Reading for pleasure in English as an L2 in Norwegian primary schools: Teachers’ perceptions and practices

This study’s topic is about reading for pleasure in the English subject in 5th to 7th grade in Norwegian primary schools. The thesis aimed to investigate teachers’ perceptions on what reading for pleasure is and their pupils’ L1 and L2 reading practices. Furthermore, it aimed to find which strategies and practices the teachers used in their classroom to engage their pupils to read in English. Little research has been done on reading for pleasure in Norwegian schools, particularly concerning this age group. The study was conducted using semi-structured interviews with five English teachers in upper primary schools in Norway. The results were analysed using the programme Nvivo to code the data according to three main themes identified in the dataset. The themes were (1) the teachers’ perceptions of their school’s reading practices, (2) the teachers’ perceptions of their own and their pupils’ understandings of reading for pleasure, and (3) the teachers’ teaching strategies and practices regarding reading in English. The findings of this study suggested that teachers focus on reading for pleasure to some extent in their classrooms, but due to a lack of resources and allocated time to the English subject, it is difficult to prioritise reading for pleasure to the same extent as can be done in the Norwegian subject. Furthermore, the findings suggested that teachers may need more professional training on the topic in order to become familiar with the activities and strategies that they can use to promote reading for pleasure

Oppfølgende undersøkelse av bløtbunnsfauna og sedimenter i Sandsfjorden i 2022

Prosjektleder Marijana Stenrud BrkljacicBløtbunnsfauna og sedimenter har blitt undersøkt på tre stasjoner utenfor Norsk Stein Jelsa sitt anlegg i Sandsfjorden i 2022. Hensikten med undersøkelsen har vært å se hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker tilstanden for bløtbunnsfauna i resipienten. Økologisk tilstand for bløtbunnsfauna ble klassifisert til «svært god» på alle stasjonene, som var svært artsrike med totalt 98-114 registrerte arter per stasjon. Innholdet av organisk karbon i sedimentet var lavt og samtlige stasjoner ble klassifisert til «svært god» tilstand. Oksygenforholdene i bunnvannet var gode på alle stasjonene på tidspunktet for prøvetaking. Resultatene samsvarer med tidligere bløtbunnsundersøkelser fra 2013 og 2019, og viser at tilstanden er uendret. Det er ingenting som tyder på at bunnsfauna på de undersøkte stasjonene påvirkes negativt av bedriftens deponering av finpartikulært mineralsk materiale i sjøen.Norsk Stein ASpublishedVersio

Overvåking av marin bløtbunnsfauna i Jøssingfjorden, 2023

Prosjektleder: Hilde Cecilie TrannumDet er foretatt en overvåking av bløtbunnsfaunaen i Jøssingfjorden og utenforliggende sjøområder i 2023. Faunaen er undersøkt på fem stasjoner, og alle ble tidligere undersøkt i 2015 og 2018. Bløtbunnsfaunaen er tilstandsklassifisert iht. kravene i vannforskriften. På stasjonen utenfor influensområdet var tilstanden basert på bløtbunnsfaunaen «svært god», mens de øvrige stasjonene fikk «god» tilstand. På de tre stasjonene som har vært mest påvirket av avgang, er tilstanden nå i øvre sjikt av klasse «god». På de to stasjonene inne i fjorden representerer dette en vesentlig økning i tilstandsverdien. Redusert tetthet av opportunistiske og forurensningstolerante arter gjennom perioden 2015-2023 spiller positivt inn her. Forbedringen knyttes til en vedvarende restitusjon etter tidligere sjødeponering og tiltak for å redusere påvirkningen av de nåværende utslippene til fjorden.Titania A/SpublishedVersio

Undersøkelser i kystvann i Østfold 2016 - Hunnebotn og Vauerkilen

Formålet med undersøkelsen er å beskrive den økologiske tilstanden i vannforekomstene Hunnebotn og Vauerkilen basert på de biologiske kvalitetselementene ålegras og bløtbunnsfauna. Undersøkelsen ble gjennomført 5. og 6. september 2016. I Hunnebotn ble det observert lite ålegras og mye begroing i selve pollen, og i Talbergsundet vokste det tett ålegras, men i et smalt belte. I Vauerkilen vurderes ålegrasforekomsten til å være i god tilstand, med høyt og tett ålegras. Nedre voksedyp ble målt til 4,5 m. Den økologiske tilstanden for bløtbunnsfauna var «svært dårlig» på begge stasjonene i Hunnebotn og på den innerste stasjonen i Vauerkilen. Faunaen var artsfattig og det ble kun registrert noen få individer. De to øvrige stasjonene i Vauerkilen hadde en noe mer artsrik fauna med 10-14 registrerte arter, hvorav en del var typiske brakkvannsarter som tåler lav salinitet. Tilstanden ble klassifisert til «moderat» og «dårlig». Innholdet av organisk karbon i sedimentet var svært høyt både i Hunnebotn og Vauerkilen, og tilstanden ble klassifisert til «dårlig» og «svært dårlig» for organisk innhold. Sedimentet luktet av H2S og var på noen stasjoner nesten helt svart.Fylkesmannen i ØstfoldpublishedVersio

