Understanding effects of bioethanol fuel use on urban air quality: An integrative approach

AbstractResultsobtained through combining different approaches, and aiming at contributing to the understanding of effects of bioethanol fuelled vehicles on urban air quality, are evaluated. The study is based on the results obtained by measurements, modelling and cost assessment estimates in a case study in Oslo under winter conditions, when the worst air quality episodes are registered and acetaldehyde and formaldehyde have the longest lifetime. Detailed levels of formaldehyde emitted by an E95-bus under on-road driving conditions are reported for the first time, and indicate that exposure to these levels may involve a high chance of developing cancer. Emission and air dispersion modelling were applied to evaluate the potential impact on urban environment. The results show that a full implementation of bioethanol (E85-vehicles) may affect urban air quality, subsequently affecting human health. Acetaldehyde emissions were estimated to increase by 233% for a full implementation of bioethanol (E85-vehicles) compared to the baseline (petrol/diesel vehicles), whereas CO2, NOx and exhaust particle emissions from traffic were estimated to decrease by 19%, 50% and 90%, respectively. Output from measurements and the air dispersion model were the basis for an impact assessment and economic valuation of implementing bioethanol fuel in a larger scale. The acetaldehyde-related health risk associated with emissions from bioethanol fuelled vehicles was estimated as oral cavity/pharynx cancer, and the related cost was found to increase by 300% for a full implementation of bioethanol relative to the current situation. Our study only shows part of the picture, and a full evaluation bearing in mind all potential pollutants’ increases and reductions would be needed

Musikk og språkutvikling

Problemstilling: «Hvordan kan personale i barnehagehverdagen benytte sang og musikk med tanke på barns språklige utvikling?»publishedVersio

Life cycle environmental analysis of a hydrogen-based energy storage system for remote applications

Energy storage systems are required to address the fluctuating behaviour of variable renewable energy sources. The environmental sustainability of energy storage technologies should be carefully assessed, together with their techno-economic feasibility. In this work, an environmental analysis of a renewable hydrogen-based energy storage system has been performed, making use of input parameters made available in the framework of the European REMOTE project. The analysis is applied to the case study of the Froan islands (Norway), which are representative of many other insular microgrid sites in northern Europe. The REMOTE solution is compared with other scenarios based on fossil fuels and submarine connections to the mainland grid. The highest climate impacts are found in the diesel-based configuration (1,090.9 kgCO2eq/MWh), followed by the REMOTE system (148.2 kgCO2eq/MWh) and by the sea cable scenario (113.7 kgCO2eq/MWh). However, the latter is biased by the very low carbon intensity of the Norwegian electricity. A sensitivity analysis is then performed on the length of the sea cable and on the CO2 emission intensity of electricity, showing that local conditions have a strong impact on the results. The REMOTE system is also found to be the most cost-effective solution to provide electricity to the insular community. The in-depth and comparative (with reference to possible alternatives) assessment of the renewable hydrogen-based system aims to provide a comprehensive overview about the effectiveness and sustainability of these innovative solutions as a support for off-grid remote areas

Projecting the future cost of PEM and alkaline water electrolysers; a CAPEX model including electrolyser plant size and technology development

Reksten AH et al., Projecting the future cost of PEM and alkaline water electrolysers; a CAPEX model including electrolyser plant size and technology development, International Journal of Hydrogen Energy, https://doi.org/10.1016/ j.ijhydene.2022.08.306The investment costs of water electrolysis represent one key challenge for the realisation of renewable hydrogen-based energy systems. This work presents a technology cost assessment and outlook towards 2030 for alkaline electrolysers (AEL) and PEM electrolysers (PEMEL) in the MW to GW range taking into consideration the effects of plant size and expected technology developments. Critical selected data was fitted to a modified power law to describe the cost of an electrolyser plant based on the overall capacity and a learning/technology development rate to derive cost estimations for different PEMEL and AEL plant capacities towards 2030. The analysis predicts that the CAPEX gap between AEL and PEMEL technologies will decrease significantly towards 2030 with plant size until 1–10 MW range. Beyond this, only marginal cost reductions can be expected with CAPEX values approaching 320–400 $/kW for large scale (greater than 100 MW) plants by 2030 with subsequent cost reductions possible. Learning rates for electrolysers were estimated at 25–30% for both AEL and PEMEL, which are significantly higher than the learning rates reported in previous literature.publishedVersio

Har arbeidsinnvandringen presset unge nordmenn ut av lavtlønnede yrker?

