Aamlid, Trygve S.

Hetland, Ove

Knudsen, Geir

Stornes Moen, Victoria

Sundsdal, Kristine

Norwegian Bokmål

NIBIO Brage

242InnledningGjødslingsforsøk i sådd frøeng av rød jonsokblom ‘Larvik’ og prestekrage ‘Oslo’ starta på Landvik høsten 2020 som en del av prosjektet «Effektivisering av norsk frøproduksjon av pollinatorvennlige naturfrøblandinger». I første engår gav begge arter klar avlingsrespons opp til største nitrogenmengde som var 4 kg N/daa om høsten og 8 kg N/daa om våren. Sammenlikna med ugjødsla kontroll økte denne gjødselkombinasjonen frøavlinga fra 30 til 47 kg/daa i rød jonsokblom og fra 15 til 31 kg/daa i prestekrage (Aamlid et al. 2022). Forsøka i rød jonsokblom og prestekrage fortsatte i 2021-22 med frøhøsting i andre engår, I tillegg starta vi et nytt forsøk i engsmelle ‘Gjerstad’. Materiale og metoderRød jonsokblom og prestekrageForsøka lå på siltig lettleire. Begge felt hadde tre gjentak, og etter frøhøsting i første engår ble de pussa til 5 cm og lukt for kvitkløver og anna ugras, dels for hand og dels med hjulhakke (begge arter var sådd med radavstand 37,5 cm). Forsøksplanen hadde to faktorer, nemlig høst- gjødsling med 0 eller 4 kg N/daa og vårgjødsling med 0, 4 eller 8 kg N/daa. Gjødsla ble gitt som Kalkammonsalpeter OPTI-KAS™, 27 % N, og jordas reserve ble ansett som tilstrekkelig til at det ikke var nødvendig å tilføre andre næringsstoffer. Høst og vårgjødsling i 2021-22 ble utført henholdsvis  7. september og 11. april. Registeringer omfatta plantehøyde og dekningsprosent av rød jonsokblom, prestekrage og «ugras» ved høstgjødsling, ved vekstavslutning sist i oktober og fram til frøhøsting i andre engår. Blomstringsintensiteten ble notert ukentlig på skalaen 1-9, der 9 er mest intens blomstring. Jordprøver for bestemmelse av mineralnitrogen i jorda ble tatt ved høstgjødsling (en prøve pr. gjentak, felles for alle gjødselledd) og vårgjødsling (separat for ledd med og uten høstgjødsling). Frøhøsting ble utført på samme måte som i 2021, dvs. handhøsting 17. juni (35 % åpne frøkapsler, bilde 1) og 22. juni i rød jonsokblom og skurtresking med forsøksskurtresker 29. juli (begynnende dryssing fra rundt 50 % av korgene) og 5. august i prestekrage. De handklipte frøkapslene av rød jonsokblom ble tørka og treska på stasjonær akstresker. Ved første og andre gangs tresking av prestekrage var slagerhastigheten henholdsvis 9 og 22 m/s og broåpninga foran/bak henholdsvis 20/10 og 9/4 mm. Ruteavlingene ble rensa og analysert for renhet, tusenfrøvekt og spireevne i frølaboratoriet på Landvik. Høst- og vårgjødsling ved frøavl av rød jonsokblom, prestekrage og engsmelle Trygve S. Aamlid1, Geir K. Knudsen2, Ove Hetland2, Victoria S. Moen2 & Kristine Sundsdal2 1NIBIO Grøntanlegg og vegetasjonsøkologi, 2NIBIO Landviktrygve.aamlid@nibio.no Bilde 1. For å unngå dryssing ble modne frøkapsler hos rød jonsokblom høsta med saks 17. juni og 22. juni 2022.  Foto: Trygve S. Aamlid. Aamlid, T. S. et al.  / NIBIO BOK  9(1)243FrøavlEngsmelleGjødslingsforsøket i engsmelle ble anlagt 31. august 2021 i et gjenlegg av populasjon ‘Gjerstad’ sådd 9. juli samme år. Såmengden var 580 g/daa og radavstanden 25 cm. Jordarten var siltig lettleire og jorda hadde i juni 2021 vært dampa (Soil Steam, (Sandefjord) for å bli kvitt frøbanken av uønska arter. Forsøksplan og registeringer var som i rød jonsokblom og prestekrage, men da jordprøvene som var tatt ut ved anlegg av feltet ble analysert vinteren 2021-22, viste det seg at de inneholdt hele 11,2 kg mineral-N/daa. Sjøl om dette var en utilsikta følge av dampinga, valgte vil å fortsette forsøket som planlagt i 2022. Engsmella ble treska med forsøksskurtresker, første gang 8. juli når 75 % av frøkapslene hadde skifta farge fra grønt til brunt og frøa inni kapslene begynte å bli sorte, og andre gang 11. juli. Første gangs skurtresking ble utført med samme forsiktige innstilling av forsøksskurtreskeren som ved første gangs tresking av prestekrage (se over). Rutevise frøavlinger ble rensa og analysert for renhet og tusenfrøvekt, men er så langt (4. januar 2023) ikke analysert for spireevne. Resultater og diskusjonRød jonsokblom Dekningsprosent og blomstringsforløpØkende nitrogenmengder om høsten og våren i det første forsøkssåret 2020/21 viste seg ved bedre dekningsprosent av rød jonsokblom ved høstgjødsling 7. september 2021, og denne virkningen ble enda tydeligere fram mot frøhøsting 17. juni 2022 (et utvalg av registreringene er vist i tabell 1). Økende gjødsling bidrog bl.a. til å bedre konkurranseevnen mot kvitkløver, som ellers utgjorde inntil 30 % av plantedekket på de ugjødsla rutene ved høsting (data ikke vist). Rød jonsokblom begynte å blomstre allerede i månedsskiftet april/mai (bilde 2) og nådde maksimal blomstringsintensitet 25. mai på ugjødsla ruter (figur 1). Økende N-mengder førte til at Bilde 2. Rød jonsokblom ‘Larvik’ begynte å blomstre allerede i månedsskiftet april/mai i forsøket på Landvik. Bilde tatt  5. mai 2022. Foto: Trygve S. Aamlid. Tabell 1. Hovedeffekter av høst- og vårgjødsling på dekning av rød jonsokblom, samt frøavling, tusenfrøvekt og spireevne ved  første og andre handhøsting av åpne kapsler i 2022. Total frøavling i første engår (2021) er tatt med for sammenlikning  (Aamlid et al. 2022)Dekningsprosent Frøavling, kg/daa1 Tusenfrøvekt, mg2 Spireevne, %7. sept.202117. juni 20222021totalt2022totalt2022,1.høst.20222.høst.20221.høst.20222.høst.2022  1.høst.2022  2.høst.Høstgjødsling0 kg N/daa 47 57 46,7 56,5 28,3 28,1 770 763 77 834 kg N/daa 49 61 60,2 65,4 35,6 29,9 772 798 78 83P % <5 19 <1 14 13 >20 >20 <5 >20 >20Vårgjødsling 0 kg N/daa 44 48 37,0 43,8 23,1 20,7 759 779 76 804 kg N/daa 48 63 54,1 65,0 36,9 28,1 769 761 79 838 kg N/daa 51 65 69,5 74,0 35,9 38,2 785 800 78 86P % 17 <1 <0,1 <1 <5 <0,1 >20 17 >20 <5LSD 5 % - 8,7 8,1 15,1 12,1 7,2 - - - 41Korrigert til 100 % renhet og 12 % vann. 2Korrigert til 12 % vannAamlid, T. S. et al.  / NIBIO BOK  9(1)244blomstringa kom sterkere i gang og nådde toppen om lag ei uke tidligere enn på ugjødsla ruter, mens siste del av blomstringsforløpet var lite påvirka av gjødslinga. For en tvemoden art som rød jonsokblom betyr dette at økende N-gjødsling øker behovet for to gangers høsting. Frøavling og frøkvalitetI sum for to handhøstinger var gjennomsnittlig frøavling 14 % større i 2022 enn i 2021 (tabell 1). Den prosentvise responsen til høstgjødsling var ikke like stor i andreårsenga som i førsteårsenga, men responsen til vårgjødsling var sikker nok. Samspillet mellom høst- og vårgjødsling var ikke signifikant, og i middel for de to åra var avlingsresponsen til økende vårgjødsling tilnærma lineær uansett om det var høstgjødsla eller ikke (figur 2). Denne mangelen på samspill kan også forklares av at innholdet av mineral-N i jorda om våren var like stort, 0,8 kg