Vedlikeholdsflåte

Hensikten med denne oppgaven var å utarbeide en løsning som kan hjelpe 1. Fregatt-skvadron til å gjennomføre utvendig vedlikehold av skrogene. I første omgang ble det gjort en behovsanalyse hvor det kom frem at 1. Fregattskvadron hadde sett for seg en type flåteløsning hvor man kan gjøre vedlikehold på ankerene. Etter hvert ble det utarbeidet tilleggskrav som ble sett på som nødvendige for at det i det hele tatt skulle være noe poeng i å konstruere flåten. Disse kravene ble satt for å holde seg innenfor regel-verk og for å kunne opprettholde viktige funksjoner som arbeidshøyde og lastekapasitet. Videre ble det arbeidet med flere forskjellige konseptvarianter før det ble gjort valg om å gjennomføre generelle utregninger for tre skrogkonsepter. Med bakgrunn i beregningene ble det bestemt å utvikle et rektangulært skrog som har en typisk lekterform. Samme fremgangsmåte ble også gjort med arbeidsplattformen hvor vi endte på en modulbasert hesteskoliknende løsning. Dette for å kunne utføre vedlikeholdsarbeid fremme i baugen på fregattene når det er behov for dette. Oppgaven har hatt et stort fokus på å lage en vedlikeholdsflåte som ikke trenger mye fremtidig vedlikehold. Det er utarbeidet et eget kapittel slik at konseptet kan videreutvikles (kapittel 3.4). Her er det presentert flere forslag til flåten som kan tilrettelegge for et større mangfold av arbeidsoppgaver. Dette kan brukeren selv være med på å bestemme når flåten skal konstrueres. Det er viktig å ta høyde for at endringer kan medføre økt vedlikehold. Vi anbefaler at det blir bygd en vedlikeholdsflåte med en spesialtilpasset arbeids-plattform. Den kan basere seg på våre beregninger og underlag. For spesifikasjoner se kapittel 3. Dersom vår løsning blir valgt anbefaler vi at det blir sett nærmere på elementene i kapittel 4. Det anbefales også at det blir utført en kostnadsanalyse før et valg blir tatt. Det understrekes at det er store problemer med rust på ankerene til Nansen-klassen. Ankerene er en vital del av et skip, og en vedlikeholdsflåte vil være med på å optimalisere vedlikeholdsarbeidet

Lederutvikling i Marinen - I hvilken grad er det lederutvikling i Marinens operative avdelinger og hva kan påvirke den?

Utdanningsløpet på Sjøkrigsskolen innehar et høyt fokus på lederutvikling. Erfaring tilsier derimot at dette fokuset faller bort når man kommer ut i avdeling. Ettersom en god leder i Marinen i verste fall kan være forskjellen mellom liv og død - seier og tap, er det viktig at fokus på lederutvikling blir opprettholdt, også gjennom karriereløpet. Formålet med denne undersøkelsen er å avdekke i hvilken grad lederutvikling er til stede i Marinens operative avdelinger, samt hva det er som påvirker lederutviklingen. Forankret i erfaring og teoretisk rammeverk dannet vi fire forskningsspørsmål om hvorvidt organisasjonens fordeling av beslutningsmyndighet, lederens lederatferd, motivasjon og kultur har en innvirkning på lederutviklingen om bord. Disse ble testet empirisk med spørreundersøkelse som måleinstrument. Vi valgte 1. Minerydderskvadron som plattform for undersøkelsen, hvorav 67 av 88 fast ansatte ved avdelingen responderte. Vi har gjennomført faktor- og reliabilitetsanalyse for å vurdere dataene i forhold til validitet og reliabilitet. Data som ikke oppfylte kravene, ble da tatt ut av videre undersøkelser for å redusere støy. Resultatene er tilfredsstillende. Forskningsspørsmålene er testet gjennom korrelasjons- og multippel regresjonsanalyse, med SPSS som verktøy. Resultatet fra undersøkelsen tilsier at det foregår lederutvikling på skvadronen gjennom utfordring og nettverk, men lite gjennom tilbakemeldinger. Når det kommer til hva som påvirker lederutviklingen om bord, viser analysen og resultatene at det er kultur som i størst grad påvirker lederutviklingen, etterfulgt av motivasjon. Ledernes lederatferd har noe innvirkning, mens organisatoriske faktorer, herunder organisasjonsstruktur og fordeling av beslutningsmyndighet, ikke har noe påvirkning på lederutviklingen. På tross av at vi kun undersøker en av Marinens operative avdelinger, gjør likhetene mellom avdelingene det mulig å generalisere funnene fra 1. Minerydderskvadron til andre operative avdelinger i Marinen

Lederutvikling i Marinen - I hvilken grad er det lederutvikling i Marinens operative avdelinger og hva kan påvirke den?

Utdanningsløpet på Sjøkrigsskolen innehar et høyt fokus på lederutvikling. Erfaring tilsier derimot at dette fokuset faller bort når man kommer ut i avdeling. Ettersom en god leder i Marinen i verste fall kan være forskjellen mellom liv og død - seier og tap, er det viktig at fokus på lederutvikling blir opprettholdt, også gjennom karriereløpet. Formålet med denne undersøkelsen er å avdekke i hvilken grad lederutvikling er til stede i Marinens operative avdelinger, samt hva det er som påvirker lederutviklingen. Forankret i erfaring og teoretisk rammeverk dannet vi fire forskningsspørsmål om hvorvidt organisasjonens fordeling av beslutningsmyndighet, lederens lederatferd, motivasjon og kultur har en innvirkning på lederutviklingen om bord. Disse ble testet empirisk med spørreundersøkelse som måleinstrument. Vi valgte 1. Minerydderskvadron som plattform for undersøkelsen, hvorav 67 av 88 fast ansatte ved avdelingen responderte. Vi har gjennomført faktor- og reliabilitetsanalyse for å vurdere dataene i forhold til validitet og reliabilitet. Data som ikke oppfylte kravene, ble da tatt ut av videre undersøkelser for å redusere støy. Resultatene er tilfredsstillende. Forskningsspørsmålene er testet gjennom korrelasjons- og multippel regresjonsanalyse, med SPSS som verktøy. Resultatet fra undersøkelsen tilsier at det foregår lederutvikling på skvadronen gjennom utfordring og nettverk, men lite gjennom tilbakemeldinger. Når det kommer til hva som påvirker lederutviklingen om bord, viser analysen og resultatene at det er kultur som i størst grad påvirker lederutviklingen, etterfulgt av motivasjon. Ledernes lederatferd har noe innvirkning, mens organisatoriske faktorer, herunder organisasjonsstruktur og fordeling av beslutningsmyndighet, ikke har noe påvirkning på lederutviklingen. På tross av at vi kun undersøker en av Marinens operative avdelinger, gjør likhetene mellom avdelingene det mulig å generalisere funnene fra 1. Minerydderskvadron til andre operative avdelinger i Marinen