Innovasjon i en globalisert kunnskapsøkonomi

Problemstillingen i denne oppgaven er: ”Hva fremmer innovasjon i virksomheter i en globalisert kunnskapsøkonomi”. Oppgaven er en konseptuel generalisering, der hensikten har vært å skape ansatser til en teori for innovasjon i den globaliserte kunnskapsøkonomien. Vi har argumentert med at det er tre hovedfaktorer som bidrar til å fremme innovasjon i den globaliserte kunnskapsøkonomien. Disse er den interaktive kunde, en førstelinjeorganisering, og en dynamisk kjernekompetanse. Vårt fokus i denne oppgaven har vært rettet mot selve innovasjonsprosessene i virksomhetene. I tillegg til en beskrivelse av disse prosessene har vi også tilnærmet oss disse prosessene gjennom å fokusere på virksomhetsarkitektur. Dette innebærer å betrakte virksomheter som et system der det fokuseres på aktiviteter og samspill mellom komponenter. I et forsøk på å bygge ansatser til en teori for innovasjon i en globalisert kunnskapsøkonomi, har vi bygd et rammeverk av antakelser, proposisjoner og implikasjoner. Den globaliserte kunnskapsøkonomien har gjort verden mindre både i tid og rom, og endringstakten stor, noe som krever en kontinuerlig strøm av nye innovasjoner for å kunne opprettholde en rekke av midlertidige konkurranse fortrinn. Dette bør skje gjennom innovasjonsprosesser som må være knyttet til åpne innovasjonsmodeller som er sirkulære, holistiske og systemiske. Ettersom IT er sentralt innenfor en globalisert kunnskapsøkonomi, fokuserer vi på virksomhetsarkitektur som brobygger mellom IT og de endrede krav til virksomhetens innovasjonsprosesser. Den interaktive kunden, skapt av fremveksten av de sosiale media, vil få en langt mer aktiv involvering innenfor innovasjonsprosessene, også gjennom koplingen til ulike ”communities of creation”. Dette muliggjør både en tilgang til den interaktive kundens behov, men også til ideer og innovasjoner, samt kundens kompetanse i alle deler av innovasjonsprosessen. Her blir påvirkerne og kommunikasjonskanalene til den interaktive kunden, kundens relasjonelle økosystem, sentral. En modellering av virksomhetens prosesser i forhold til den globaliserte kunnskapsøkonomiens nye omgivelser vil kunne bidra til å tydeliggjøre mulighetene og utfordringene i bruken av web 2.0 og de sosiale mediene. Vi argumenterer med at den globaliserte kunnskapsøkonomien krever en førstelinjeorganisering for å kunne kapitalisere på kundenes ideer og kompetanse. En slik organisering øker forståelsen av kundens behov, samtidig som virksomheten bygger tillit og troverdighet hos kundene. Dette gjør førstelinjen til gode ideskapere, samtidig at de får lettere tilgang til kundenes ideer. For å få dette til kreves det at forfremmelse og belønning kanaliseres til førstelinjen, men også at førstelinjen tilføres beslutningsmyndighet, kompetanse, ansvar, service og informasjon. En slik organisering muliggjør også en umiddelbar samskaping med kunden, der både modulære og arkitektoniske innovasjoner kan utvikles. Dette vil kreve informasjons og kommunikasjonssystemer som muliggjør interaksjon og læringssløyfer inn i virksomheten. Virksomheter i den globaliserte kunnskapsøkonomien trenger derfor en teknologisk plattform som gir førstelinjen oversikt over kunde etterspørsel og skaper en kundeprofil som danner grunnlaget som muliggjør reintegreringen av de globale modulene til de modulære og arkitektoniske innovasjonsprosessene. Kompetansebehovet innenfor den nye virkeligheten er helt annerledes enn tidligere, og fremmer bruken av helt nye verktøy designet for at kunder skal kunne delta innenfor åpne innovasjonsprosesser. Men, førstelinjens sosiale og emosjonelle kompetanse vil også få økt betydning. For å unngå at virksomheter går i kompetansefella bør virksomheter i langt sterkere grad fokusere på utviklingen av en dynamisk kjernekompetanse. Dette innebærer en kobling til den interaktive kundens kompetanse, og til globale kompetansenettverk innenfor et dynamisk kompetansesystem. Dette må også gjenspeile seg innenfor virksomhetsarkitekturen, og derigjennom også innebære at det dynamiske kompetansesystemet er godt integrert i den teknologiske plattformen virksomheten har

