"Frafall i kroppsøvingsfaget" : en kvalitativ analyse av 6 jenters erfaringer med frafall i kroppsøvingsfaget på yrkesfaglige studieretninger, med fokus på hva jentene oppgir som grunner til frafallet

Masteroppgave i folkehelsevitenskap – Universitetet i Agder 2013Mange jenter på yrkesfaglig studieretninger i videregående skole finner seg ikke til rette i kroppsøvingsfaget og møter ikke opp til timene. Studien kom som følge av en bekymringsmelding fra en videregående skole i Agder, og at tall i fra Vest-Agder fylkeskommune, viste høyt frafall i kroppsøvingsfaget blant jenter på yrkesfaglige studieretninger. Hensikten med studien er å finne ut hvorfor jenter på yrkesfag ikke deltar i kroppsøvingsfaget, og hvilke erfaringer disse jentene har med faget. I undersøkelsen er det benyttet kvalitativ forskningsintervju. Utvalget bestod av 6 jenter på yrkesfaglige studieretninger i videregående skole. Jentene hadde erfart å få «ikke vurdert» ved halvsårvurderingen i kroppsøvingsfaget. Datasamlingen tok sted på to videregående skoler med yrkesfaglige studieretninger. Funnene i studien tyder på at det er en rekke forhold som påvirker jentenes frafall i kroppsøvingsfaget. Forholdene må ikke sees på som isolerte faktorer, men må sees i sammenheng med hverandre. Jentene med mye negativ erfaringer med kroppsøvingsfaget oppgav at avstanden til gymsalen, når tid på døgnet faget er lagt på timeplanen, opplevelsen av dårlige ferdigheter, kroppens sentrale plass i faget, mangel på sosial tilhørighet, aktivitetsinnholdet i timene, karaktersettingen og svikt i underveisvurderingen som medvirkende til frafallet i faget. Jentene med lite negative erfaringer i faget oppgav av mangel på sosial tilhørighet, mangel på tilpasset opplegg og underveisvurdering som medvirkende til frafallet i kroppsøvingsfaget

Den aronittiske velsignelsen : en analyse av Numeri 6:22-27 - med utblikk til kirkens bruk av velsignelsen

Master's thesis in Theology. School of Mission and Theology, May 200

Hvordan arbeides det med oversettelse av overordnet del av læreplanverket, og hvordan ledes dette arbeidet? En kvalitativ studie av reformarbeid på skolenivå.

Denne kvalitative studien av reformarbeid på skolenivå ser på hvordan det arbeides med oversettelse av overordnet del av læreplanverket, og hvordan dette arbeidet ledes. Studien baserer seg på observasjonsdata i tidlig fase, i forkant av forskriftens ikrafttredelse. Vi har deltatt i skolens utviklingstid på tre skoler. For å svare på problemstillingen har vi valgt et fleksibelt forskningsopplegg med deltagende videoobservasjon som hovedmetode og med oppfølgingsintervjuer med ledere og lærere. Vi finner store likhetstrekk mellom innholdet som ble observert på skolens utviklingsmøter og innholdet på kommunale og interkommunale samlinger gjennom ordningen for desentraliser kompetanseutvikling (DEKOMP). Mye tyder at lederne opplevde både samlingene og materiellet som støtte i deres ledelse av lokalt reformarbeid. Videre fant vi at overordnet del framstilles som en gullstandard som deltageren måler seg opp mot, og i observasjonsdata og i intervjudata fant vi ingen motstand til reformen. Deltagerne forteller imidlertid om vansker med å leve opp til verdiene i overordnet del i praksis. Idealene møter spenninger på vei inn til praksis i klasserommet. Vi finner en klassisk konflikt mellom ulike styringssignaler i skolen, hvor verdiene i overordnet del kommer i konflikt med styringssignaler gitt i K06, i vurderingsforskriften og skolens vurderingspraksis. Vi finner også spenninger knyttet til ansvarsplassering mellom nivå og roller lokalt på skolen. Analysen viser at skolene får og tar seg frihetsgrader i oversettelsen av overordnet del, til tross for at den har status som forskrift. Blant annet så vi at undervisning om samene nedprioriteres og at gammel forståelse av begrepet kritisk tenkning overdøver ny og utvidet forståelse av begrepet. Videre finner vi at lærerne i stor grad er kritiske til egen praksis og i hovedsak setter ord på ønskede og uønskede verdier, holdninger og praksiser i lys av verdier og begreper i overordnet del. De generelle implikasjonene for ledelse handler om nok kompetanse i oversettelsesarbeidet av reformen. Det ene handler om den store produksjonen av ekstern utarbeidet materiell og lederes kompetanse til å vurdere dette og gjøre hensiktsmessige utvalg. Det andre handler om å legge til rette for at lærene kan utvikle det profesjonelle skjønnet til å mestre balansegangen mellom ulike styringssignaler fra nasjonale og lokale myndigheter

Under-reporting of maritime accidents

The majority of current maritime regulations has been developed following a reactive approach, often as ad-hoc response to serious accidents, and are characterised as being prescriptive leaving limited space for adapting equivalent solutions rather those described in the regulations. On the premise of providing a more proactive approach for the proposal or the evaluation of regulations, the Formal Safety Assessment (FSA) has been introduced. In the context of FSA, the analysis of accident data is considered to be very important for providing potential input on developing more balanced, proactive and cost-effective regulations. However, it has been argued that the validity of historical data may be undermined by uncertainties. This paper is aimed at showing evidence on serious under-reporting in accident databases, which can be considered as the main contributor to questioning the direct and uncritical use of historical data. By analysing the 10-year tanker accident data from the Lloyd\u27s Register FairPlay (LRFP) and the Norwegian Maritime Directorate (NMD) for vessels registered in Norway, it is found that the reporting performance has an upper bound of 41% for NMD and 30% for LRFP. Furthermore, based on comparison between LRFP data and self-assessment by Flag States, it is seen that accidents reported by the Flag States are also incomplete

Climate Penalty for Shifting Shipping to the Arctic

The changing climate in the Arctic opens new shipping routes. A shift to shorter Arctic transit will, however, incur a climate penalty over the first one and a half centuries. We investigate the net climate effect of diverting a segment of Europe–Asia container traffic from the Suez to an Arctic transit route. We find an initial net warming for the first one-and-a-half centuries, which gradually declines and transitions to net cooling as the effects of CO₂ reductions become dominant, resulting in climate mitigation only in the long term. Thus, the possibilities for shifting shipping to the Arctic confront policymakers with the question of how to weigh a century-scale warming with large uncertainties versus a long-term climate benefit from CO₂ reductions