Aamlid, Trygve S.

Knudsen, Geir

Pettersen, Trond

Prestegård, Hogne

Stornes Moen, Victoria

Sundsdal, Kristine

Norwegian Bokmål

NIBIO Brage

257FrøavlInnledningRød jonsokblom (Silene dioica, bilde 1) er ei vanlig plante i blomsterenger og langs vei- og skogkanter over hele Norge. Arten er særbu, dvs. med atskilte hann- og hunnplanter. Jamført med mange andre blomsterengarter er den rimelig rask i etableringsfasen, og den konkurrerer bra ved god tilgang på næring. Dette er viktige årsaker til at vi gjerne vil ha rød jonsokblom med i frøblandinger til pollinatorsoner, spesielt på fulldyrka jord. Insektene setter da også pris på at rød jonsokblom blomstrer over lang tid, i etablerte blomsterenger på Sør-Østlandet normalt fra midten av mai til månedsskiftet juni/juli. Men den langstrakte blomstringa byr også på problemer for den som skal dyrke frø, for rød jonsokblom er både ujevnt moden og har lett for å drysse. Dette høsteforsøket var en del av prosjektet «Effektivisering av norsk frøproduksjon av pollinatorvennlige naturfrøblandinger til bruk i landbruket». Målet var å finne fram til optimal høstetid og treskerinnstillinger ved frøavl av rød jonsokblom i stor skala. Materiale og metoderForsøk med høstetider og treskerinnstillingerHøsteforsøket ble anlagt i ei frøeng av rød jonsokblom, populasjon Grimstad, sådd på siltig lettleire på Landvik 9. juli 2021. Før såing var jorda dampa for å bli kvitt frøbanken av uønska arter.  I såingsåret ble gjenlegget gjødsla med 3 kg N/daa i Fullgjødsel® 22-2-12 den 1. september, og i engåret 2022 ble frøenga vårgjødsla med 6 kg N/daa i samme gjødseltype 21. april.Høsteforsøket hadde fire gjentak hvorav to ble treska med Wintersteiger forsøksskurtresker (bredde 1,5 m) og to med en eldre Dronningborg 3000 kommersiell skurtresker (bredde 2,7 m, bilde 3) som var ombygd for uttak av ruteavlinger i en kasse under bunnskruen. Rutelengden var i begge tilfeller 8 m. Forsøksledda var:1. To gangers tresking, første gang så forsiktig som mulig når ca. 30 % av kapslene («frøkrukkene», bilde 2) har åpna seg (tidspunkt A). Andre gangs tresking 2-5 dager seinere (tidspunkt B). 2. To gangers tresking, første gang når ca. 60 % av kapslene har åpna seg (tidspunkt B). Andre gangs tresking 2-5 dager seinere (tidspunkt C).3. Én gangs (hard) tresking når ca. 60 % av kapslene har åpna seg (tidspunkt B)4. Én gangs (hard) tresking når ca. 90 % av kapslene har åpna seg (tidspunkt C)Foruten andel modne kapsler var høstetidspunkta påvirka av været, spesielt nedbøren i modningstida (figur 1). • Første gangs tresking i ledd 1 (tidspunkt A) ble utført på omtrent riktig utviklingstrinn 29. juni. Telling viste at 34 % av frøkapslene på hunnplantene var åpne (bilde 2). Slagerens periferihastighet var 17 m/s (så lav som det lot seg gjøre) på Dronningborg-treskeren og 10 m/s på forsøksskurtreskeren. Begge treskere hadde stor bruavstand (17 mm i bakkant).Høstetider og høstemetoder ved frøavl  av rød jonsokblomTrygve S. Aamlid1, Geir K. Knudsen2, Hogne Prestegård2, Trond Pettersen2, Kristine Sundsdal2 & Victoria S. Moen2 1NIBIO Grøntanlegg og vegetasjonsøkologi, 2NIBIO Landvik trygve.aamlid@nibio.noBilde 1. Full blomstring i rød jonsokblom Grimstad rød jonsokblom på Landvik 20. juni 2022. Foto: Morten Günther. Aamlid, T. S. et al.  / NIBIO BOK  9(1)258• Andre gangs tresking i ledd 1, første gangs tresking i ledd 2 og én gangs tresking i ledd 3 (tidspunkt B) ble utført 5. juli (tidspunkt B). Ideelt sett burde dette ha vært gjort en dag tidligere, men dette ble forhindra av til sammen 17 mm regn 3. og 4. juli (figur 1). Den første av disse dagene var det også vindkast med styrke opp til 17 m/s (stiv kuling, figur 1). Da treskinga kunne ta til om ettermiddagen 5. juli viste telling at så mange som 79 % av frøkapslene var åpne og/eller hadde begynt å drysse. Ved første gangs tresking av ledd 2 var treskerinnstillingene som ved første gangs tresking av ledd 1 på tidspunkt A. Ved andre gangs tresking i ledd 1 og første gang tresking i ledd 3 var slagerhastighet og bruåpning (i bakkant) på begge treskere henholdsvis 22 m/s og 8 mm. • Andre gangs tresking i ledd 2 og én gangs tresking i ledd 4 ble utført til omtrent riktig tid (88 % åpne kapsler) den 7. juli (tidspunkt C), med de samme «harde» treskerinnstillingene som i ledd 3. På alle tre tidspunkt var viftehastigheten i renseverket på begge treskere stilt så lavt som mulig. På forsøkstreskeren, men ikke på Dronningborg-treskeren, ble lufta i tillegg strupa av et spjeld foran vifta. Dronningborg-treskeren var utstyrt med legdeløftere og hadde lamellsåld (oversåld) med åpning justert til 22 mm og 10 mm undersåld, mens forsøksskurtreskeren ikke hadde legdeløftere og var utstyrt med 20 mm oversåld. Ved hvert tresketidspunkt ble Dronningborg-treskeren alltid «fylt opp» ved tresking av et minst 200 m2 stort areal før selve forsøket. Kjørehastigheten med begge treskere var 1 km/t, og stubbehøyde ved første gangs tresking var 30-40 cm. Like etter hver tresking ble vanninnholdet i frøet bestemt ved å sålde en 200 g prøve av frømassen fra alle ruter. Resten av ruteavlingene ble tørka, rensa og analysert for renhet (leddvis), tusenfrøvekt og spiring (begge rutevis) i frølaboratoriet på Landvik. Resultatene ble analysert etter en split-plot modell med to gjentak, treskertype på storruter og tresketidspunkt/innstillinger på småruter. 02468101214161820Nedbør, mm /Døgnmiddeltemperatur, °C /Vindhastighet, m/sNedbør 2022 Temp. 2022 Temp. normal Midlere vindhastighet 2022 Sterkeste vindkast 2022A B CFigur 1. Nedbør, døgnmiddeltemperatur jamført med 30-årsnormalen (1991-2020), døgnets midlere vindhastighet og sterkeste vindkast på værstasjonen på Landvik perioden rundt de tre tresketidspunkta A, B og C. Aamlid, T. S. et al.  / NIBIO BOK  9(1)259FrøavlBestemmelse av avlingspotensialet på handhøsta ruterI tillegg til høstinga med skurtresker ble frøavlings-potensialet bestemt ved å klippe alle frøkapsler (modne og umodne) på fire 1 m2 store ruter på hvert av de tre tresktidspunkta A, B og C (bilde 4). I et fjerde ledd klipte vi på tidspunkt A bare kapslene som hadde åpna seg, og kom så tilbake med klipping av samtlige gjenværende kapsler på tidspunkt B. Frøavlingene fra disse handhøsta rutene ble treska på akstresker, rensa og analysert rutevis i frølaboratoriet på Landvik.  