Stratification of seed for the production of transplants for flowering meadows

Rapporten viser resultater fra to forsøk på Reiersøl planteskole med ulike varighet og temperatur ved stratifisering av frø av elleve blomsterengarter som inngår i NIBIOs blomsterfrøblandinger.Stratifisering av frø ved produksjon av pluggplanter til blomsterengStratification of seed for the production of transplants for flowering meadowspublishedVersio

Frøavlsegenskaper hos norske plensorter av rødsvingel

publishedVersio

Høst- og vårgjødsling ved frøavl av rød jonsokblom, prestekrage og engsmelle

publishedVersio

Arbeidsforbruk, frøavling og frøkvalitet ved ulike metoder for utvasking av frø fra svartsurbær (Aronia melanocarpa)

Høsten/vinteren 2022-2023 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik med ulike metoder for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking (fjerning av plantesaft og mindre plantedeler) og grundig vasking (fjerning av plantesaft og det meste av fruktkjøttet), enten for hånd eller ved hjelp av en industrielt tilpassa vaskemaskin. Tidsstudier, utregnet som arbeidstid (minutter) pr kg med friske bær, viste at den totale tida til utvasking og rensing av frø av svartsurbær ble omtrent halvert når det ble vasket med maskin sammenlignet med vasking for hånd, uansett hvor nøye/grundig vaskingen ble utført. Mest effektivt var det å maskinvaske ut frøet i en grundig prosess hvor plantesaft og mesteparten av fruktkjøttet ble fjernet før frørensing (6,5 minutter pr kg bær). Under vaskeprosessen, både ved bruk av vaskemaskin og for hånd, ble det vasket ut mer frø (flotert bort sammen med fruktkjøttet) når det ble vasket grundig enn ved mer lettvint vasking. Ved maskinvasking utgjorde denne forskjellen 1 g frø pr kg bær (8%). Frøet som var igjen etter den grundige vaskingen var imidlertid tyngre og spirte bedre enn frøet som var lettere vasket. I middel for to ulike stratifiseringstider (90 og 120 dager), var spireevnen hos frø som var lett og grundig maskinvaska henholdsvis 65 og 77%. Selv om spirehastigheten (opptelling etter 7 dager) var raskere hos frø som var stratifisert i 120 dager, var det ikke nødvendig med mer enn 90 dagers stratifisering for å oppnå maksimal spireevne. I middel for 4 ulike vaskemetoder var spireevnen etter opptelling etter 35 dager 66-67 % uansett om stratifiseringslengden var 90 eller 120 dager. Ut fra en helhetsvurdering anses en forholdsvis grundig maskinvasking, med fjerning av plantesaft og mye av fruktkjøttet, som den mest effektive metoden ved utvasking av frø av svartsurbær. Noe frø vil gå tapt i en slik grundige renseprosess, men det tapte frøet er lett og har dårlig spireevne.Arbeidsforbruk, frøavling og frøkvalitet ved ulike metoder for utvasking av frø fra svartsurbær (Aronia melanocarpa)publishedVersio

Høstetider og høstemetoder ved frøavl av rød jonsokblom

publishedVersio

Høst- og vårgjødsling ved frøavl av rød jonsokblom og prestekrage

publishedVersio

Selektivitet av ugrasmidler i frøeng av engsmelle

publishedVersio

Effects of Lichens on Seed Germination and Seedling Emergence of Vascular Plants on Dovre

Lichens are observed to decline when shrub covers increases due to global warming and reduced grazing in alpine and arctic areas. However, lichens are still prominent in many mountain habitats where they cover large areas. This may be due to; a) their growth structure that might inhibit vascular plant recruitment (physical structure), b) their production of secondary metabolites that may inhibit germination of vascular plants (allelopathy), or c) their ability to grow in harsh environments unsuitable for vascular plants (low environmental requirement and high stress tolerance). We sowed seeds of 12 species in an alpine common garden experiment with different species of lichen cover. We also tested the chemical effects of the lichens on germination of the species in a growth chamber experiment. Our results show that lichens promote rather than inhibit vascular plants in their early life stages. Seedling emergence was higher within the lichen cover than on bare soil for all lichen species. Except for Cladonia stellaris the biomass of the seedlings was in general higher within the lichens compared to the seedlings on bare soil. The physical structure of C. stellaris cushions seems to inhibit the establishment of the vascular plant seedlings. Whereas thickness of the lichen cover in general affected the microclimate important for the seedling establishment, it could not explain the variation in soil moisture underneath the lichens. Although an overall strong effect of allelopathy could not be seen on seed germination in the lab experiment, the chemical structure of the lichens had species-specific effects on the plant species. Altogether, the physical structure of the lichens seems to be more important than the chemical structure for seedling emergence in field

Skjøtselsplan for Spornes, Raet nasjonalpark, Arendal kommune, Aust-Agder

Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Spornes i Raet nasjonalpark, Arendal kommune er utført på oppdrag fra Raet nasjonalparkstyre. Innen skjøtselsplanområdet er det pr mars 2020 totalt registrert 4 rødlista karplanter, en rødlista sopp, 30 rødlista insektsarter og 40 rødlista fugler. De siste tiårene har flere faginstanser meldt i fra om synkende registreringer av insekter og fugler som følge av at gjengroingen på Spornes nå har fått grundig fotfeste. Dette siste er bakgrunnen for at Raet nasjonalparkstyre i 2019 ønsket å få utarbeida en skjøtselsplan for kulturlandskapsverdiene i området. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for gjenåpning og skjøtsel av rullesteinsstranda inklusive rester av naturbeitemark, hagemark og restaurering av naturengareal til slåttemark

Virkning av ulike metoder for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt ulik stratifisering, på frøets spireevne

Høsten/vinteren 2020-2021 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik for å undersøke hvilke metoder som er mest effektive for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking av friske bær (kun fjerning av noe fruktkjøtt) og grundig vasking (fjerning av alt fruktkjøtt) av enten friske eller frosne bær. For alle behandlingene ble frøets spireevne undersøkt både med og uten stratifisering ved 4 °C i 77 dager. Tidsforbruket ved grundig og lett vasking var henholdsvis 46,0 og 23,5 minutter pr. kg friske bær. Uansett metode for utvasking var det ingen spiring hos frø som ikke ble stratifisert. Også stratifiserte frø fra friske bær, som enten var lett eller grundig vasket ut, spirte dårlig (3-7 %). Best spiring (63 %) var det av stratifiserte frø fra bær som var frosset ved -2 °C i 2 måneder før grundig utvasking