Liposomes - Human phagocytes interplay in whole blood: effect of liposome design

Nanomedicine holds immense potential for therapeutic manipulation of phagocytic immune cells. However, in vitro studies often fail to accurately translate to the complex in vivo environment. To address this gap, we employed an ex vivo human whole-blood assay to evaluate liposome interactions with immune cells. We systematically varied liposome size, PEG-surface densities and sphingomyelin and ganglioside content. We observed differential uptake patterns of the assessed liposomes by neutrophils and monocytes, emphasizing the importance of liposome design. Interestingly, our results aligned closely with published in vivo observations in mice and patients. Moreover, liposome exposure induced changes in cytokine release and cellular responses, highlighting the potential modulation of immune system. Our study highlights the utility of human whole-blood models in assessing nanoparticle-immune cell interactions and provides insights into liposome design for modulating immune responses

Klorbehandling i øvre Driva 2023 – Supplerende tiltak i hovedelv og utvalgte sidevassdrag oppstrøms fiskesperra i Driva

Prosjekleder: Anders Gjørwad HagenI august 2023 mottok gruppen «Gyroklor» en bestilling på klorbehandling i øvre deler av Driva som skulle gjennomføres i løpet av september 2023. I henhold til bestillingen var formålet med denne behandlingen «(…) å redusere smittetrykket i Driva etter påvising av laks (Salmo salar) og Gyrodactylus salaris på oversiden av fiskesperra, så langt det er praktisk mulig». Den reelle behandlingsstrekningen ble ut fra dette definert med nederste doseringsstasjon ved Vikabrua og øvre doseringspunkt ovenfor Mågålaupet. I tillegg ble det dosert kloramin i sideelvene Vinstra og Ålma for å håndtere fortynningseffekten fra disse. Behandlingsperioden var på seks dager. I løpet av denne perioden var målsettingen å oppnå minimum 90 mikrogramdøgn aktivt klor i alle behandlede vannveier. Det ble gjort jevnlige målinger for å følge opp effekten av alle doseringspunkter. Det ble også gjort undersøkelser for å påvise hvor langt behandlingseffekten strakk seg fra nederste doseringspunkt. Analysene viste at det ble oppnådd en samlet behandlingseffekt på mer enn 90 mikrogramdøgn ved alle prøvepunkter. Sannsynligheten for at det skal ha overlevd G. salaris i behandlingsområdet er ansett som svært liten, og behandlingen var vellykket.Veterinærinstituttet i TrondheimpublishedVersio

Klorbehandling i Driva og Litldalselva 2023 – Andre behandlingsår

Prosjektleder: Anders Gjørwad HagenI august 2023 ble den andre av to kjemiske behandlinger gjennomført mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Drivaregionen. I de to elvene Driva og Litldalselva ble kloramin brukt som hovedkjemikalium. Klorbehandlingene ble gjennomført av et samarbeid mellom NIVA og NINA i henhold til kontrakt med Veterinærinstituttet som overordnet oppdragsgiver. I denne rapporten oppsummeres metodikk og resultater fra klorbehandlingen. Det ble gjort jevnlige målinger for å følge opp effekten av alle små og store doseringspunkter. I hovedelva viste analyse av disse prøvene at det generelt ble oppnådd en samlet behandlingseffekt på mer enn 90 mikrogramdøgn for alle stasjoner. I sidebekkene var det én av 188 stasjoner som ikke nådde målet på 90 mikrogramdøgn. Sannsynligheten for at det skal ha overlevd G. salaris i dette området høyt oppe i Litldalselva er imidlertid ansett som svært liten. Basert på funn fra behandlingen i 2022 ble behandlingen i 2023 utvidet, og dedikert personell ble allokert til å gjennomføre kritiske undersøkelser. Ved 34 punkter ble det gjort ett eller flere tiltak for å bedre behandlingen, og hvor det også ble gjort flere undersøkelser i etterkant for å vurdere effekten av tiltaket. Behandlingen var totalt sett vellykket, særlig gitt de vannføringsmessige utfordringene i forbindelse med ekstremværet «Hans».Veterinærinstituttet i TrondheimpublishedVersio

Significance of the parkin and PINK1 gene in Jordanian families with incidences of young-onset and juvenile parkinsonism

