Transforming telecommunications : democratising potential, distributive challenges and political change

Tilgang til teletjenester blir stadig viktigere for folks muligheter til å få informasjon og delta i samfunnsliv og politikk. Samtidig er telesektoren blitt liberalisert, og tjenesteproduksjonen satt ut i konkurranse. En aktuell utfordring blir da å sikre at hele befolkninga får tilgang til viktige teletjenester i et liberalisert marked. Dette er utgangspunktet for denne avhandlinga som tar for seg den telepolitiske utviklinga i Norge, Danmark og Irland. Avhandlinga presenterer en normativ analyse av hvilken rolle hensyn til fordeling har spilt i telepolitisk debatt i de tre landa, hvordan telesektoren har blitt regulert for å fremme universell tilgang til tjenestene, og hvordan disse reguleringene har blitt implementert i markedet. Analysen viser at Norge, Danmark og Irland nærmer seg hverandre politisk ved at de har liberalisert telemarkedene og innført reguleringer for å sikre alle tilgang til grunnleggende tjenester, men ikke til mer avanserte tjenester. Det er imidlertid fortsatt vesentlige forskjeller mellom landene, bl.a. i forhold til hvilke tjenester som reguleres og hvor politiserte reguleringsregimene er. I debatten i disse landa vektlegges det at alle skal ha tilgang til teletjenester som har betydning for folks muligheter til samfunnsdeltakelse. Allikevel legger alle tre land opp til at det ikke skal være et statlig ansvar å fordele avanserte teletjenester. Dette kan bety at liberaliseringa er en politisk dreining vekk fra likhetsidealer og mot større aksept av forskjeller

Social media as a political backchannel: Twitter use during televised election debates in Norway

Purpose - This study aims to explore how Twitter is used as a political backchannel and potential agenda setter during two televised political debates during the Norwegian election in 2011. The article engages with current debates about the role of social media in audience participation and traditional media’s changing role as gatekeepers and agenda setter. Design/methodology/approach - A combination of quantitative and qualitative methods. By introducing and using the IMSC multiple step analysis model on the Twitter datasets, we are able to analyse the flow of thousands of tweets and compare them with topics discussed in the televised debates. Findings - We find that the same topics are discussed on Twitter as on TV, but "the debate about the debate" or Meta talk tweets reveal critical scrutiny of the agenda. We identify a clear pattern of political fandom and media criticism in the "debate about the debate", indicating that Meta talk in social media can function as a critical public sphere, also in real time, which has not been identified in existing studies of Twitter and political TV shows. Originality/value - The analysis is unique in the sense that we analyse a smaller, national Twitter population in deeper detail than what is common in larger Twitter studies related to political televised debates. The IMSC model can be used in future Twitter studies to uncover layers in the data material and structure the findings

Size, ownership and innovation in newspapers

This chapter analyses the relationship between the size and ownership of newspapers and their approaches to the challenges from the tablet market, e.g. the iPad. Which newspapers were inclined to innovate by launching iPad apps? The hypotheses tested are that: (1) the size of newspapers and (2) having corporate owners, i.e. being owned by a media group, have positive effects on the strategies of the individual newspapers. The empirical analysis supports the hypotheses. Only newspapers owned by corporate owners, i.e. media groups, had plans for iPad apps. Newspapers owned by media groups were also more positive towards new media developments. These differences are explained by reference to two types of resources provided by media groups: analytical capabilities and capabilities to enhance joint product developmen

Ny brønnbåtkunnskap - biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (NYBRØK - 901788)

