Developing child-friendly cities: Young children’s participation in urban planning

This article is based on a collaborative project between a municipality and a research team, aiming to investigate participatory methods that promote young children’s interest and participation in, and access to express their views in connection with, urban planning processes. The research question was: What characterizes a child-friendly city for young children and their families? The article is framed within the perspective of children’s rights, affordance and child-friendly outdoor environments. The project has employed multiple research methods. The participants were children (aged 3-6) and parents from three early childhood education and care institutions. The children (n=16) participated in guided tours, field conversations, drawing and constructive play using Lego. The parents (n=14) participated by identifying the locations that they preferred to frequent with their children, and a structured survey was used to identify what the parents liked and disliked about the places they identified. Our findings indicate that there are four important features that characterise a child-friendly city: 1) The availability of ‘green lungs’, 2) Creative and challenging play opportunities, 3) Places for the whole family, and 4) Safe playgrounds and walking routes. We discuss how better knowledge of what characterizes a child-friendly city can contribute to planning processes

Fysioterapeuters syn på barn: En diskursiv tekstanalyse om hvilke kunnskaper og sannheter som styrer fysioterapeutens arbeid med barn

Denne masteroppgaven har sett på tekster skrevet av fysioterapeuter som jobber med barn. Formålet med oppgaven er å undersøke hvilke bilder av barn, som fremkommer gjennom de tekstlige beskrivelsene av fysioterapeuters oppfølging av barn. Hovedspørsmålene er: hvilke kunnskaper og sannheter disse bildene bygger på, og mulige konsekvenser fysioterapeuters syn på barn, kan ha for de barn som de følger opp? Den teoretiske forankringen i oppgaven ligger innenfor sosialkonstruktivismen. Fysioterapeuters kunnskap blir i dette perspektivet sett på som sosialt konstruert. Det er valgt en kvalitativ tilnærming med diskursiv tekstanalyse inspirert av Laclau og Mouffes teorier. Gjennom nærlesing av fysioterapi fagbladet Barnestafetten, er ulike diskursive syn på barn lest frem. Diskursene er også sett i lys av Foucaults governmentality begrep. Resultatene viser at barn både med og uten funksjonsvansker blir knyttes til et bilde om at foreldre har et ansvar på å følge opp barnets bevegelsesutvikling. Dette ansvaret er knyttet opp til en kunnskapsdiskurs om at barn har et potensiale som de må få hjelp til ta ut, og at det ligger en potensiell patologisk risiko hvis foreldrene ikke følger opp fysioterapeuters anbefalinger. Barn uten funksjonsvansker blir samtidig beskrevet med en egen driv til å utvikle seg i eget tempo, mens barn med funksjonsvansker er fremstilt i et bilde på at de trenger funksjonelle, spesifikke treningsmål som de finner betydningsfulle for å utvikle seg. Fysioterapeuter jobber for å gjøre foreldre til eksperter på egne barn, men samtidig regulerer de foreldrenes handlinger, og dermed også barnas hverdag gjennom veiledning, kurs, informasjonsmateriell og kartlegginger. I diskusjonen stiller jeg spørsmål ved om denne kunnskapsformidlingen også kan bidra til å gjøre foreldrene mer avhengige av fysioterapeuten gjennom de bilder av barn som fysioterapeuter formidler

«Jeg ble langt mer skjerpet» – erfaringer med digitalt samarbeid om undervisningspraksis

I denne artikkelen presenteres en studie som undersøker hvordan et kollegialt samarbeidsprosjekt formes og påvirkes av digital teknologi. Studien er et selvstudium gjort av fire lærerutdannere i barnehagelærerutdanningen fra tre forskjellige campuser, som samarbeidet digitalt om å utvikle egen undervisningspraksis. I studien ble erfaringene våre fra det digitale samarbeidet samlet i individuelle refleksjonslogger. Loggene ble analysert med tematisk analyse. Resultatene viser at de digitale plattformene ga en annen og en tettere tilgang til felles tekst som medførte at samskriving i sanntid fordret til refleksjoner, erfaringsdeling og faglige diskusjoner. Gjennom det digitale samarbeidet opplevde deltakerne at den digitale kompetansen deres ble utviklet, selv om digital kompetanse ikke var fokuset for utviklingsprosjektet. Arbeidsformen opplevdes fleksibel, men det var behov for jevnlige nettmøter for å opprettholde motivasjon og fremdrift. Konklusjonen er at kollegialt digitalt samarbeid kan bidra til utvikling av egen undervisnings- og forskningskompetanse og digital kompetanse samt styrke samarbeid uavhengig av geografi. For å stimulere til slikt samarbeid må utdanningsinstitusjoner prioritere og legge til rette for kollegialt utviklingsarbeid gjennom ressurstildeling og gode støttefunksjoner