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Parkinson's disease is a progressive neurodegenerative disorder, where most cases are sporadic with a late onset. In rare incidences familial forms of early-onset parkinsonism occur, and when recessively inherited, cases are often explained by mutations in either the <it>parkin </it>(PARK2) or <it>PINK1 </it>(PARK6) gene or on exceptional occasions the <it>DJ-1 </it>(PARK7) or <it>ATP13A2 </it>(PARK9) gene. Recessively inherited deletions/duplications and point mutations in the <it>parkin </it>gene are the most common cause of early-onset parkinsonism known so far, but in an increasing number of studies, genetic variations in the serine/threonine kinase domain of the <it>PINK1 </it>gene are found to explain early-onset parkinsonism.</p> <p>Methods</p> <p>In this study all families were from a population with a high incidence of consanguinity. We investigated 11 consanguineous families comprising 17 affected with recessively inherited young-onset parkinsonism for mutations both in the <it>parkin </it>and <it>PINK1 </it>gene. Exons and flanking regions were sequenced, and segregation patterns of genetic variation were assessed in members of the respective families. An exon dosage analysis was performed for all exons in both genes.</p> <p>Results</p> <p>In the <it>parkin </it>gene, a three generation family was identified with an exon 4 deletion segregating with disease. Both affected were homozygous for the deletion that segregated on a haplotype that spanned the gene in a haplotype segregation analysis that was performed using additional markers. Exon dosage analysis confirmed the recessive pattern of inheritance with heterozygous deletions segregating in healthy family members. In the <it>PINK1 </it>gene we identified two novel putative pathogenic substitutions, P416R and S419P, located in a conserved motif of the serine/threonine kinase domain. Both substitutions segregated with disease in agreement with a recessive pattern of inheritance within respective families and both were present as homozygous in two affected each. We also discuss common polymorphisms in the two genes found to be co-segregating within families.</p> <p>Conclusion</p> <p>Our results further extend on the involvement of <it>PINK1 </it>mutations in recessive early-onset parkinsonism with clinical features similar to carriers of <it>parkin </it>mutations.</p

Kunst og folkeopplysning: Gruppe 66s utstilling Samliv (1977) og den aktivistiske kunsten.

I januar 1977 åpnet det en nyskapende utstilling på Bergen Kunstforening. Medlemmer fra den Bergensbaserte, aktivistiske kunstnerbevegelsen Gruppe 66 hadde i to år samarbeidet med kunststudenter, medisinstudenter og helse- og sosialarbeidere og sammen skapt utstillingen Samliv. Samliv var et tverrfaglig prosjekt som ønsket å undersøke om opplysning rundt det norske seksuallivet- og helse kunne formidles gjennom kunstnerisk prosess, strategier og verk. Seks tematisk overordnede avdelinger, bestående av Abort, Kjønnssykdommer, Sterilisering, P-piller og spiral, Kondom og pessar og Samlivs egne temaverk ble visualisert gjennom blant annet tekstilverk, skulptur, installasjon, maleri og grafikk. Gjennom problemstillingen: På hvilke måter føyer Samliv seg inn i tradisjonen rundt aktivistiske kunsttradisjoner? tar avhandlingen for seg Samliv gjennom en historisk undersøkelse av Gruppe 66, tidsrommet og aktuelle strømninger i kunsten og samfunnet, ved bruk av verk- og utstillingsanalyse. Avhandlingen gir først en oversikt over aktivistiske strømninger i kunsthistorien og Gruppe 66s egen historie, før den undersøker Samlivs hovedtemaer. Avhandlingen baserer seg på dokumentasjon fra Bergen Kunsthall, Riksarkivet og KODE Bergen, og inkluderer blant annet originalverk, debattbøker, fotografier, plansjer fra Samliv, samt et dybdeintervju med Gruppe 66-medlem og Samliv-initiativtager Elsebet Rahlff. Undersøkelsens resultater viser at Gruppe 66 tok i bruk flere aktivistiske strategier og utstillingens utførelse favnet over flere aktivistiske temaer, blant annet feministiske kampsaker og skandinavisk Situasjonisme. Samliv inkluderte også bruk av kollektivitet, performativitet, pedagogikk, samhandling med publikum, dialogbaserte verk og anvendelse av sosialpolitiske temaer i kunsten

Dealing with the devil: An ethnographic study of human-animal relations and the making of the wild and the domestic.

In this thesis I will take a dip into the world of multi-species ethnography, and through this explore the relations between humans and Tasmanian devils in captivity. Tasmanian devils are at risk of becoming extinct, due to habitat loss, road kill accidents, but most importantly due to a deadly disease called Devil Facial Tumor Disease. To preserve the Tasmanian devils as a "wild" species in captivity there have been enacted practices by animal keepers and volunteers resembling those of domestication, which leads to new ways of interaction with and perception of this species. Based on a five-month fieldwork in Tasmania in 2015, my ethnography is centered around two conservation parks for Tasmanian devils that are partaking in the national breeding program and conservation work of marsupial carnivores. First, through ethnographic descriptions and with a performative approach I will show how different devils are “created” through practices of interaction, and how a performance of the wild coexists alongside the domestic practices in the captive devil population. I have looked at specific breeding practices and how practices of feeding, breeding and confinement entangles human and devil lives. I have also explored different ways of enacting care, from close and embodied by animal keepers, to emotional and imagined by tourists, and how different animals make the keepers and volunteers into different types of caregivers. By focusing on the nexus of practices that go into Tasmanian devil conservation, my aim is to use empirical descriptions to argue for networks of relations in a process of becoming and the world in the making, in that the world is not fixed, but is made through human and non-human practices

