7 research outputs found

    Fetal thoracic circumference and lung volume and their rlation to fetal size and pulmonary artery blood flow

    Get PDF
    Objective: Research on early origins of lung disease suggests the need for studying the relationships of thoracic and lung size with fetal size and pulmonary circulation. The primary aim of this study is therefore to explore the associations between fetal thoracic circumference, lung volume, and fetal size. We also aim to assess if lung volume and thoracic circumference are associated with fetal pulmonary artery blood flow velocity measures. Methods: Cross-sectional assessment of singleton pregnancies from the general population (n = 447) at 30 gestational weeks (GW) was performed using ultrasound measurement of fetal thoracic circumference, lung volume, head and abdominal circumference, and femur length. We obtained Doppler blood flow velocity measures from the proximal branches of the fetal pulmonary artery. Associations between variables were studied using Pearson's correlation and multiple linear regression analyses. Results: Both thoracic circumference and lung volume correlated with fetal size measures, ranging from r = 0.64 between thoracic circumference and abdominal circumference, to r = 0.28 between lung volume and femur length. Adjustment for gestational age, maternal nicotine use, pre-pregnancy body mass index, and fetal sex marginally influenced the associations with abdominal circumference. The correlations of thoracic circumference and lung volume with pulmonary artery blood flow velocity measures were weak (r ≤ 0.17). Conclusion: We found moderate to low correlation between thoracic circumference, lung volume, and fetal size at 30 GW. The closest relationship was with the abdominal circumference. We found low correlations of thoracic circumference and lung volume with pulmonary artery blood flow velocity measures.publishedVersio

    Kardiovaskulær risikokartlegging etter gjennomgått hypertensiv svangerskapskomplikasjon

    No full text
    Tema/problemstilling: Hypertensive svangerskapskomplikasjoner rammer 7-10% av alle gravide i Norge. Dette gir økt risiko for komplikasjoner og senfølger under graviditeten og senere i livet. Norsk gynekologisk forening (NGF) foreslår kontroller i primærhelsetjenesten for å optimalisere kardiovaskulær risikoprofil og forebygge senere hjerte-/karsykdom hos kvinnen etter gjennomgått hypertensiv svangerskapskomplikasjon. Basert på NGF sine forslag ønsker vi å gjøre et kvalitetsforbedringsprosjekt hvor målet er bedre behandling og oppfølging av disse kvinnene. Kunnskapsgrunnlag: Kunnskapsgrunnlaget ble innhentet gjennom samtale med en professor innen feltet og et søk i McMaster Plus via Helsebiblioteket. Oppgaven baserer seg hovedsakelig på kapittelet «Hypertensive svangerskapskomplikasjoner og eklampsi» fra NGFs «Veileder i fødselshjelp». NGF anbefaler informasjon om primærforebygging av hjerte- og karsykdom, og foreslår kontroller i primærhelsetjenesten for å forebygge modifiserbare risikofaktorer for senere hjerte-/kar-sykdom etter gjennomgått hypertensiv svangerskapskomplikasjon. Tiltak og indikator: Vi ønsker å innføre oppfølgingen veilederen foreslår gjennom tiltak som internundervisning, informasjonsskriv til pasientene, flytskjema og en listeoversikt felles for legekontoret. Som mål for forbedring bruker vi en prosessindikator: antall kvinner med hypertensiv svangerskapskomplikasjon som får oppfølging i primærhelsetjenesten 6-12 uker postpartum. Prosess, ledelse og organisering: Prosjektet gjennomføres ved et fastlegekontor hvor det skal opprettes en prosjektgruppe og Folkehelseinstituttets modell for kvalitetsforbedring skal brukes aktivt. Prosjektet vil i første omgang strekke seg over en seks måneders periode som avsluttes med en evaluering. Konklusjon: Tidlig identifisering av modifiserbare risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom vil potensielt føre til lavere kardiovaskulær morbiditet og mortalitet hos kvinner etter hypertensiv svangerskapskomplikasjon
    corecore