An ontological approach to creating an Andean Weaving Knowledge Base

Andean textiles are products of one of the richest, oldest and continuous weaving traditions in the world. Understanding the knowledge and practice of textile production as a form of cultural heritage is particularly relevant in the Andean context due to erosion of clothing traditions, reuse of traditional textiles on commodities targeted at the tourism market, and loss of knowledge embedded in textile production. ``Weaving Communities of Practice'' was a pilot project that aimed to create a knowledge base of Andean weaving designed to contribute to curatorial practice and heritage policy. The research team gathered data on the chain of activities, instruments, resources, peoples, places and knowledge involved in the production of textiles, relating to over 700 textile samples. A major part of the project has been the modelling and representation of the knowledge of domain experts and information about the textile objects themselves in the form of an OWL ontology, and the development of a suite of search facilities to be supported by the ontology. This paper describes the research challenges faced in developing the ontology and search facilities, the methodology adopted, the design and implementation of the system, and the design and outcomes of a user evaluation of the system undertaken with a group of domain experts

Fulfilling Educational Competencies through Global Pharmacy Experiences

Many Colleges of Pharmacy in the United States offer international education and practice experiences to their students. Multiple publications have described these offerings and related them back to the CAPE 2013 Outcomes. This article describes the multiple international programs offered by one College of Pharmacy, including international Advanced Pharmacy Practice Experiences, Short Study Abroad Programs, and International Health Outreach Trips. The article also details the relevant competencies associated with these international experiences

Matreelva - Langsiktige undersøkelser av laks og sjøaure i perioden 2006-2016

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og Uni Research Miljø LFI (heretter kalt LFI) ble det i perioden 2006-2011 gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI jevnlig har oppdrag. Dette gjaldt Matreelva, Modalselva, Ekso, Daleelva, Teigdalselva og Bolstadelva. Prosjektet har hatt navnet: «Livet i vassdragene (LIV)» og har hatt følgende målsettinger: 1) opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning 2) studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander 3) videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag 4) etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk LFI har bidratt med kompetanse om ferskvannsbiologi, mens BKK har bidratt med sin ekspertise innen hydrologi og hydraulikk. Metodisk har arbeidet for LFI bestått i tre målepunkt per år: - Gytefisktellinger om høsten - Undersøkelser av gytegroper om vinteren - Undersøkelser av ungfiskbestanden om høsten BKK har bidratt i prosjektet med følgende karakterisering av hydrologiske og hydrauliske forhold i det enkelte vassdrag: - Middelverdier med avvik for månedlig vannføring før og etter regulering - Vannføring med døgnoppløsning for det enkelte vassdrag i prosjektperioden - Simulering av hydrauliske forhold på utvalgte elvestrekninger - Utarbeidelse av ulike typer kartverk for det enkelte vassdrag, inkludert standard oversiktskart - Bruk og tilrettelegging av GIS-utstyr for kartlegging I tillegg til disse undersøkelsene ble det enkelte vassdrag kartlagt etter hovedprinsippene i «Håndbok for miljødesign i regulerte vassdrag» (Forseth & Harby 2013) for å kunne utarbeide forslag til ulike tiltak som kan bedre forholdene for fisken i vassdraget. Dette arbeidet for Matreelva er gjengitt i Gabrielsen et al. (2011) og i Stenseth et al. (2010). For å få videreført de langsiktige tidsseriene i perioden 2011-2016 har det vært utført oppfølgende fiskebiologiske undersøkelser. I denne rapporten gjengis de viktigste resultatene for perioden 20052010 og nye resultater for perioden 2011 - 2016

Matreelva - Langsiktige undersøkelser av laks og sjøaure i perioden 2006-2016

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og Uni Research Miljø LFI (heretter kalt LFI) ble det i perioden 2006-2011 gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI jevnlig har oppdrag. Dette gjaldt Matreelva, Modalselva, Ekso, Daleelva, Teigdalselva og Bolstadelva. Prosjektet har hatt navnet: «Livet i vassdragene (LIV)» og har hatt følgende målsettinger: 1) opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning 2) studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander 3) videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag 4) etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk LFI har bidratt med kompetanse om ferskvannsbiologi, mens BKK har bidratt med sin ekspertise innen hydrologi og hydraulikk. Metodisk har arbeidet for LFI bestått i tre målepunkt per år: - Gytefisktellinger om høsten - Undersøkelser av gytegroper om vinteren - Undersøkelser av ungfiskbestanden om høsten BKK har bidratt i prosjektet med følgende karakterisering av hydrologiske og hydrauliske forhold i det enkelte vassdrag: - Middelverdier med avvik for månedlig vannføring før og etter regulering - Vannføring med døgnoppløsning for det enkelte vassdrag i prosjektperioden - Simulering av hydrauliske forhold på utvalgte elvestrekninger - Utarbeidelse av ulike typer kartverk for det enkelte vassdrag, inkludert standard oversiktskart - Bruk og tilrettelegging av GIS-utstyr for kartlegging I tillegg til disse undersøkelsene ble det enkelte vassdrag kartlagt etter hovedprinsippene i «Håndbok for miljødesign i regulerte vassdrag» (Forseth & Harby 2013) for å kunne utarbeide forslag til ulike tiltak som kan bedre forholdene for fisken i vassdraget. Dette arbeidet for Matreelva er gjengitt i Gabrielsen et al. (2011) og i Stenseth et al. (2010). For å få videreført de langsiktige tidsseriene i perioden 2011-2016 har det vært utført oppfølgende fiskebiologiske undersøkelser. I denne rapporten gjengis de viktigste resultatene for perioden 20052010 og nye resultater for perioden 2011 - 2016.publishedVersio

