Labor Market Institutions, Mobility, and Dualization in the Nordic Countries

Comparing the Nordic countries, this article examines different combinations of permanent and temporary employment protection legislation, and whether such differences are reflected in patterns of labor market transitions. We find higher levels of transitions from unemployment to temporary contracts in Sweden and Finland, with lax regulation of temporary contracts and strict regulation of permanent contracts. Further, temporary employees are integrated into permanent contracts in countries with lax (Denmark) or strict (Norway) regulation of permanent contracts, while this is not the case in Finland and Sweden. For these countries, the study indicates a certain degree of labor market duality, with low mobility from temporary to permanent employment contracts

Velferdsstatens siste hull?

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/En ikke ubetydelig andel av den norske befolkningen lar være å gå til tannlegen fordi de ikke har råd. Særlig gjelder dette mange med lav inntekt, spesielt i alderen 25-44 år

Job Insecurity and Mental Well-Being in Finland, Norway, and Sweden

This article describes how the flexicurity arrangement of low job security, high employment security, and good income security advocated by various authors affects the mental well-being of employees. Data are derived from a survey carried out in 2010–2011 among employees in Finland, Norway, and Sweden. The main findings are that all three forms of cognitive security (the perceived risk) have an independent effect on mental well-being and that the worry of insecurity (the affective component) mediates the relationship with mental well-being. The interaction effects show that high levels of employment security can alleviate the detrimental effects of job insecurity on mental well-being. No similar interaction effect was found with job insecurity and income security. The results are discussed in relation to the institutional arrangements of the Nordic countries’ welfare states, concluding that the high employment security needed for a successful flexicurity arrangement requires either low levels of unemployment or effective and extensive active labor market programs. Flexicurity is thus susceptible to economic turmoil and requires further labor market investments, even in the Nordic countries

Hiring of Flexible and Fixed-term Workers in Five Norwegian and Swedish Industries

Analyzing how and why employers use fixed-term contracts or alternative forms of flexible, shortterm labor in five labor-intensive industries in Norway and Sweden, the main research question in this article is how employer hiring of temporary labor is affected by differences in national employment regulations and industries. Regarding employer motives, we find strong and similar inter-industry differences across the two countries, while the share of fixed-term employees is generally higher in Sweden than in Norway where regulations are stricter. Further, employers’ hiring of fixed-term labor is contingent on their access to alternative sources of flexible labor when faced with shifting demand, need for substitutes, or complex shift plans. The mix of fixed-term labor, agency workers, and use of extra part-time work also varies across industries, depending on the pattern of production, work organization, and workforce gender profile

Pasienterfaringer i allmennlegetjenesten før og etter fastlegeordningen : Del I kronikeres erfaringer : del II kapasitetsforskjeller hos allmennlegene

Fastlegeordningen var spesielt rettet mot mennesker med kronisk sykdom. Vi har undersøkt hvordan personer med varige kroniske helseplager har opplevd ulike sider ved allmennlegetjenesten før og etter reformen. Kapittel 1-5 sammenligner fire ulike kronikergrupper, nemlig personer med • sykdom i skjelett og muskelssystemet • hjerte og karsykdommer • sykdom i åndedrettsorganene • psykiske plager I valg av diagnosegrupper har medisinsk prestisje vært et viktig moment. Undersøkelser viser at legeprofesjonen knytter høy prestisje til sykdommer som er lokalisert til hjerteregionen, er lette å diagnostisere og har klare kriterier for behandling. Hjerte og karsykdommer er altså en gruppe med høy prestisje i det medisinske hierarkiet, mens de øvrige sykdomsgruppene vi har undersøkt er lavt rangert. Er det slik at mennesker med prestisjesykdommer (hjerte karsykdom) har andre erfaringer enn mennesker med sykdommer rangert lavt i prestisjehierarkiet

Etter innføring av fastlegeordning : Brukervurderinger av allmennlegetjenesten

Sommeren 2001 ble allmennlegetjenesten i Norge organisert etter fastlegesystemet. Innføring av fastlegeordning er en viktig reform i norsk helsetjeneste. Det er gjennomført et betydelig arbeid for å evaluere reformen og analysere effektene av den. Denne rapporten inngår som en del av dette arbeidet, og drøfter publikums erfaringer med fastlegeordningen etter to års virketid. Publikasjonen er en oppfølging av rapporten "Før innføring av fastlegeordning – brukervurderinger av allmennlegetjenesten i et veiskille."(Finnvold og Paulsen 2002)

Kvinner lever lenger - med flere sykdommer : helse

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Vi lever stadig lenger, og avstanden mellom menns og kvinners dødelighet krymper. Samtidig som kvinner lever lenger, har de i større grad varig sykdom. Selv om den egenrapporterte helsetilstanden i befolkningen har vært relativt uforandret de siste 20-25 årene, har færre hjerte- og karlidelser, og stadig færre dør som en følge av slike sykdommer. Kostnadene til helseformål har økt jevnt siden 1997, og det offentlige finansierer mesteparten av utgiftene til dette

Kvinner lever lenger - med flere sykdommer : helse

Vi lever stadig lenger, og avstanden mellom menns og kvinners dødelighet krymper. Samtidig som kvinner lever lenger, har de i større grad varig sykdom. Selv om den egenrapporterte helsetilstanden i befolkningen har vært relativt uforandret de siste 20-25 årene, har færre hjerte- og karlidelser, og stadig færre dør som en følge av slike sykdommer. Kostnadene til helseformål har økt jevnt siden 1997, og det offentlige finansierer mesteparten av utgiftene til dette

Funksjonshemmede i Europa

Andelen som rapporterer at de har en funksjonshemning er i Norge om lag på samme nivå som gjennomsnittet i EU-landene. I vårt naboland Danmark sier 5 prosentpoeng flere at de har en funksjonshemning, mens en del færre oppgir det samme i Irland og Spania. Helseproblemene som nevnes av flest, uavhengig av landbakgrunn, er relatert til hender og armer, ben og føtter, og rygg og nakke. Samtidig er det lite variasjon i de helseproblemene eller funksjonshemningene som rapporteres, og det er også begrensede forskjeller i arbeidsmarkedstilknytning for gruppen

Helse

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Gjennom hele 1900-tallet er den generelle helsetilstanden i den norske befolkningen blitt bedre. Den egenrapporterte helsetilstanden har vært uforandret de siste 20-25 årene, samtidig som forventet levealder øker. Endringer i spesialisthelsetjenesten har ført til flere polikliniske behandlinger og færre døgnopphold