Hydraulic Scale Modeling of Sediments for Pressurized Sand Traps

I senere år har flere norske vannkraftverk opplevd driftsproblemer på grunn av sedimenter i turbinvannet. Dette kan føre til redusert virkningsgrad på turbin og dermed økonomiske tap. Et forskningsprosjekt på sandfang har blitt startet for å løse dette problemet. I Norge er sandfang normalt plassert oppstrøms trykksjakta med det formål å la sedimenter bunnfelle, og dermed redusere middelpartikkelstørrelsen og den totale sedimentmengden i turbinvannet. Alle sandfang fungerer imidlertid ikke optimalt og denne oppgaven er en del av et større forsknings-prosjekt som går på å optimalisere utformingen til norske sandfang. I denne oppgaven var målet å foreslå hvilke modellsedimenter som skulle brukes til fremtidig fysisk modellering av trykksatte sandfang. For å kunne bestemme dette, ble det gjennomført et litteraturstudie som beskriver tidligere forskning rundt temaene hydraulisk modellering, skalering av sedimenttransport og -erosjon, og trykksatte sandfang. Dette ble etterfulgt av generell teori om hydraulikk, likhet og dimensjonsanalyse. Den teoretiske delen av avhandlingen legger grunnlaget for en bedre forståelse av skaleringen og mekanikken bak sedimenttransport i tunneler og sandfang. En felttur ble organisert til Sandfang 3, som er en del av Tonstad kraftverk (960 MW) i Norge og det sandfanget som er i fokus. Denne turen ble lagt til den årlige tømmingen av sandfanget. En rekke sedimentprøver ble tatt fra sandfanget og analysert på vassdragslaboratoriet ved NTNU. De resulterende kornfordelingskurvene la noe av grunnlaget for å bestemme hvilke modellsedimenter som skulle testes i en eksperimentell renne før ferdigstillelsen av sandfang-modellen. Tre forskjellige modellsedimenter som var tilgjengelige i laboratoriet ble valgt til testing. Dette var (i) sand, (ii) karbonatstein og (iii) PMMA. Modellsedimentene hadde forskjellige egenskaper og oppførte seg derfor forskjellig fra hverandre i modellen. En spørreundersøkelse utført viste at sand ofte er det foretrukne modellsedimentet for hydrauliske modeller på grunn av dets like egenskaper til naturlige sedimenter. Ved testing av sanden i modellen med en hastighet som tilsvarer prototypen, oppsto bølgeslagslinjer på bunnen langs hele lengden av modellen. Karbonatsteinen hadde samme tetthet som sanden, men større partikler og deponerte derfor kun i den oppstrøms delen av sandfanget. PMMA var det eneste lettvekts modellerings-materiale og representerte de minste fraksjonene av prototype sedimenter som ble gjenskapt i modellen. Dette materialet gav det deponeringsmønsteret i modellen mest lik prototypen og er sammen med sand, anbefalt for videre bruk i modellering av trykksatte sandfang

En av mine elever skal snart dø - : forberedende sorgarbeid i en klasse

Denne hovedfagsoppgaven handler om hvordan et utvalg lærere opplever og erfarer forberedende sorgarbeid i klasser. Relevant teori og tidligere forskning om sorg, mestring og sosial støtte blir presentert og benyttet som redskap i forhold til innhenting og analyse av innhentet empiri. Undersøkelsen har en fenomenologisk forståelsesramme, og informasjonen er innhentet ved hjelp av kvalitative forskningsintervjuer med seks lærere, i tillegg til et gruppeintervju med tre fagpersoner. Bearbeidingen og analysen av datamaterialet bestod av flere trinn, av fortolkning på mange nivåer, som ledet til tematiske presentasjoner av resultater i oppsummerende tabeller. Deretter ble det empiriske materialet i disse tabellene sortert og fortolket på bakgrunn av utvalgte teoretiske begreper. Analysen av empirien avdekker at lærere opplever elevenes sykdomsperiode som en belastende og stressende tid. De kjenner alle på at de har behov for støtte av ulikt slag for å makte en slitsom skolehverdag. Det at de får støtte fra sentrale personer i nettverket sitt, gjør at de makter å gjennomleve den forberedende sorgprosessen. Det kom tydelig frem at relevant støtte fra personer som lærerne var nært knyttet til i nettverket, på områder de selv syntes de trengte støtte i forhold til, fungerte medierende med hensyn til å utløse hensiktsmessige, personlige mestringsstrategier hos dem. Det å ha et støttende nettverk, som bidro til å forløse hensiktsmessige måter å arbeide på for pedagogene i sykdomsperioden, førte til at de i ettertid maktet å se at de hadde gått styrket ut av den vanskelige perioden. Dette medførte at de i ettertid syntes de kunne bidra med erfaringsbaserte råd til andre lærere som vil komme til å havne i en tilsvarende situasjon i framtida