Miljøtilstand i Grandefjæra ved Ørland flystasjon, 2021

Prosjektleder Hilde Cecilie TrannumDet er utført en undersøkelse av miljøtilstanden i Grandefjæra ved Ørland flystasjon i forbindelse med avrenning fra flyplassen. Undersøkelsen var rettet både mot dagens utslipp av avisningskjemikalier samt utfasede kjemikalier (perfluorerte alkylforbindelser, PFAS) brukt i brannskum. Makroalgestasjonene viste minst «god» tilstand, samt indikasjoner på forbedring siden 2017. Bløtbunnsstasjonene kunne ikke klassifiseres, men syntes ikke å være nevneverdig påvirket av utslippet. Derimot ble det påvist perfluoroktylsulfonat (PFOS) i alle tre sedimentprøvene fra Grandefjæra, men ikke fra Innstrandfjæra. Det ble påvist fire ulike PFAS-forbindelser i strandsnegl på stasjonen nedenfor utløpet av Leirbekken. Det var videre høyere konsentrasjon av PFOS i strandsnegl fra denne stasjonen sammenliknet med de andre undersøkte stasjonene, men samtidig var konsentrasjonen halvert i forhold til i 2017. For de tre andre stasjonene var det høyere konsentrasjon av PFOS i strandsnegl i 2021 enn i 2017. Tilførselen av PFAS-forbindelser synes derfor å ha økt totalt sett. To av stasjonene i Grandefjæra oppnådde ikke «god» kjemisk tilstand på grunn av forhøyet konsentrasjon av PFOS. Dette bør følges opp i videre overvåking.publishedVersio

"Hanging gardens" - comparing fauna communities in kelp farms and wild kelp forests

A growing need for food is causing increased interest for seaweed farming globally. This requires knowledge of the industry’s effects on the marine environment. We therefore aimed to explore the communities hosted by a kelp farm compared to that of wild kelp forests. The study was performed in mid-western Norway. Kelp associated fauna were collected from farmed kelp (Saccharina latissima and Alaria esculenta), in wild kelp forests (S. latissima, A. esculenta and Laminaria hyperborea), and from fauna traps in the water column. The study showed that the kelp farm had lower taxa abundance and richness and a lower biodiversity than the wild kelp forests. Nonetheless, the farmed kelp hosted many associated species, with communities different from what was found on ropes without kelp (i.e., in the water column). The fauna communities among the farmed kelp were more similar to what was found in the wild L. hyperborea kelp forest than to its wild counterparts. The difference between the fauna communities of ‘old’ and ‘young’ farmed kelp (grown for 3 and 7 months, respectively) was not significant, but the fauna was dominated by the isopod species Idotea pelagica in the young forest and by amphipods, mainly belonging to the genus Caprella, in the older. The study contributes to our knowledge of kelp farms’ ecological role in the marine environment, which is of importance for today’s management as well as for ensuring a sustainable future development of the kelp farming industry.publishedVersio

Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur

Denne rapporten diskuterer og komme med forslag variabler for å fastsette økologisk kvalitet for de marine naturtypene og naturenhetene presentert i Bekkby m.fl. (2021). Alternative variabler, standardiserte kriterier og terskelverdier for tilstand og naturmangfold har blitt diskutert, og definert der dette har vært mulig. Hensikten med å fastsette lokalitetskvalitet i forbindelse med kartlegging er å få frem forskjeller i økologiske kvaliteter mellom ulike lokaliteter av samme naturenhet.publishedVersio

