Immune-escape mutations and stop-codons in HBsAg develop in a large proportion of patients with chronic HBV infection exposed to anti-HBV drugs in Europe

Background: HBsAg immune-escape mutations can favor HBV-transmission also in vaccinated individuals, promote immunosuppression-driven HBV-reactivation, and increase fitness of drug-resistant strains. Stop-codons can enhance HBV oncogenic-properties. Furthermore, as a consequence of the overlapping structure of HBV genome, some immune-escape mutations or stop-codons in HBsAg can derive from drug-resistance mutations in RT. This study is aimed at gaining insight in prevalence and characteristics of immune-associated escape mutations, and stop-codons in HBsAg in chronically HBV-infected patients experiencing nucleos(t)ide analogues (NA) in Europe. Methods: This study analyzed 828 chronically HBV-infected European patients exposed to ≥ 1 NA, with detectable HBV-DNA and with an available HBsAg-sequence. The immune-associated escape mutations and the NA-induced immune-escape mutations sI195M, sI196S, and sE164D (resulting from drug-resistance mutation rtM204 V, rtM204I, and rtV173L) were retrieved from literature and examined. Mutations were defined as an aminoacid substitution with respect to a genotype A or D reference sequence. Results: At least one immune-associated escape mutation was detected in 22.1% of patients with rising temporal-trend. By multivariable-analysis, genotype-D correlated with higher selection of ≥ 1 immune-associated escape mutation (OR[95%CI]:2.20[1.32-3.67], P = 0.002). In genotype-D, the presence of ≥ 1 immune-associated escape mutations was significantly higher in drug-exposed patients with drug-resistant strains than with wild-type virus (29.5% vs 20.3% P = 0.012). Result confirmed by ana

Geographical and temporal distribution of SARS-CoV-2 clades in the WHO European Region, January to June 2020

We show the distribution of severe acute respiratory syndrome coronavirus-2 (SARS-CoV-2) genetic clades over time and between countries and outline potential genomic surveillance objectives. We applied three genomic nomenclature systems to all sequence data from the World Health Organization European Region available until 10 July 2020. We highlight the importance of real-time sequencing and data dissemination in a pandemic situation, compare the nomenclatures and lay a foundation for future European genomic surveillance of SARS-CoV-2

Kulturlag. Kaupang, 1027/12, Larvik kommune, Vestfold.

I denne rapporten foreligger resultatene fra den arkeologiske undersøkelsen foretatt på Kaupang, 1027/12, Larvik kommune, Vestfold. To profilvegger i dreneringsgrøfter rundt et tilbygg til bolighus ble undersøkt. Fra jordmassene i grøftene ble det bl.a. gjort funn av to perler, slagg, flintavslag og nagle/spiker av jern

Bosetningsspor. Gjømle, 16/1, (Skjevika) 4,20 og Augland Vestre, 18/23, Grimstad kommune, Aust-Agder.

Bosetningsspor, kokegroper, ildsteder, stoplehull, veggrille, eldre jernalder

Kulturlag/gårdshaug. Fusk Nordre, 44/1, Askim kommune, Østfold.

I denne rapporten foreligger resultatene fra den arkeologiske utgravningen foretatt på Fusk Nordre, 44/1, Askim kommune, Østfold, i perioden 15.–26. januar, og dokumentasjon av sjakteprofiler 25. mai, 13. juni og 3. august 2001. Et kulturlag bestående av flere sjikt fra middelalder og etterreformatorisk tid ble undersøkt inne i stua i våningshuset og langs husets yttervegger. Kulturlaget har en utbredelse på ca. 375 m2. I underkant av ¼ av laget ble undersøkt. Laget representerer flere deponeringer av avfall over en periode på ca. 400 år. To 14C-dateringer fra bunn av laget viser at de eldste massene ble deponert på slutten av 1200-tallet. Kulturlaget ligger på dagens gårdstun, delvis under nåværende våningshus som ble bygget på 1700-tallet. Ut fra disse forholdene er det nærliggende å tolke kulturlaget på Fusk som del av en gårdshaug. Prosjektleder: Kathrine Stene

Grav fra vikingtid. Grimsdalen statsallmenning, 86/1, Dovre kommune, Oppland.

I 2011 ble det gravd opp en øks av jern fra vikingtid, ved vegen opp til Mesætre, Grimsdalen. Øksa var påvist ved metallsøker, og det ble opplyst av finneren at det trolig lå flere gjenstander av metall ved funnstedet for øksa fordi det ble gjort flere utslag med metallsøkeren. Kulturhistorisk museum gjennomførte derfor en sikringsgravning ved funnstedet i tidsrommet 2.–6. september 2013. Utgravningen avdekket et gravfunn fra vikingtid, trolig fra tida rundt AD 900. Det dreier seg om en branngrav/kremasjon der brente bein, gjenstander og kull fra likbålet har vært lagt utover et ca. 0,8 x 1,5 m horisontalt lag, et såkalt brannflak. Det kan se ut som brannflaket har vært anlagt direkte på bakken, med ingen synlige markering over, slik at grava må karakteriseres som en flatmarksgrav. Ut fra den osteologiske analysen ble det påvist to individer, et voksent individ og et barn, der det er sannsynlig at barnet har vært mellom 7–14 år gammelt. Ingen av individene kunne kjønnsbestemmes. I tillegg til beina som kunne indentifiseres til mennesker ble det påvist bein som kunne bestemmes til dyr. Bare en dyreart, hund, kunne identifiseres. En mindre mengde av beina tilhører artsgruppene «mellomstort pattedyr» og «dyr». I brannflaket ble det funnet et sverd, 11 pilspisser, en ringnål, en beltespenne, et ildstål, en kniv, et beslag, et bryne og små dekorerte fragmenter av bein/gevir. Ut fra gjenstandsfunnene dreier det seg om en våpengrav, og tradisjonelt ansees våpengraver som mannsgraver. Det er derfor sannsynlig at det voksne individet har vært en mann. Øksa som ble funnet i 2011 lå nesten 1 m fra brannflaket, og har vært nedgravd i undergrunnen. Det er derfor usikkert om den tilhører selve grava. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen