Relasjonskompetanse blant ledere i Risør og Tvedestrand kommune : ansattes oppfattelse av lederes relasjonskompetanse i helse- og omsorgssektoren

Masteroppgave ledelse - Universitetet i Agder 2016Helsesektoren har i mange år vært preget av store endringer. En reform har avløst en annen. Mer effektivisering har vært årsakene, men det har slått ut i mer byråkratisering og kontroll. Allikevel fortsetter reformene å komme. Både Risør og Tvedestrand kommune har opplevd reformer som endrer måten en må jobbe på. Stadige endringer kan føre til både engasjement og frustrasjon hos ansatte. Vi vet at ledere opplever en hektisk hverdag, men vi ønsket å undersøke hvordan de ansatte opplever sin hverdag. Vi har gjennomført en case studie ved bruk av Spurkelands kartleggingsverktøy for å få svar på relasjonskompetansen til lederne i habilitering i Risør og omsorg og rehabilitering i Tvedestrand. Ved at det er de ansatte som vurderer relasjonskompetansen til sin nærmeste leder, får vi et klarere bilde på den faktiske relasjonskompetansen til de nærmeste lederne i begge kommunene. Vi får også frem forskjellene kommunene seg imellom, og hva kommunene hver for seg burde ha et større fokus på for å kunne øke relasjonskompetansen blant ledere. Undersøkelsen vår viser at begge kommunene har middels relasjonskompetanse. I Tvedestrand ligger de dog noe høyere enn det de gjør i Risør kommune. Begge kommuner scorer høyest på dimensjonen humor, mens de må begge jobbe mer aktivt med dimensjonen dialogferdigheter individ. Vi ser at relasjonsledelse og relasjonskompetanse er noe en burde øke fokuset mot. Hvis en klarer å øke relasjonskompetansen til lederne vil de viktigste ressursene i organisasjonen, de ansatte, kunne få økt motivasjon og engasjement. Kartleggingsverktøyet til Spurkeland fremstilles som et universelt verktøy, men tar ikke høyde for flere ulike faktorer i en organisasjon. Det tas ikke hensyn til organisasjonskulturer, organisasjonsstruktur og ulike ledernivåer med ulik myndighet. Dette er faktorer som i stor grad kan ha påvirket våre undersøkelser. Det er ikke tidligere gjort forskning med Spurkeland sitt kartleggingsverktøy i helsesektoren, det er heller ikke gjort undersøkelser med de ansattes vurderinger av sine nærmeste ledere. Dette kan med fordel bli gjort i fremtidige studier slik at en kan se større sammenhenger. Er Risør og Tvedestrand kommune unike i måten svarene kommer frem, eller vil en jevnt over kunne se de samme svarene innen helsesektoren

Single-track sequencing for genotyping of multiple SNPs in the N-acetyltransferase 1 (NAT1) gene

BACKGROUND: Fast, cheap and reliable methods are needed to identify large populations, which may be at risk in relation to environmental exposure. Polymorphisms in NAT1 (N-acetyl transferase) may be suitable markers to identify individuals at risk. RESULTS: A strategy allowing to address simultaneously 24 various genetic variants in the NAT1 gene using the single sequencing reaction method on the same PCR product is described. A modified automated DNA sequencing using only one of the sequence terminators was used to genotype PCR products in single-track sequencing reactions of NAT1 and was shown to be universal for both DNA sequencing using labeled primers and labeled nucleotides. By this method we detected known SNPs at site T640G, which confers the NAT1*11 allele with frequency of 0.036, further T1088A and C1095A with frequency of 0.172 and 0.188, respectively and a deletion of TAATAATAA in the poly A signal area with a frequency 0.031. All observed frequencies were in Hardy Weinberg equilibrium and comparable to those in Caucasian population. The single-track signatures of the variant genotypes were verified on samples previously genotyped by RLFP. CONCLUSIONS: The method could be of great help to scientists in the field of molecular epidemiology of screening of large populations for known informative biomarkers of susceptibility, such as NAT1

Risk assessment of methylsulfonylmethane (MSM). Opinion of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

acceptedVersio

Risk assessment of melatonin. Opinion of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

publishedVersio

Protocol for risk assessment of “other substances”. The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

publishedVersio

Development and validation of a questionnaire to assess Healthcare personnel competence in cardiac arrest and resuscitation in pregnancy

acceptedVersionpublishedVersio

Scoping review of research on gastrointestinal effects of selected emulsifiers, stabilisers, and thickeners

publishedVersio

The association between cardiac drug therapy and anxiety among cardiac patients:results from the national DenHeart survey

BACKGROUND: Neuropsychiatric side effects of cardiac drugs such as nervousness, mood swings and agitation may be misinterpreted as symptoms of anxiety. Anxiety in cardiac patients is highly prevalent and associated with poor outcomes, thus an accurate identification is essential. The objectives were to: (I) describe the possible neuropsychiatric side effects of common cardiac drug therapies, (II) describe the use of cardiac drug therapy in cardiac patients with self-reported symptoms of anxiety compared to those with no symptoms of anxiety, and (III) investigate the association between the use of cardiac drug therapy and self-reported symptoms of anxiety. METHODS: DenHeart is a large national cross-sectional survey combined with national register data. Symptoms of anxiety were measured by the Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS-A) on patients with ischemic heart disease, arrhythmia, heart failure and heart valve disease. Side effects were obtained from ‘product summaries’, and data on redeemed prescriptions obtained from the Danish National Prescription Registry. Multivariate logistic regression analyses explored the association between cardiac drug therapies and symptoms of anxiety (HADS-A ≥ 8). RESULTS: Among 8998 respondents 2891 (32%) reported symptoms of anxiety (HADS-A ≥ 8). Neuropsychiatric side effects were reported from digoxin, antiarrhythmics, beta-blockers, ACE-inhibitors and angiotensin receptor antagonists. Statistically significant higher odds of reporting HADS ≥ 8 was found in users of diuretics, lipid-lowering agents, nitrates, antiarrhythmics and beta-blockers compared to patients with no prescription. CONCLUSION: Some cardiac drugs were associated with self-reported symptoms of anxiety among patients with cardiac disease. Of these drugs neuropsychiatric side effects were only reported for antiarrhythmics and beta-blockers. Increased awareness about the possible adverse effects from these drugs are important. SUPPLEMENTARY INFORMATION: The online version contains supplementary material available at 10.1186/s12872-022-02724-4