I 2004 ble flere tidligere østblokkland inkludert i EU, og dette markerte starten på et mer samlet Europa. Det forenklet flyt av varer og tjenester over landegrensene, og førte til en voldsom økning av arbeidsinnvandring til Norge og andre land som kunne tilby bedre lønn og arbeidsvilkår enn i hjemlandet. I denne oppgaven har målsetningen vært å undersøke hvilken effekt den økte arbeidsinnvandringen som følge av EU-utvidelsen i 2004 har hatt for unge norske arbeidstakere i yrker hvor det stilles lavere krav til formell kompetanse. Har arbeidsinnvandringen bidratt til at denne gruppen har blitt presset ut av arbeidsmarkedet? For å besvare problemstillingen, har vi brukt en multippel lineær-log regresjon med arbeidsledighet blant unge i yrker med lave kompetansekrav som avhengig variabel. Forklaringsvariablene vi har brukt i regresjonen har vært bruttoregionalprodukt per innbygger, lønnsutvikling, antall arbeidsinnvandrere og BNP-utvikling i de aktuelle landene. I tillegg har vi benyttet en multippel lineær regresjon med andel unge arbeidsledige som avhengig variabel og antall arbeidsinnvandrere i de tre aktuelle sektorene som forklaringsvariabler. Tallene er hentet fra databasen til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Noen tall har blitt hentet ut manuelt gjennom SSB for å få ønsket historikk på data. Våre analyser viser ikke statistisk signifikant sammenheng mellom antall arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet blant unge nordmenn, men viser at en statistisk signifikant negativ korrelasjon mellom antall arbeidsinnvandrere til bygg- og anleggsbransjen og arbeidsledigheten blant unge. Konklusjonen på denne oppgaven er at selv om arbeidstilbudet økte kraftig etter EU-utvidelsen, økte etterspørselen mer, slik at vi ikke fikk negative korrelasjoner mellom det økte arbeidstilbudet, og lønn og sysselsetting blant unge nordmenn

Har arbeidsinnvandringen presset unge nordmenn ut av lavtlønnede yrker?

I 2004 ble flere tidligere østblokkland inkludert i EU, og dette markerte starten på et mer samlet Europa. Det forenklet flyt av varer og tjenester over landegrensene, og førte til en voldsom økning av arbeidsinnvandring til Norge og andre land som kunne tilby bedre lønn og arbeidsvilkår enn i hjemlandet. I denne oppgaven har målsetningen vært å undersøke hvilken effekt den økte arbeidsinnvandringen som følge av EU-utvidelsen i 2004 har hatt for unge norske arbeidstakere i yrker hvor det stilles lavere krav til formell kompetanse. Har arbeidsinnvandringen bidratt til at denne gruppen har blitt presset ut av arbeidsmarkedet? For å besvare problemstillingen, har vi brukt en multippel lineær-log regresjon med arbeidsledighet blant unge i yrker med lave kompetansekrav som avhengig variabel. Forklaringsvariablene vi har brukt i regresjonen har vært bruttoregionalprodukt per innbygger, lønnsutvikling, antall arbeidsinnvandrere og BNP-utvikling i de aktuelle landene. I tillegg har vi benyttet en multippel lineær regresjon med andel unge arbeidsledige som avhengig variabel og antall arbeidsinnvandrere i de tre aktuelle sektorene som forklaringsvariabler. Tallene er hentet fra databasen til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Noen tall har blitt hentet ut manuelt gjennom SSB for å få ønsket historikk på data. Våre analyser viser ikke statistisk signifikant sammenheng mellom antall arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet blant unge nordmenn, men viser at en statistisk signifikant negativ korrelasjon mellom antall arbeidsinnvandrere til bygg- og anleggsbransjen og arbeidsledigheten blant unge. Konklusjonen på denne oppgaven er at selv om arbeidstilbudet økte kraftig etter EU-utvidelsen, økte etterspørselen mer, slik at vi ikke fikk negative korrelasjoner mellom det økte arbeidstilbudet, og lønn og sysselsetting blant unge nordmenn