Bilde 2a, b. Forsøksplanen foreskrev tre tresketidspunkt ut fra hvor stor andel av frøkapslene som hadde åpna seg. Foto: Trygve S. Aamlid (a) og Annette Bär (b). a) b)Bilde 3. Tresking av rød jonsokblom med Dronningborg  5. juli. Foto: Trygve S. Aamlid. Aamlid, T. S. et al.  / NIBIO BOK  9(1)260Resultater og diskusjonBestemmelse av avlingspotensialet på handhøsta ruterKlippinga av frøkapsler på 1 m2 store ruter viste at frøenga hadde et stort avlingspotensial og at det var viktig å berge avlinga når om lag en tredjedel av kapslene hadde åpna seg (tabell 1). Den største avlinga, til sammen hele 157 g/m2, ble oppnådd ved to gangers handhøsting (både 29. juni og 5. juli, ledd D), men sams klipping når 34 % av kapslene var åpne gav også rundt 50 % større avling enn om den sams klippinga ble utsatt til 79-88 % av kapslene var åpne. Det er ingen tvil om gjentatt nedbør/opptørking og mye vind (figur 1) førte til mye frødryssing i denne perioden. Fra 5. til 7. juli var været roligere, og det var liten forskjell i handhøsta frøavling mellom disse to dagene. Om lag 9 % lettere frø, 10 prosentenheter lavere spirehastighet og 4 prosentenheter lavere spireevne ved sams høsting enn ved plukkhøsting 29. juli (ledd A vs. D tabell 1) reflekterer at det ved sams høsting kom med mye lett og umodent frø fra kapsler som ennå ikke hadde åpna seg. Utslaga var likevel ikke dramatiske, og det er verdt å merke seg at spiringa ikke ble bedre om den sams klippinga ble utsatt fra 34 % til 79-88 % åpne kapsler. Dette kan forklares med at det tidligst modne frøet med best spireevne også var mest utsatt for dryssing. Forsøk med tresketider og treskerinnstillingerVanninnhold i nytreska frøLike etter (første gangs) tresking var vanninnholdet i sålda frø, i middel for de to treskerne, litt større i ledd 1 (35,1 %) og ledd 3 (35,9 %) enn i ledd 2 (32,4 %) og ledd 4 (31,9 %) (data ikke vist i tabell). Forskjellen var signifikant (LSD =1,7 %), men mindre enn forventa ut fra tidligere høsteforsøk i andre arter (eks. Aamlid et al. 2023). De små forskjellene i vanninnhold kan langt på vei forklares av det ustabile været med mye nedbør i Bilde 4. Bestemmelse av avlingspotensialet ved klipping av frøkapsler på 1 m2 store ruter 5. juli (tidspunkt B).  Foto: Trygve S. Aamlid. Tabell 1. Frøavling og frøkvalitet bestemt på handhøsta, 1 m2 store ruter. Middel av fire gjentakHøstmetode / høstedatoFrøavling,kg/daa1Tusenfrø- vekt, mg2Spire- hastighet, %Spire-evne, %A. Sams klipping 29. juni (34 % åpne kapsler) 135 605 70 87B. Sams klipping 5. juli (79 % åpne kapsler) 91 639 69 84C. Sams klipping 7. juli (88 % åpne kapsler) 89 653 66 82D. Plukkhøsting 29. juli + sams klipping 5. juli 1573 (108+49) 6563 (663/629) 743 (80/63) 893 (91/84)P % <1 >20 >20 >20LSD 5 % 39 - - -1Korrigert til 100 % renhet og 12 % vann. 2Korrigert til 12 % vann   3Sum eller veid middel av individuelle verdier hver av de to høstedatoene oppgitt i parentesAamlid, T. S. et al.  / NIBIO BOK  9(1)261Frøavlmodningstida (figur 1), men like sannsynlig er det at kapslene tømte seg før vanninnholdet i frøet kom under 30 %. Dette forklarer også hvorfor frøet ved andre gangs tresking i ledd 1 og 2 inneholdt henholdsvis 34,9 og 31,5 %, dvs. om lag det samme som ved førstegangstreskinga seks eller to dager tidligere. Forskjellene i vanninnhold mellom de to treskertypene var små og statistisk usikre (data ikke vist). Forskjell mellom forsøksskurtresker og kommersiell tresker i frøavling, avrens og frøkvalitet I middel for høstetider og treskerinnstilinger var frøavlinga signifikant mindre ved første gangs tresking med Dronningborg enn med Wintersteiger forsøksskurtresker (tabell 2). Forskjellen kan forklares ved større frøspill både ved skjærebordet (bl.a. på grunn av legdeløfterne på Dronningborgen) og over såldkassa (på grunn av mer luft). Det siste viste seg også ved signifikant eller nær signifikant mindre avrensprosent, men større tusenfrøvekt fordi det letteste frøet blåste ut av Dronningborgen. Spirehastighet og spireevne var lav ved begge treskertyper, men litt bedre ved tresking med Dronningborg enn med Wintersteiger. Dette kan forklares med en større lomengde som beskytta frøet mot treskeskade når det gikk gjennom treskeapparatet på den store treskeren. Virkning av høstedato og treskerinnstilling Forskjellene i frøavling var ikke signifikante når første og andre gangs tresking ble bedømt hver for seg (tabell 3). I sum var derimot frøavlinga signifikant eller nær signifikant større i ledd 1 og 2 med to gangers tresking enn i ledd 3 og 4 med én gangs tresking, og aller størst i ledd 1 der førstegangstreskinga ble utført når bare en tredjedel av kapslene var åpne. Ved dette tresketidspunktet ble rundt en fjerdedel av frøavlinga berga i andre gangs tresking. Sammenlikna med avlingspotensialet bestemt ved handhøsting på de samme dagene (tabell 1), utgjorde den berga frøavlinga i ledd 1 bare rundt en tredjedel. Dette føyer seg inn i bildet fra høsteforsøka i prestekrage og svartknoppurt x engknoppurt (omtalt i forrige artikkel i denne boka, Aamlid et al. 2023) og viser at ujamn modning og frødryssing er et generelt problem ved mekanisering og oppskalering av blomsterfrøavlen. Sammenlikning av ledd 2 og 3 i tabellen viser at det ved tresking 5. juli ikke hadde noe for seg å øke slagerhastigheten og redusere bruavstanden for å få ut mer frø. Frøavlinga ble tvert imot redusert med 3 %, tusenfrøvekta med 5 % og spireevnen med tre prosentenheter. Men spireevnen var uansett lav i alle ledd og med mye større forskjell i forhold til handhøsta ruter (tabell 1) enn hos knoppurt og særlig prestekrage (Aamlid et al. 2023). Utsettelse av treskinga til 88 % av kapslene var modne (ledd 4) bedret spireevnen noe, men ikke til samme nivå som for handhøsta frø, og slik utsettelse medfører også en fare for dryssing av de største og tidligst modne frøa med best spireevne. Ved andre gangs tresking i ledd 1 og 2 ble det i dette forsøket kjørt med samme høye slagerhastighet (22 m/s) og tette bruavstand både i ledd 1 og 2. I tilsvarende forsøk i knoppurt erfarte vi at hard andre gang tresking gikk kraftig ut over spireevnen (Aamlid et al. 2023). Uten at vi har dokumentasjon for det, er det derfor, i en art der vi sliter med spireevnen, sikrest å kjøre med relativt åpen bru og lav slagerhastighet også ved andre gangs tresking. Mye av frøet som er igjen etter førstegangstreskinga ligger trolig laust i loa og trenger