N/daa, enten det var høstgjødsla med 4 kg N/daa eller ikke. En interessant observasjon i 2022 var at høstgjødslinga først og fremst påvirka frøavlinga ved høsting 17. juni, altså de tidligst danna frøkapslene. Sterkeste vårgjødsling hadde minst like stor virkning på avlinga ved andre høsting og gav da også en tendens til større tusenfrøvekt og bedre spireevne (tabell 1). PrestekrageDekningsprosent og blomstringsforløpSammenlikna med i rød jonsokblom, var det liten ettervirkning av gjødslinga i første forsøksår på dekninga av prestekrage i september 2021. Prestekragen var mye mer konkurransesterk mot kvitkløver og annet ugras og utvikla fram mot frøhøsting nær 100 % dekning uansett behandling (tabell 2). Første del av blomstringsforløpet hos prestekrage var lite påvirka av gjødsling. På slutten av 0123456789Blomstriongsintsitet, 1-9Rød jonsok, 0+0 kg N/daa Rød jonsok, 4+8 kg N/daaPrestekrage, 0+0 kg N/daa Prestekrage, 4+8 kg N/daaEngsmelle, 0+0 kg N/daa Engsmelle, 4+8 kg N/daaFigur 1. Blomstringsforløp i 2022 ved svakeste og sterkeste gjødsling av rød jonsokblom, prestekrage og engsmelle. Piler viser datoer for frøhøsting. 010203040506070800 kg N/daa 4 kg N/daa 8 kg N/daaFrøavling rød jonsokblom , kg/daaVårgjødslingIngen høstgjødsling Høstgjødsling 4 kg N/daaFigur 2. Frøavling av rød jonsokblom ved ulike kombina-sjoner av høst og vårgjødsling. Middel av første (2021) og andre (2022) engår. Aamlid, T. S. et al.  / NIBIO BOK  9(1)245Frøavlblomstringsperioden var det imidlertid en tendens til at høyeste N-mengde forsinka modninga (figur 1). Sammen med ulike høsteteknikk kan dette muligens forklare hvorfor de laveste spireevnene hos prestekrage ble oppnådd ved sterkest vårgjødsling (tabell 2). Frøavling og frøkvalitetI middel for behandlinger økte frøavlinga av prestekrage med 13 % fra første engår 2021 til andre engår 2022 (tabell 2). Samtidig var behovet for høstgjødsling etter frøhøsting mindre enn i gjenlegget, med ingen avlingsrespons i førstegangstreskinga og bare en svak respons i andregangstreskinga. Responsen til økende vårgjødsling var derimot sterk i begge åra. Som i 2021 ble om lag en femtedel av avlinga berga ved andregangs tresking. I motsetning til hos rød jonsokblom var det i 2022 tendens til samspill (P=11 %) mellom høstgjødsling og vårgjødsling hos prestekrage. Dette viste seg ved en klarere utflating av responsen til vårgjødsling på ruter uten høstgjødsling enn på ruter med høstgjødsling og forekom til tross for at jorda inneholdt om lag like mye mineralnitrogen om våren (henholdsvis 0,6 og 0,7 kg N/daa). Samme tendens så vi i fjor, og middeltalla for de to åra er derfor vist i figur 3. Tusenfrøvekta hos prestekrage var i middel 17 % mindre ved andre- enn ved første gangs tresking. Tusenfrøvekta, særlig i andre gangs tresking, viste tendens til å øke med høstgjødsling, men avta med vårgjødsling, det siste trolig som en konsekvens av nevnte tendens til utsatt avblomstring (figur 1). EngsmelleMesteparten av det store innholdet av mineral-N som var påvist i jorda etter damping forsvant i løpet av vinteren. Ved vårgjødsling i april var innholdet henholdsvis 1,2 og 1,1 kg N/daa på ruter med og uten høstgjødsling, dvs. bare litt høyere enn hos rød jonsokblom og prestekrage. Til tross for dette var det ikke avlingsutslag verken for høst- eller vårgjødsling i dette feltet (bilde 3). Gjennomsnittlig frøavling 051015202530350 kg