsfokus innenfor fellesnemnders planlegging av kommunale sammenslåingsprosesser?Tesen er at disse ulikhetene har en forankring i ulike strukturer som omgjør de ulike sammenslåingsprosessene. Håpet er at funnene fra denne studien vil bidra til økt teoretisk kunnskapom hvorvidtstrategiske overordnede planleggingsenheters oppmerksomhetsfokusering innenfor den offentlige sektor blir satt under klare situasjonsbetingelser fra den organisatoriske konteksten de er en del av. Resultatene, etter endt analyse, viser at oppmerksomhetsfokuset blant ulike fellesnemnder er ulike, men ulikhetene er betraktelig små. Dette kan ledes tilbake til sterke institusjonelle krefter som setter klare handlingsbetingelser og rammevilkår for hvordan aktørene sin oppmerksomhetsfokusering er, og at dette kommer enda klarere fram innenfor en offentlig kontekst kontra en privat. Oppmerksomhetsfokuset innenfor alle casene er da like forankret innenfor deres institusjonelle omgivelser og blir en indikasjon på den begrensede autonomiende kommunale enhetene har

Sosial kompetanse- Hva er det, og hvordan arbeides det med det?

Jeg har gjennomført en kvalitativ masterstudie. Formålet med studien var å besvare problemstillingen «hvordan forstår og arbeider lærere med sosial kompetanse?», samt forskningsspørsmålene «hvordan påvirker Læreplanen 2020 og Fagfornyelsen arbeidet med sosial kompetanse? A) Forebyggende arbeid i klasserommet, og B) Tilpasset opplæring og spesialpedagogiske tiltak.» For å besvare dette har jeg innhentet datamateriale gjennom å intervjue fem informanter, hvor to av de var kontaktlærere og de resterende tre var spesialpedagoger. To av spesialpedagogene jobbet på en forsterket avdeling, mens siste var tilknyttet en ordinær klasse. Jeg gjorde noen funn som tilsa at lærerne hadde en lik oppfatning av begrepet. Empati, samarbeidsevne og sinnemestring ble de mest sentrale kategoriene. Når det gjaldt hvordan de jobbet med sosial kompetanse, kom jeg frem til at mange av tiltakene for å inkludere de som strever dreier seg om å segregere de over til tryggere grupper eller klasser. Tiltakene i klassen handlet om å skape et godt og trygt nok miljø til at alle tør å utfordre seg sosialt

Førstegangsledere

Å være førstegangsleder skjer en gang. Det er i denne fasen man danner grunnlaget for lederrollen. Beslutningen om å bli leder skjer raskt når en leder blir syk eller slutter. Derfor er det ofte lite gjennomtenkt, både fra lederens og organisasjonens side. Den nye lederen har dermed lite innsikt og forståelse for den nye rollen vedkommende trer inn i. Problemstillingen i oppgaven er: Hvilke utfordringer står førstegangsledere overfor, og hvordan mestrer de lederrollen etter å ha vært igjennom et lederutviklingsprogram? Med denne undersøkelsen ønsket jeg å få svar på hva førstegangsledere strever med når de går fra å være fagperson til leder. Jeg har tatt utgangspunkt i Haaland og Dales teorier om førstegangsledere. Forskningsmetoden som ble brukt er kvalitativ metode. Jeg har gjennomført dybdeintervjuer med fem førstegangsledere som delte sine erfaringer.Funnene bekrefter flere av Haaland og Dales teorier. Beslutningen om å bli leder skjer ofte raskt og er lite gjennomtenkt. Ingen av førstegangslederne jeg intervjuet hadde i utgangspunktet sett for seg å bli leder. Et annet funn er at førstegangsledere ikke har nok tid til å se sine ansatte, på grunn av gjøremål som står i veien, og en hverdag som er preget stress og bekymring. Jeg fant også ut at de mangler opplæring og oppfølging, noe som viser at organisasjonens lederutviklingsprogram ikke fungerer optimalt. Helt til slutt: det at ulike informanter har ulike oppfatninger, erfaringer og refleksjoner knyttet til lederrollen og lederutviklingsprogrammet betrakter jeg som naturlig

Cellular response to 5-fluorouracil (5-FU) in 5-FU-resistant colon cancer cell lines during treatment and recovery

