Strukturerte intervensjonsprogrammer som implementeres i barnehager er ofte ikke tilpasset barnehagenes ulike kontekster og kompleksitet. Denne studien drøfter muligheter og barrierer i et intervensjonsdesign der personalgruppene er aktivt deltagende i å uforme og gjennomføre intervensjonens innhold. I prosjektet Barn i bevegelse var målet å forbedre betingelsene for barns fysisk aktive lek i barnehagen. Personalet bestemte mål og innhold for intervensjonen i deres institusjoner innenfor rammer gitt av forskerne, og personalet ble bedt om å dokumentere planlagte aktiviteter samt jevnlig dele og reflektere over praksiserfaringene sammen. Prosjektgruppen møtte personalet fem ganger under intervensjonen for kunnskapsdeling, gruppediskusjoner og idéforslag på praktiske aktiviteter. Studien er forankret i aktivitetsteori og bygger på data fra seks intervensjonsbarnehager. Evalueringen av intervensjonsdesignet ble gjennomført ved hjelp av spørreskjema. Faktorer som synes å ha betydning for en suksessfull implementering var inkludering av hele personalgruppen, personalets (med-)eierskap av prosjektet og formidling av praktiske ideer. Barnehagene benytter seg i større grad av en muntlig enn en skriftlig refleksjonskultur. Implementering av en skriftlig refleksjonspraksis var vanskelig å gjennomføre, både på grunn av tidspress og at intervensjonen ikke tilpasset dette godt nok til praksisfeltets kultur