Undersøkelser og tiltak i Jørpelandsåna, 2013

Denne rapporten oppsummerer undersøkelser som har vært gjennomført i Jørpelandsåna i 2013. Rapporten beskriver vannkjemiske forhold, bunndyrundersøkelser, fiskeundersøkelser og habitattiltak (utlegging av gytegrus). I Jørpelandsåna benyttes tilsetning av silikatlut for å justere vannkvaliteten. Silikat avgifter aluminium både indirekte gjennom økning av pH, og i tillegg ved at det dannes aluminium-silikat forbindelser som ikke er reaktive i forhold til gjellene til fisken. Ut fra de målte aluminiumsverdiene i både vannprøvene og fra gjelleprøver hos smolt, kan det anses som sannsynlig at sjøoverlevelsen til det meste av laksesmolten fra Jørpelandsåna ikke var sterkt negativt påvirket av aluminium i 2013.Jørpeland kraft A

Daleelva: Langsiktige undersøkelser av laks og sjøaure i perioden 2006-2016 ("LIV II")

Siden 2006 har NORCE LFI på oppdrag fra BKK AS gjennomført et miljøsamarbeid som omhandler bestandssituasjonen for laks og sjøaure samt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Daleelva. En kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold samt en beskrivelse av utbyggingen av reguleringen er tidligere utført. Denne rapporten er en videreføring for å belyse utviklingen i bestandssituasjonen i Daleelva i perioden 2006-2016

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven, 2011–2012

Denne rapporten fra Årdalsprosjektet oppsummerer undersøkelser og tiltak som har vært gjennomført i Årdalselven i perioden 2011-2012. Det er også tatt med enkelte resultater fra aktivitet før 2011 der dette er relevant. Rapporten beskriver fysisk-kjemiske forhold, ungfiskundersøkelser, gytefisktelling, bonitering, smoltslep, utlegging av gytegrus, rognplanting og videoovervåking av utvandrende smolt.Lyse produksjo

Daleelva: Langsiktige undersøkelser av laks og sjøaure i perioden 2006-2016 ("LIV II")

Siden 2006 har NORCE LFI på oppdrag fra BKK AS gjennomført et miljøsamarbeid som omhandler bestandssituasjonen for laks og sjøaure samt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Daleelva. En kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold samt en beskrivelse av utbyggingen av reguleringen er tidligere utført. Denne rapporten er en videreføring for å belyse utviklingen i bestandssituasjonen i Daleelva i perioden 2006-2016.BKK Produksjo

Sangdalselva i Vest-Agder: Reetablering av laks etter redusert tilførsel av sur nedbør på Sørlandet

Sangdalselva er forsuret av langtransportert forurenset luft og nedbør. Den opprinnelige laksestammen i Sangdalselva gikk trolig tapt på 1970-tallet. Vassdraget har stått oppført på prioritert liste over nye nasjonale kalkingsprosjekt i DN sin plan for kalking siden 2004. Våre undersøkelser av ungfisk og gytefisk i perioden 2005-2013 tilsier imidlertid at laksen er i ferd med å reetablere seg i vassdraget selv uten kalking. Disse resultatene støttes av bunndyrundersøkelsene, som også viser en gjenhenting av forsuringsfølsomme arter og at det biologiske mangfoldet er i ferd med å langsomt reetablere seg i Sangdalselva. Dersom den positive utviklingen fortsetter, tilsier resultatene at det er grunnlag for en livskraftig og høstbar laksebestand i vassdraget også uten kalking. Men det forutsetter at en unngår ugunstige episoder med surt vann under smoltutgangen. Denne uavklarte situasjonen viser at det er viktig å følge utviklingen i Sangdalselva de kommende årene for å vurdere et eventuelt behov for kalking

Sangdalselva i Vest-Agder: Reetablering av laks etter redusert tilførsel av sur nedbør på Sørlandet

Sangdalselva er forsuret av langtransportert forurenset luft og nedbør. Den opprinnelige laksestammen i Sangdalselva gikk trolig tapt på 1970-tallet. Vassdraget har stått oppført på prioritert liste over nye nasjonale kalkingsprosjekt i DN sin plan for kalking siden 2004. Våre undersøkelser av ungfisk og gytefisk i perioden 2005-2013 tilsier imidlertid at laksen er i ferd med å reetablere seg i vassdraget selv uten kalking. Disse resultatene støttes av bunndyrundersøkelsene, som også viser en gjenhenting av forsuringsfølsomme arter og at det biologiske mangfoldet er i ferd med å langsomt reetablere seg i Sangdalselva. Dersom den positive utviklingen fortsetter, tilsier resultatene at det er grunnlag for en livskraftig og høstbar laksebestand i vassdraget også uten kalking. Men det forutsetter at en unngår ugunstige episoder med surt vann under smoltutgangen. Denne uavklarte situasjonen viser at det er viktig å følge utviklingen i Sangdalselva de kommende årene for å vurdere et eventuelt behov for kalking.Direktoratet for Naturforvaltnin