BACKGROUND: Treatment of cells with the anti-cancer drug 5-fluorouracil (5-FU) causes DNA damage, which in turn affects cell proliferation and survival. Two stable wild-type TP53 5-FU-resistant cell lines, ContinB and ContinD, generated from the HCT116 colon cancer cell line, demonstrate moderate and strong resistance to 5-FU, respectively, markedly-reduced levels of 5-FU-induced apoptosis, and alterations in expression levels of a number of key cell cycle- and apoptosis-regulatory genes as a result of resistance development. The aim of the present study was to determine potential differential responses to 8 and 24-hour 5-FU treatment in these resistant cell lines. We assessed levels of 5-FU uptake into DNA, cell cycle effects and apoptosis induction throughout treatment and recovery periods for each cell line, and alterations in expression levels of DNA damage response-, cell cycle- and apoptosis-regulatory genes in response to short-term drug exposure. RESULTS: 5-FU treatment for 24 hours resulted in S phase arrests, p53 accumulation, up-regulation of p53-target genes on DNA damage response (ATF3, GADD34, GADD45A, PCNA), cell cycle-regulatory (CDKN1A), and apoptosis-regulatory pathways (FAS), and apoptosis induction in the parental and resistant cell lines. Levels of 5-FU incorporation into DNA were similar for the cell lines. The pattern of cell cycle progression during recovery demonstrated consistently that the 5-FU-resistant cell lines had the smallest S phase fractions and the largest G(2)(/M) fractions. The strongly 5-FU-resistant ContinD cell line had the smallest S phase arrests, the lowest CDKN1A levels, and the lowest levels of 5-FU-induced apoptosis throughout the treatment and recovery periods, and the fastest recovery of exponential growth (10 days) compared to the other two cell lines. The moderately 5-FU-resistant ContinB cell line had comparatively lower apoptotic levels than the parental cells during treatment and recovery periods and a recovery time of 22 days. Mitotic activity ceased in response to drug treatment for all cell lines, consistent with down-regulation of mitosis-regulatory genes. Differential expression in response to 5-FU treatment was demonstrated for genes involved in regulation of nucleotide binding/metabolism (ATAD2, GNL2, GNL3, MATR3), amino acid metabolism (AHCY, GSS, IVD, OAT), cytoskeleton organization (KRT7, KRT8, KRT19, MAST1), transport (MTCH1, NCBP1, SNAPAP, VPS52), and oxygen metabolism (COX5A, COX7C). CONCLUSION: Our gene expression data suggest that altered regulation of nucleotide metabolism, amino acid metabolism, cytoskeleton organization, transport, and oxygen metabolism may underlie the differential resistance to 5-FU seen in these cell lines. The contributory roles to 5-FU resistance of some of the affected genes on these pathways will be assessed in future studies

Profound influence of microarray scanner characteristics on gene expression ratios: analysis and procedure for correction

BACKGROUND: High throughput gene expression data from spotted cDNA microarrays are collected by scanning the signal intensities of the corresponding spots by dedicated fluorescence scanners. The major scanner settings for increasing the spot intensities are the laser power and the voltage of the photomultiplier tube (PMT). It is required that the expression ratios are independent of these settings. We have investigated the relationships between PMT voltage, spot intensities, and expression ratios for different scanners, in order to define an optimal scanning procedure. RESULTS: All scanners showed a limited intensity range from 200 to 50 000 (mean spot intensity), for which the expression ratios were independent of PMT voltage. This usable intensity range was considerably less than the maximum detection range of the PMTs. The use of spot and background intensities outside this range led to errors in the ratios. The errors at high intensities were caused by saturation of pixel intensities within the spots. An algorithm was developed to correct the intensities of these spots, and, hence, extend the upper limit of the usable intensity range. CONCLUSIONS: It is suggested that the PMT voltage should be increased to avoid intensities of the weakest spots below the usable range, allowing the brightest spots to reach the level of saturation. Subsequently, a second set of images should be acquired with a lower PMT setting such that no pixels are in saturation. Reliable data for spots with saturation in the first set of images can easily be extracted from the second set of images by the use of our algorithm. This procedure would lead to an increase in the accuracy of the data and in the number of data points achieved in each experiment compared to traditional procedures