ikke hard uttresking. Tabell 2. Hovedeffekt av treskertype på frøavling, avrensprosent, tusenfrøvekt, spirehastighet og spireevne. Middel av fire høste-datoer / treskerinnstillingerFrøavling, kg/daa1 Avrensprosent Tusenfrø- vektmg3,4Spire- hastighet,%4Spire-evne,%41.gangs tresking2.gangs tresking2Sum 1.gangs tresking2.gangs treskingDronningborg 28,3 5,9 34,2 33,3 56,4 719 52 66Wintersteiger 49,7 5,4 55,1 62,5 89,8 675 47 61P % <5 >20 6 12 7 <1 15 9 1Korrigert til 100 % renhet og 12 % vann. 2Frøavling ved andre gangs tresking satt til 0 i ledd med bare en tresking.  3Korrigert til 12 % vann. 4Veid middel av første og andre gang tresking i ledd med to treskingerAamlid, T. S. et al.  / NIBIO BOK  9(1)262I middel for to treskere og fire høstedatoer / treskerinnstillinger ble 30 % av de skurtreska frøa klassifisert som døde, mens 6 % resulterte i abnorme spirer. For handhøsta frø var de tilsvarende talla henholdsvis 13 og 2 %. Dette viser at lav spireevne delvis er biologisk bestemt, men at arten i tillegg er følsom for mekanisert frøhøsting. Konklusjon• Frøeng av rød jonsokblom bør treskes to ganger, første gang uten legdeløftere, med lavest mulig slagerhastighet (< 15 m/s) og stor bruavstand (15-20 mm i bakkant) når rundt en tredjedel av kapslene har åpna seg. Ved andre gangs tresking etter 3-7 dager bør slagerhastigheten sannsynligvis ikke økes til mer enn 18 m/s og bruavstanden ikke reduseres til mindre enn 12 mm. • Resultatene tyder på at frøet hos rød jonsokblom sitter laust i de åpne kapslene på hunnplantene lenge før vanninnholdet er kommet ned i 30 %. Selv ved to ganger tresking kan vi derfor ikke regne med å berge mer enn 30-50 % av det biologiske avlingspotensialet i frøenga. • Handhøsta frø av rød jonsokblom har sjelden spireevne over 90 %, og ved tresking kan en ikke regne med spireevne over 70 %. Referanser Aamlid, T.S., Øverland, J.I., Pettersen, T., Moen, V.S. & Hetland, O. 2023. Høstetid og høstemetoder ved frøavl av prestekrage og engknoppurt x svartknoppurt. Jord og plantekultur 2023. NIBIO BOK 9 (1) (denne boka).Tabell 3. Virkning av høstedato og antall treskinger på frøavling, avrensprosent, tusenfrøvekt og spireevne ved tresking av rød jonsokblom. Middel av ruter høsta med Dronningborg kommersiell tresker og Wintersteiger forsøksskurtreskerLedd Frøavling, kg/daa1 Tusenfrøvekt, mg Spireevne, %1. gangs tresking2. gangs tresking Sum1. gangs tresking2. gangs tresking1. gangs tresking2. gangs tresking1. To gangers tresking, 29. juni og 5. juli 39,1 13,5 52,6 704 657 58 642. To gangers tresking, 5. og 7. juli 39,0 9,3 48,3 713 699 65 633. Én gangs «hard» tresking, 5. juli 37,8 0,0 37,8 676 - 62 -4. Én gangs «hard» tresking, 7. juli 40,1 0,0 40,1 705 - 69 -P % >20 >20 <5 >20 >20 >20 >20LSD 5 % 8,9Aamlid, T. S. et al.  / NIBIO BOK  9(1)

Høstetider og høstemetoder ved frøavl av rød jonsokblom

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/11250/3061626/1/037_H%25C3%25B8stetider%2bog%2bh%25C3%25B8stemetoder%2bved%2bfr%25C3%25B8avl%2bav%2br%25C3%25B8d%2bjonsokblom_Aamlid%252C%2bT.S..pdf

Høstetider og høstemetoder ved frøavl av rød jonsokblom

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

NIBIO Brage