Tacit knowledge, organizational learning and innovation in organizations

Problem: We don’t know how tacit knowledge, organizational learning and innovation are linked. Research question: What is the relation between tacit knowledge, organizational learning and innovation? Methodology: Conceptual generalizing. Purpose: To create a link between tacit knowledge, organizational learning and innovation. Contribution: 1. The authors develop a typology for tacit knowledge and organizational learning that may help us to understand the interaction between different types of tacit knowledge, organizational learning and innovation. 2. The research of the authors shows that tacit knowledge may be said to have three faces: one conservative that limits the continuous improvement process, a second that guards an organization against imitation, and a third that promotes innovation. 3. The authors develop a theory, i.e., a system of propositions related to how do different types of tacit knowledge and organizational learning influence innovation? Keywords: tacit knowledge, organizational learning, innovation. JEL Classification: M1

Strategic entrepreneurship and intrapreneurial intensity

Problem: the concept of strategic entrepreneurship remains underdeveloped. Research question: how can various aspects of strategic entrepreneurship provide us with more insight into intrapreneurial intensity? Purpose: to shed some light on the concept of strategic entrepreneurship. The aim is to discuss three aspects of strategic entrepreneurship: risk, knowledge processes and value creation. Methodology: conceptual generalization. Findings: 1. A mini-theory is developed on the basis of the insights reached. 2. A development of Kirzner’s concept of hidden knowledge as the foundation for entrepreneurship and innovation in organization

Strategic entrepreneurship and intrapreneurial intensity

Problem: the concept of strategic entrepreneurship remains underdeveloped. Research question: how can various aspects of strategic entrepreneurship provide us with more insight into intrapreneurial intensity? Purpose: to shed some light on the concept of strategic entrepreneurship. The aim is to discuss three aspects of strategic entrepreneurship: risk, knowledge processes and value creation. Methodology: conceptual generalization. Findings: 1. A mini-theory is developed on the basis of the insights reached. 2. A development of Kirzner’s concept of hidden knowledge as the foundation for entrepreneurship and innovation in organization

Evidence-based innovation leadership: creating entrepreneurship and innovation in organizations

This book offers a holistic model for what it calls "innovation leadership," which includes entrepreneurial action,creative energy fields within organizations, high-tech wealth creation, and innovation as a business process

Managing knowledge resources

This article discusses the development of the type of knowledge held to be crucial for creativity and innovation, and which is referred to here as hidden knowledge. The research question investigated is: How can organizations develop hidden knowledge? The first purpose of the article is to bring forth a type of knowledge which can give some foundation for knowledge management and innovation. The second objective is to give some foundation for the HR-department, in order to bring knowledge management theory to practical use. The authors develop five propositions concerning a mini theory for the development of hidden knowledge. A descriptive framework of “knowledging” is also developed at the individual, team and organizational levels, for tacit, implicit, explicit and hidden knowledge, which can be used of the HRdepartment to increase innovation in the organization

Aspects of a knowledge theory for new venture creation: Management, policy and methodological implications

The problem studied is related to new venture creation. The question the authors will examine here is: What are the knowledge conditions for new venture creation? The methodology used is conceptual generalization. The purpose of the paper is to bring new understandings to venture creation. In attempting to answer the research question, the authors hope to make a contribution to a policy for supporting entrepreneurship, both corporate entrepreneurship and independent entrepreneurship. The approach the authors adopt here has its roots in the Austrian School. The area of research is the global knowledge economy of the 21st century. Finding one, in this paper, is that entrepreneurial policy has to take four types of knowledge (explicit, tacit, implicit, hidden) into consideration in order to effectively bring forward new venture creation. Finding two is a mini theory, i.e., a system of propositions for new venture creation. Finding three is a system of methodology developed to bring forward the four knowledge types mentioned in finding one