Prosjektleder: Ole-Kristian Hess-ErgaModerate (400 μg/l) og høye konsentrasjoner (800 μg/l) av totalsink (Zn) under simulert ferskvannsbehandling med bløtt vann, kan påføre fisken for stor belastning. De fysiologiske responsene er ikke tilstrekkelige til å kompensere for det osmotisk stresset fisken påføres, noe som fører til at fisken dør ved tilbakeføring til sjøvann. Det var imidlertid tydelig at fisken klarte seg bedre i ubehandlet ferskvann med humus, sammenlignet med humus-fattig ferskvann som var tilsatt silikatlut. Simulert lasting viste at lastetid utover en time ved trykkforhold rundt 0,4 ata medførte avvikende adferd, luftbobler i blodomløpet og i finnene, og fiskedød. Den simulerte lossingen på 2,6 ata medførte ingen fiskedød. Adferdsavvik i form av hyperaktivitet, hypoaktivitet og likevektproblemer var en viktig støtte i den kliniske vurderingen ved trykkfallindusert gassboblesyke. Ved måling av totalgass og beregning av totalgassmetning må lufttrykket over vannspeilet benyttes. Mer enn normal metning av en enkeltgass (f.eks. nitrogen) fører ikke nødvendigvis til totalgassovermetning (>100 % TGP) og gassboblesyke. Det er totalgassovermetning som påvirker fisken og kan føre til gassboblesyke.Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF)publishedVersio

Deliberation or Self-presentation? Young People, Politics and Social Media

This article presents a study of how politically engaged young people use social media for political purposes. There has been a growing optimism that social media can stimu - late political participation and deliberation, especially among young people. Based on focus group interviews with Norwegian teenagers, the article argues that social media have become an important platform for young people to participate in political activities. Whether the purpose is internal meetings or external mobilization, social media provide platforms for planning, reporting and communicating political activities. At the same time, politically engaged young people are hesitant about using social media for politi - cal deliberation. They are concerned about how they present themselves, and they are reluctant to stand out as highly political. One important explanation for this is that social media integrate different forms of communication and collapse social contexts. This causes teenagers to delimit controversies and try to keep political discussions to groups with more segregated audience

Retningslinjer for psykososial omsorg for mødre ved prenatal fosterdød. : et historisk tilbakeblikk og aktuelle retningslinjer i Helse Sør og Helse Øst i 2003

Objective: The main aims of this thesis were to describe the background for and development of hospital practice and guidelines after pregnancy loss, and to assess guidelines currently in use at Norwegian obstetrical departments in ”Helse Sør” and ”Helse Øst”. Material and methods: A literature search in Medline up to 2004 with search words stillbirth, grief gave 119 references. Search words perinatal death, grief gave 150 references. All abstracts were read and 19 papers were chosen for further study. A letter asking for existing guidelines was sent to the 18 obstetrical departments in ”Helse Sør” and ”Helse Øst”. Fourteen guidelines were received and studied. Results: Psychosocial care of mothers after stillbirth has changed both internationally and nationally from 1970 until today. Previously this was treated as a non-event , now practice is founded on guidelines which claim that seeing and holding the dead infant will benefit the parents grief reactions. The Norwegian guidelines of 14 departments in ”Helse Øst” and ”Helse Sør” vary to some extent in their recommendations, but in general they correspond with the international guidelines. However,one recent study indicates that seeing and holding the dead infant may have negative effects on the psychological health of the mother and the next-born child. Discussion: Hardly any of the studies are prospective or have adequate control groups or outcome measures for mental health. It is not possible to conclude about todays practice by just reading guidelines, but most empirical studies and existing guidelines are clear in their recommendations: seeing and holding the dead infant and having concrete memories will benefit the mother. A few studies discuss the negative consequences of basing practice solely on guidelines and emphasize the importance of asking the parents about their preferences. Only one of the Norwegian guidelines mention the importance of asking the parents about their preferences. Conclusion: More studies are needed on this subject. Guidelines should be adjusted according to findings based on empirically sound studies. But opening up for the needs of the parents and their wishes is to be recommended

Liberalisering og likhet : en analyse av den telepolitiske debatten i Norge og Danmark og spenningsforholdet mellom liberalisering og universelle tjenester