Overvåking av Ytre Oslofjord 2019-2023 - Årsrapport 2021

Prosjektleder: Mats WaldayJordbruk var største enkeltkilde for tilførsler av menneskeskapt fosfor og nitrogen i 2020. Avløpsrenseanlegg bidro med ca. 25%, med en svak økning i nitrogentilførseler. Glomma har klart størst tilførsel av næringsstoffer til fjorden. Syv stasjoner i fjorden får god tilstand for vann- massene, mens 11 får moderat tilstand. Hovedsakelig dårlige oksygenforhold og høye verdier av næringssalter som trekker ned tilstanden. Løst organisk stoff forklarer mer av variabiliteten i siktdypet enn klorofyll-ɑ, men med store forskjeller mellom stasjoner. Fjorden var uvanlig mørk senhøsten 2021 på grunn av mye organisk stoff. November 2021 var det en stor oppblomstring av den grønne fureflagellaten cf. Lepidodinium chlorophorum, som ga grønt vann i indre fjord. Resultatet fra strandsoneundersøkelsene fordeler stasjonene i tre grupper, hvor stasjon G10 og G21 skiller seg ut. G10 ligger nær utløpet av Numedalslågen, mens G21 ligger sørvest for utløpet til Glomma - sannsynlig at ferskvann og næringstilførsel fra disse medfører stor forekomst av blågrønn- og kiselalger og lavt artsantall. Undersøkelsene av nedre voksegrense for makroalger indikerer at stasjoner i beskyttede områder oppnår dårligere tilstand for nedre voksegrense. Bløtbunnundersøkelsene på tre stasjoner i Glommaestuaret i 2021 tyder på at fauna er negativt påvirket utover det man forventer fra de naturlige elvetilførslene.Fagrådet for Ytre OslofjordpublishedVersio

Feltbasert kunnskap, metodikk og kriterier for økologisk kvalitet til et utvalg av marine naturtyper

Prosjektleder/Hovedforfatter Eli RindeVi kommer her med innspill til utvikling av metodikk og kriterier for kartlegging og fastsettelse av økologisk kvalitet til et utvalg av marine naturtyper basert på feltundersøkelser. De utvalgte naturtypene er ålegrasenger, sukkertareskog, muslingbunner (både blåskjellbunner og flatøstersbanker), helofytt-saltvannssumper og ruglbunner. Undersøkelsene av ålegrasenger og sukkertareskog hadde fokus på å identifisere eventuelle sesongvariasjoner i egenskaper knyttet til naturmangfold og tilstand. For alle naturtypene har vi basert på feltundersøkelsene og tidligere verdikriterier for naturmangfold, vurdert hvilke egenskaper som egner seg som primær- og sekundærvariabler for naturmangfold og tilstand. Ruglbunner ble undersøkt ved Vega (Nordland), og de øvrige naturtypene hovedsakelig i Oslofjorden. Blåskjellbanker ble undersøkte både i Oslofjorden, Sør-Norge og ved Vega.publishedVersio

Tiltaksrettet overvåking av Hemnefjorden i henhold tilvannforskriften.Overvåking for Wacker Chemicals Norway AS

NIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Hemnefjorden for Wacker Chemicals Norway AS. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer bedriften har utslipp av til vannforekomsten. Bedriften har et eget deponi, Lagunen, for deponering av inert industriavfall. Det ble tatt prøver av bunnsedimenter og blåskjell for å kartlegge eventuell forurensning av PAH, olje og tungmetaller i vannforekomsten. Bedriften har utslipp av suspendert stoff, og derfor ble det gjort undersøkelse av bunnfauna i programmet. Sedimentene var ikke forurenset av tungmetaller, men hadde forhøyede konsentrasjoner av PAH-forbindelser. Det var overskridelser av grenseverdier for EUs prioriterte miljøgifter på tre av sedimentstasjonene. Overskridelsene var for PAH-forbindelsene naftalen, fluoranten, benzo(b)fluoranten, benzo(a)pyren, indeno(1,2,3-cd)pyren og benzo(g,h,i)perylen. Tre av sedimentstasjonene klassifiseres derfor til å være i ikke god kjemisk tilstand. Det var også overskridelser av grenseverdier for vannregionspesifikke stoffer på de samme tre sedimentstasjonene. Det var overskridelser av grenseverdier for pyren, benzo(a)antracen, krysen, dibenzo(a,h)antracen og PAH16. Tre sedimentstasjoner var derfor i ikke god tilstand for vannregionspesifikke stoffer. Overskridelsene for EUs prioriterte miljøgifter og vannregionspesifikke stoffer var på to av sedimentstasjonene utenfor deponiområdet og én stasjon noe vekk fra bedriften, innover i fjorden. Det var ingen høye konsentrasjoner av metaller eller PAH-forbindelser i prøvene av blåskjell. Bunnfauna ble undersøkt på tre stasjoner, og viste at stasjonene var i god- og svært god økologisk tilstand