Å styrke fysisk aktiv lek i barnehagen – evaluering av et intervensjonsdesign basert på en høy grad av personaldeltagelse

Strukturerte intervensjonsprogrammer som implementeres i barnehager er ofte ikke tilpasset barnehagenes ulike kontekster og kompleksitet. Denne studien drøfter muligheter og barrierer i et intervensjonsdesign der personalgruppene er aktivt deltagende i å uforme og gjennomføre intervensjonens innhold. I prosjektet Barn i bevegelse var målet å forbedre betingelsene for barns fysisk aktive lek i barnehagen. Personalet bestemte mål og innhold for intervensjonen i deres institusjoner innenfor rammer gitt av forskerne, og personalet ble bedt om å dokumentere planlagte aktiviteter samt jevnlig dele og reflektere over praksiserfaringene sammen. Prosjektgruppen møtte personalet fem ganger under intervensjonen for kunnskapsdeling, gruppediskusjoner og idéforslag på praktiske aktiviteter. Studien er forankret i aktivitetsteori og bygger på data fra seks intervensjonsbarnehager. Evalueringen av intervensjonsdesignet ble gjennomført ved hjelp av spørreskjema. Faktorer som synes å ha betydning for en suksessfull implementering var inkludering av hele personalgruppen, personalets (med-)eierskap av prosjektet og formidling av praktiske ideer. Barnehagene benytter seg i større grad av en muntlig enn en skriftlig refleksjonskultur. Implementering av en skriftlig refleksjonspraksis var vanskelig å gjennomføre, både på grunn av tidspress og at intervensjonen ikke tilpasset dette godt nok til praksisfeltets kultur

Children’s physical activity level and sedentary behaviour in Norwegian early childhood education and care: effects of a staff-led cluster-randomised controlled trial

Background: A growing body of evidence suggest that the children’s physical activity (PA) level in early childhood education and care (ECEC) settings are insufficient. Since most children attend ECEC settings for many hours on most days of the week, and these institutions reach children across the socioeconomic spectrum, the ECEC settings may serve as an ideal avenue for increasing physical activity level, reduce sedentary time and enhance the overall health of young children. This paper investigates the effectiveness of the “Active Kindergarten – Active Children” study to increase children’s PA level and reduce sedentary time within the ECEC setting. Methods: Accelerometers were used to asses PA and sedentary time. A total of 116 three to four-year olds took part in a randomised controlled trial in 11 ECEC settings. Participants were cluster-randomised, by ECEC setting, to either a 12 week staff-led and expert-supported intervention or a waiting list control group. Results: The intervention group increased time spent in moderate- and vigorous intensity PA by 10 min/day (95% CI = 3, 18; P = 0.01), took 1909 more steps per day (95% CI = 1130, 2688; P < 0.01) and reduced sedentary time with 14 min/day (95% CI = − 27, − 1; P = 0.04) compared to the control group. The intervention group had a 2.4 higher odds (95% CI = 1.05, 5.7; P = 0.04) of meeting the PA recommendations compared to the control group at follow-up. Conclusions: Our results show that a flexible staff-led and expert-supported multicomponent PA intervention can increase total PA level, moderate- and vigorous intensity PA and reduce time spent sedentary in three to four-year old children during their stay in ECEC settings

Objectively measured physical activity level and sedentary behavior in Norwegian children during a week in preschool

Although many studies have reported on physical activity (PA) levels using accelerometers, a thorough description of the PA pattern in preschool children during their stay in the preschool, is lacking in the current literature. Furthermore, there remains a lack of understanding of the PA level and pattern in children in the lower end of the PA continuum. The first aim of this study was therefore to describe the PA pattern during a week-long stay in a preschool in all children born in 2011 (either three or four-year-olds) attending public preschools in a municipality in Norway. The second aim was to describe the PA level and pattern of the children who are the least physically active. This cross-sectional study included baseline data from 95% of children (N = 111) participating in a randomized controlled physical activity intervention (Active Kindergarten – Active Children study). The participants wore an Actigraph accelerometer, in week 39 in 2015, from when they arrived at the preschool on Monday morning and throughout their stay of five consecutive days. The amount of moderate- to vigorous-intensity PA (MVPA) per day ranged from 16 min to 116 min, and sedentary time ranged from 2.7 h to 6.5 h per day in the least and most sedentary child, respectively. The least physically active 25% of children were less active throughout the entire day, and only a few of them managed to achieve the recommended level of MVPA on any weekday. The physical activity levels and patterns among the least active children described in this study may help to inform interventions targeting this group