N/daa 4 kg N/daa 8 kg N/daaFrøavling presekrage, kg/daaVårgjødslingIngen høstgjødsling Høstgjødsling 4 kg N/daaFigur 3. Frøavling av prestekrage ved ulike kombinasjoner av høst og vårgjødsling. Middel av første (2021) og andre (2022) engår. Tabell 2. Hovedeffekter av høst- og vårgjødsling på dekning av prestekrage, samt frøavling, tusenfrøvekt og spireevne ved første og andre gangs skurtresking i 2022. Frøavling i 2021 er tatt med for sammenlikningDekningsprosent Frøavling, kg/daa1 Tusenfrøvekt, mg2 Spireevne, %6. sept.202117. juni 20222021totalt2022totalt20221.høst.20222.høst20221.høst.20222.høst.20221.høst.20222.høst.Høstgjødsling0 kg N/daa 47 99 22,2 26,2 21,2 5,0 384 320 79 684 kg N/daa 48 99 25,3 27,5 21,2 6,3 394 328 82 72P % 14 >20 <5 >20 >20 8 >20 16 >20 >20Vårgjødsling 0 kg N/daa 47 98 16,6 19,4 15,0 4,4 395 335 82 734 kg N/daa 48 99 26,1 28,3 22,3 6,0 392 315 82 738 kg N/daa 48 99 28,6 32,9 26,3 6,6 380 322 78 66P % >20 >20 <0,1 <0,1 <1 6 >20 6 >20 >20LSD 5 % 3,3 4,3 4,7 - - - - -1Korrigert til 100 % renhet og 12 % vann. 2Korrigert til 12 % vannAamlid, T. S. et al.  / NIBIO BOK  9(1)246var 43,5 kg/daa, hvorav snaue 20 % ble berga ved andregangstreskinga. Mangelen på gjødselrespons i dette forsøket er et åpenbart resultat av jord- dampinga, så frøavlere som skal i gang med engsmelle bør ikke ta hensyn til dette resultatet. Konklusjon • Høstgjødsling med 0 eller 4 kg N/daa i kombinasjon med vårgjødsling med 0, 4 eller 8 kg/daa ble prøvd i sådde oppformeringsfelt med rød jonsokblom ‘Larvik’, prestekrage ‘Oslo’ og engsmelle ‘Gjerstad’ på siltig lettleire på Landvik. Gjødsla ble gitt som kalkammonsalpeter (OPTI-KAS™ 27% N). • Forsøka viste at frøeng av prestekrage og særlig rød jonsokblom har betydelig gjødselbehov for å gi størst mulig frøavling. De største frøavlingene av begge arter ble oppnådd ved største gjødselmengde, dvs. 4 kg N/daa om høsten rundt 1. september og 8 kg N/daa ved vekststart om våren. • Behovet for høstgjødsling synes særlig stort i gjenleggsåret, men høstgjødsling vil som regel lønne seg også i etablert frøeng, iallfall av rød jonsokblom. • Sterkere gjødsling øker avlingspotensialet, men gir ikke mer konsentrert frømodning. Behovet for to gangers frøhøsting vil derfor normalt øke med N-mengden. • Et forsøk etter samme plan i engsmelle ble ødelagt fordi damping av jorda frigjorde store mengder mineralnitrogen i gjenleggsåret. I praksis vil vi anbefale at frøeng av engsmelle gjødsles som frøeng av rød jonsokblom.  Referanse Aamlid, T.S., Havstad, L.T., Knudsen, G.K., Hetland, O., Moen, V.S. & Sundsdal, K. 2022. Høst- og vårgjødsling ved frøavl av rød jonsokblom og prestekrage. Jord og plantekultur 2022. NIBIO BOK 8(2): 206-212.Bilde 3. Gjødslingsforsøket i engsmelle på Landvik 8. juni 2022. Det var ingen avlingsutslag verken for høstgjødsling eller vårgjødsling. (Rød jonsokblom til høyre). Foto: Trygve S. Aamlid.Aamlid, T. S. et al.  / NIBIO BOK  9(1)

Høst- og vårgjødsling ved frøavl av rød jonsokblom, prestekrage og engsmelle

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/11250/3061621/2/034_H%25C3%25B8st-%2bog%2bv%25C3%25A5rgj%25C3%25B8dsling%2bved%2bfr%25C3%25B8avl%2bav%2br%25C3%25B8d%2bjonsokblom%252C%2bprestekrage%2bog%2bengsmelle_Aamlid%252C%2bT.S..pdf

Høst- og vårgjødsling ved frøavl av rød jonsokblom, prestekrage og engsmelle

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

NIBIO Brage