Liberalisering og likhet - en analyse av den telepolitiske debatten i Norge og Danmark og spenningsforholdet mellom liberalisering og universelle tjenester Formålet med denne oppgaven er å studere hva som skjer med fordelingspolitiske målsettinger i telesektoren når det innføres et nytt reguleringsregime og konkurransereguleringer erstatter monopolreguleringer. Dette gjør jeg gjennom en analyse av den telepolitiske debatten i Norge og Danmark de siste ara. Utgangspunktet for oppgaven er at informasjon blir stadig viktigere i samfunnet. Dermed blir også kommunikative ressurser, ressurser knytta til den enkeltes muligheter til informasjon og kommunikasjon, viktigere for utøvelse av medborgerskap. Tilgang på teletjenester er en slik ressurs som far større betydning bl.a. fordi sektorer som tele-, IT- og kringkastingssektorene smelter sammen og nye tjenester utvikles. Fordeling av slike kommunikative ressurser og derunder tilgang på teletjenester bør derfor være sentrale spørsmål i et demokrati. Tradisjonelt har da også fordelingshensyn vært en viktig del av telepolitikken. I de fleste land har telesektoren vært stramt regulert. Eksempelvis har Norge hatt et statseid monopol, mens Danmark har kombinert statlige eneretter med regionale konsesjonene monopoler. Gjennom monopolreguleringene har en forsøkt å ivareta visse fordelingshensyn; universelle tjenester. Monopolselskapene har blitt pålagt å sørge for at grunnleggende tjenester blir gjort tilgjengelige for alle. Nå liberaliseres telesektoren i de fleste land, og monopolreguleringer kan ikke lenger være virkemidler for å oppnå universelle tjenester. Hovedproblemstillinga for oppgaven er: Hva skjer med politiske målsettinger om universelle tjenester når det innføres et nytt reguleringsregime og konkurransereguleringer erstatter monopolreguleringer? Denne problemstillinga drøftes gjennom en analyse av den telepolitiske debatten i Norge og Danmark fra 1992 til medio 1996 da begge land hadde vedtatt full liberalisering av telesektoren. Jeg studerer hvordan ulike aktører i debatten; regjeringer, partier og organisasjoner, forholder seg til denne liberaliseringa og hvilke syn de har på universelle tjenester. Til grunn for analysen ligger et normativt perspektiv. Jeg vurderer debatten i forhold til ideelle kriterier for universelle tjenester som jeg utleder fra sentral rettferdighetsteori og demokratiteori. Analysen viser at det oppstår et spenningsforhold mellom liberalisering og universelle tjenester når telemonopolene avvikles. Dette spenningsforholdet kommer til uttrykk gjennom en relativt sterk sammenheng mellom aktørenes standpunkter til liberalisering og deres syn på universelle tjenester. For det første begrunnes motstand mot eller skepsis til liberaliseringa konsekvent ut fra hensynet til universelle tjenester. For det andre er en konflikt om hvilke tjenester som bør gjøres universelt tilgjengelig. For det tredje er det uenighet om hva det innebærer at tjenestene skal gjøres universelt tilgjengelige. Tendensen går i retning av at de sterkeste liberaliseringstilhengerne ønsker å gjøre færre tjenester universelt tilgjengelige og er mer skeptiske til reguleringer for å sikre universell tilgjengelighet enn de mer kritiske aktørene. Sterke liberaliseringstilhengere utøver gjennom debatten et press for et mindre omfattende prinsipp om universelle tjenester enn det jeg argumenterer for som idealet ut fra rettferdighets- og demokratiteori. Allikevel står fordelingshensyn fortsatt sentralt i den vedtatte telepolitikken i de to landa. I hvilken grad liberaliseringa vil innebære så store ulikheter i tilgangen medborgerne har til teletjenester at hensyn til rettferdighet og demokrati settes til side, er det imidlertid for tidlig å si noe om. Liberaliseringa er nylig vedtatt, og de fordelingsmessige konsekvensene av denne kan foreløpig ikke måles

The Impact of Convergence on European Television Policy. Pressure for Change - Forces of Stability.

Over the last decade, questions regarding the implications of digitalization and convergence have dominated European media debates. One aspect of the debate has concerned regulation: to what degree would existing regulations have to be modified in order to accommodate digital production and distribution technologies? In this article we examine the arguments for regulatory change from the mid- and late 1990s and show that the actual changes have not been as far-reaching as predicted. We will argue that this reflects a general pattern in media development whereby the forces of stability and continuity are often underestimated and too much emphasis is placed on factors pointing towards change. The article draws on empirical evidence from the European Union, Britain and the Scandinavian countries Norway and Sweden

Questioning Convergence

Published in: Ambivalence Towards Convergence. Digitalization and Media Change Redaktörer: Tanja Storsul, Dagny Stuedahl Nordicom, 2007, 251 p. - ISBN 978-91-89471-50-4, (Research Anthologies and Monographs