Har arbeidsinnvandringen presset unge nordmenn ut av lavtlønnede yrker?

I 2004 ble flere tidligere østblokkland inkludert i EU, og dette markerte starten på et mer samlet Europa. Det forenklet flyt av varer og tjenester over landegrensene, og førte til en voldsom økning av arbeidsinnvandring til Norge og andre land som kunne tilby bedre lønn og arbeidsvilkår enn i hjemlandet. I denne oppgaven har målsetningen vært å undersøke hvilken effekt den økte arbeidsinnvandringen som følge av EU-utvidelsen i 2004 har hatt for unge norske arbeidstakere i yrker hvor det stilles lavere krav til formell kompetanse. Har arbeidsinnvandringen bidratt til at denne gruppen har blitt presset ut av arbeidsmarkedet? For å besvare problemstillingen, har vi brukt en multippel lineær-log regresjon med arbeidsledighet blant unge i yrker med lave kompetansekrav som avhengig variabel. Forklaringsvariablene vi har brukt i regresjonen har vært bruttoregionalprodukt per innbygger, lønnsutvikling, antall arbeidsinnvandrere og BNP-utvikling i de aktuelle landene. I tillegg har vi benyttet en multippel lineær regresjon med andel unge arbeidsledige som avhengig variabel og antall arbeidsinnvandrere i de tre aktuelle sektorene som forklaringsvariabler. Tallene er hentet fra databasen til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Noen tall har blitt hentet ut manuelt gjennom SSB for å få ønsket historikk på data. Våre analyser viser ikke statistisk signifikant sammenheng mellom antall arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet blant unge nordmenn, men viser at en statistisk signifikant negativ korrelasjon mellom antall arbeidsinnvandrere til bygg- og anleggsbransjen og arbeidsledigheten blant unge. Konklusjonen på denne oppgaven er at selv om arbeidstilbudet økte kraftig etter EU-utvidelsen, økte etterspørselen mer, slik at vi ikke fikk negative korrelasjoner mellom det økte arbeidstilbudet, og lønn og sysselsetting blant unge nordmenn

Volume and densities of chronic subdural haematoma obtained from CT imaging as predictors of postoperative recurrence: a prospective study of 107 operated patients

BACKGROUND: Chronic subdural haematoma (CSDH) is a common entity in neurosurgery with a considerable postoperative recurrence rate. Computerised tomography (CT) scanning remains the most important diagnostic test for this disorder. The aim of this study was to characterise the relationship between the recurrence of CSDH after treatment with burr-hole irrigation and closed-system drainage technique and CT scan features of these lesions to assess whether CT findings can be used to predict recurrence. METHODS: We investigated preoperative and postoperative CT scan features and recurrence rate of 107 consecutive adult surgical cases of CSDH and assessed any relationship with univariate and multivariate regression analyses. RESULTS: Seventeen patients (15.9 %) experienced recurrence of CSDH. The preoperative haematoma volume, the isodense, hyperdense, laminar and separated CT densities and the residual total haematoma cavity volume on the 1st postoperative day after removal of the drainage were identified as radiological predictors of recurrence. If the preoperative haematoma volume was under 115 ml and the residual total haematoma cavity volume postoperatively was under 80 ml, the probability of no recurrence was very high (94.4 % and 97.4 % respectively). CONCLUSIONS: These findings from CT imaging may help to identify patients at risk for postoperative recurrence