Småspor. Pilotprosjekt 2021

I prosjektet Småspor i nabolaget har Drammen kommune, ved Knutepunkt Strømsø, og barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) kartlagt hvordan barnehagebarn og deres foreldre bruker de ulike arealene i kommunedelen. Hvor synes de det er fint å gå tur, å leke, å utforske eller å slappe av? Hva liker barna, hva liker de ikke, og er det noe de kunne ønske seg annerledes? Målet er å kunne bidra til å beholde og oppgradere områdene som er viktige for barnas og familienes utfoldelse og livskvalitet. Disse områdene er også viktige for barnehagenes hverdag. Det er et mål å gjøre det mer attraktivt for barnefamilier å bli boende på Strømsø. Dette bør gjenspeiles i byplanleggingen. Kommunedelen er preget av mye flytting. Prosjektet er en del av Områdesatsingen Strømsø 2030 og er forankret der i punkt 3A: «Bo- og nærmiljøkvaliteter. Øke beboernes trivsel og livskvalitet ved å legge til rette for områdeutvikling som styrker fysiske og sosiale nærmiljøkvaliteter, tar klimahensyn og utvikler grønne områder for friluftsliv og rekreasjon.» Småspor ble gjennomført i 2021 som et pilotprosjekt. Dette er første gang barns bruk av nærområdene på Strømsø er kartlagt på en slik måte. De ansatte på USN har utarbeidet det pedagogiske opplegget for studentene samt det metodiske grunnlaget. Spørreskjemaene er laget i fellesskap mellom USN og Knutepunkt Strømsø. Undersøkelsen er tredelt: - foreldre ble bedt om å svare på en kort spørreundersøkelse - de ansatte i barnehagene fikk en egen kort spørreundersøkelse - studentene fikk oppgaver som innebar ulike former for informasjonsinnhenting og dataanalyse Studentene laget presentasjoner av sine funn. Disse ble vist for ansatte på USN og Knutepunkt Strømsø tidlig i desember. Kartleggingen som studentene har gjennomført, har gitt verdifull informasjon om hvordan barna bruker byen, hvilke områder som finnes i dag, hvilke områder som kan utvikles, og hva som kan nyetableres. Vi har fått vite om ting som kan repareres og hva som er viktig for barna og deres foreldre for å skape gode møteplasser og gjøre Strømsø til et godt sted å leve. Resultatene viser at det er viktig for barn å ha små eller store naturområder i sitt nærmiljø. Steder der de kan klatre, gjemme seg, ake og bruke naturen til å utvikle både fantasi og motoriske evner. Et annet tydelig resultat, er at det er nødvendig å følge opp vedlikehold og gjøre enkelte utbedringer på eksisterende lekeplasser i bydelen. Det har også kommet ønske fra foreldre om at flere friområder må tilrettelegges slik at flere aldersgrupper kan være sammen, de ønsker områder med leke- og aktivitetsmuligheter for små og store barn og som har sitteplasser for hele familien. Områdesatsingen Strømsø 2030 har satt av kr 300 000,- til oppfølging av innspill fra Småspor i 2022. Det er planer om å iverksette følgende tiltak: - Naturtomta utenfor St. Hansberget barnehage blir foreslått vernet. Her må det lages en metode for registrering av områder en ønsker å verne, og for hvordan barns synspunkter blir tatt med i byutviklingsplaner. - En lekeplass får enkel oppgradering. Dette tas videre med Idrett og friluftsliv i Drammen kommune og ses i forhold til deres rulleringsplan. - Barna får en egen kunstvegg der de selv kan få male sine ønsker for nærmiljøet. En kunstner kontaktes angående samarbeid og et egnet sted må finnes før søknadsprosess startes. De som har bidratt i Småsporprosjektet skal se konkrete resultater av at de har bidratt. De skal også vite at vi tar barnas synspunkter på alvor