Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng

publishedVersio

Frøavlsegenskaper hos norske plensorter av rødsvingel

publishedVersio

Tidspunkt for nedsviing med MCPA før frøhøsting av Litago hvitkøver

publishedVersio

Tidspunkt for nedsviing med MCPA før frøhøsting av Litago hvitkøver

publishedVersio

Tidspunkt for nedsviing med MCPA før frøhøsting av Litago hvitkøver

publishedVersio

Utprøving av Hussar Plus og DFF i gjenlegg til frøeng av rødsvingel og engrapp

publishedVersio

Evaluation of Agrostis and Festuca varieties for use on Scandinavian golf greens. Results from variety testing at Apelsvoll and Landvik 2003-2006

Based on testing of 43 varieties from 2003 through 2006, this report gives recommendations for selection of turfgrass varieties for putting greens on golf courses with various resources and in various parts of Scandinavia.Evaluation of Agrostis and Festuca varieties for use on Scandinavian golf greens. Results from variety testing at Apelsvoll and Landvik 2003-2006publishedVersio

N-gjødsling og vekstregulering av engsvingelfrøeng

publishedVersio

Utprøving av Hussar Plus og DFF i gjenlegg til frøeng av rødsvingel og engrapp

publishedVersio

Bruk av Minorga ® 11-1-7 som gjødsel til fôrproduksjon. Resultater fra ett feltforsøk i 2011

I 2011 ble det utført ett feltforsøk med ettårig (westervoldsk) raigras på Bioforsk Landvik (Grimstad) hvor ulike mengder (0, 5, 10 og 15 kg N/daa) med Minorga-gjødsel fra ’HØST AS’ ble sammenlignet med tilsvarende mengder nitrogen i mineralgjødsel fra Yara (OPTI-KAS™ 27-0-0 og OPTI-PK™ 0-5-17). Gjødsla ble moldet ned like før såing av graset, og det var lagt opp til to fôrslåtter i løpet av vekstsesongen. Det var en svært fuktig sommer og høst, og Minorga-gjødsla (pellets) løste seg raskt opp. Klorofyllmålinger viste ingen sikre forskjeller i nitrogenopptak mellom planter gjødslet med Minorga- eller Yara-gjødsel. Ved første høstetid økte TSavlingene med stigende N mengder, både av Minorga- og Yara-gjødsel. I middel for de to gjødseltypene var økningen 167, 369 og 516 prosent når N-tilførselen økte fra 0 kg/daa til henholdsvis 5, 10 og 15 kg N/daa. Avlingsmessig var det ikke statistisk mulig å skille de to gjødseltypene fra hverandre uansett N-mengde. Ved andre høsting, da ettervirkningen av vårgjødsling ble målt, var det også små og usikre forskjeller mellom de to gjødseltypene. Flere forsøk, også under tørrere vekstforhold, er nødvendig før endelig vurdering av Minorga som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras.publishedVersio