Leverage, Linkage, and Leakage: Problems with the Private Pension System and How They Should Inform the Social Security Reform Debate

The argument for Social Security privatization is, at bottom, simple: we need more, and better, advance funding of the public retirement system. In particular, we need to commit a portion of FICA tax to privately managed investment accounts, which will purchase investment instruments that promise higher rates of return than the government debt instruments in which the Social Security surplus is currently invested. The privatization debate has centered on the extent to which Social Security faces an impending demographic crisis during the coming decades, whether privatization is fundamentally inconsistent with the idea of social insurance, whether privatization financial projections are accurate, and whether privatization is a more rational means of securing and improving the financial status of retirees than the current Social Security system

La cobertura de las técnicas de reproducción humana asistida: una cuestión de derechos

Fil: Stein, Patricia. Universidad Nacional de Córdoba. Facultad de Derecho; Argentina.Estando vigente la ley 26.862 de Acceso integral a los procedimientos y técnicas médico-asistenciales de reproducción médicamente asistida y el decreto reglamentario 956/13, la cobertura médica del tratamiento de fertilización asistida reclamado por los interesados, el que se encuentra incluido dentro de las técnicas de alta complejidad (art.2), y que fuera dispuesta por la Alzada resulta ajustada a derecho. Estimamos que si bien la ley legitima las técnicas que contempla, diseña un marco mínimo para su aplicación y asegura su cobertura por la seguridad social de la salud, cuestión esta última central en materia de fertilización asistida, no comprende aspectos cuya regulación se torna necesaria. Por lo que como lo anticipamos, esta es aun una deuda pendiente.info:eu-repo/semantics/publishedVersionFil: Stein, Patricia. Universidad Nacional de Córdoba. Facultad de Derecho; Argentina.Derech

Comienzo de la existencia de la personal humana en el Derecho vigente y el proyecto del Código Civil y Comercial de la Nación

Fil: Stein, Patricia. Universidad Nacional de Córdoba. Facultad de Derecho; Argentina.El inicio de la existencia de la persona humana es un tema de relevancia para el derecho, en el presente trabajo se abordará desde la perspectiva tanto del Código Civil como del Proyecto de Código Civil y Comercial de la Nación. Se explicitaran las posiciones doctrinarias al respecto y la incidencia que las Técnicas de Reproducción Humana Asistida (TRHA) han tenido, imponiéndose necesariamente un análisis, aunque somero, de la ley 26.862 vigente.info:eu-repo/semantics/publishedVersionFil: Stein, Patricia. Universidad Nacional de Córdoba. Facultad de Derecho; Argentina.Derech

PERSONALITY RIGHTS IN CIVIL AND COMMERCIAL CODE OF THE NATION PROJECT.ACTS AT BODY DISPOSAL

Fil: Stein, Patricia. Universidad Nacional de Córdoba. Facultad de Derecho; Argentina.Entre los aspectos valorativos del Proyecto de Código Civil y Comercial de la Nación, se destaca la recepción de la constitucionalización del derecho privado. Este fenómeno se irradia en el ámbito de la protección de la persona humana a través de los derechos fundamentales donde tiene pleno reconocimiento la inviolabilidad de la persona humana y el respecto por la dignidad. En materia de derechos de la personalidad, el Proyecto incorpora un régimen sistemático, algo reclamado desde hace tiempo por la doctrina nacional. En relación a los actos de disposición del propio cuerpo, se regulan las cuestiones relativas a las prácticas prohibidas, las investigaciones en salud humana, el consentimiento informado, las directivas médicas anticipadas y las exequias.info:eu-repo/semantics/publishedVersionFil: Stein, Patricia. Universidad Nacional de Córdoba. Facultad de Derecho; Argentina.Derech

Developmental expression of claudins in the mammary gland

Claudins are a large family of membrane proteins whose classic function is to regulate the permeability of tight junctions in epithelia. They are tetraspanins, with four alpha-helices crossing the membrane, two extracellular loops, a short cytoplasmic N-terminus and a longer and more variable C-terminus. The extracellular ends of the helices are known to undergo side-to-side (cis) interactions that allow the formation of claudin polymers in the plane of the membrane. The extracellular loops also engage in head-to-head (trans) interactions thought to mediate the formation of tight junctions. However, claudins are also present in intracellular structures, thought to be vesicles, with less well-characterized functions. Here, we briefly review our current understanding of claudin structure and function followed by an examination of changes in claudin mRNA and protein expression and localization through mammary gland development. Claudins-1, 3, 4, 7, and 8 are the five most prominent members of the claudin family in the mouse mammary gland, with varied abundance and intracellular localization during the different stages of post-pubertal development. Claudin-1 is clearly localized to tight junctions in mammary ducts in non-pregnant non-lactating animals. Cytoplasmic puncta that stain for claudin-7 are present throughout development. During pregnancy claudin-3 is localized both to the tight junction and basolaterally while claudin-4 is found only in sparse puncta. In the lactating mouse both claudin-3 and claudin-8 are localized at the tight junction where they may be important in forming the paracellular barrier. At involution and under challenge by lipopolysaccharide claudins -1, -3, and -4 are significantly upregulated. Claudin-3 is still colocalized with tight junction molecules but is also distributed through the cytoplasm as is claudin-4. These largely descriptive data provide the essential framework for future mechanistic studies of the function and regulation of mammary epithelial cell claudins

Aechmea distichantha (Bromeliaceae) Epiphytes, Potential New Habitat for Aedes Aegypti and Culex quinquefasciatus (Diptera: Culicidae) Collected in the Province of Tucumán, Northwestern Argentina

Larval habitats of Aedes (Stegomyia) aegypti (Linnaeus) and Culex (Culex) quinquefasciatus Say in the epiphyte Aechmea distichantha Lemaire (Poales: Bromeliaceae), were found and described both in semi-urban and rural localities of piedmont forest of the subtropical mountainous Yungas rainforest in the province of Tucuman, northwestern Argentina. This finding suggests that these anthropophilic disease vectors have achieved a degree of introduction and adaptation to the primitive forest, and that the bromeliad, which possesses phytotelmata, has an epidemiological role in providing natural water containers for the breeding of mosquito vectors.Aechmea distichantha Lemaire (Poales: Bromeliaceae) epífita se describe como hábitat larval de Aedes (Stegomyia) aegypti (Linnaeus) y Culex (Culex) quinquefasciatus Say halladas tanto en localidades semi-urbanas como rurales de los bosques de piedemonte de la selva subtropical montañosa de las Yungas de la provincia de Tucumán, noroeste de Argentina. Este hallazgo sugiere que estos vectores antropofílicos han alcanzado cierto grado de introduction y adaptation al bosque primitivo, y que la bromelia (fitotelmata), tiene un papel epidemiológico en el suministro de contenedores naturales de agua para la cría de mosquitos vectores.Fil: Stein, Marina. Universidad Nacional del Nordeste. Instituto de Medicina Regional. Area de Entomologia; ArgentinaFil: Dantur Juri, Maria Julia. Universidad Nacional de Tucumán. Facultad de Ciencias Naturales E Instituto Miguel Lillo. Instituto Superior de Entomología; Argentina. Universidad Nacional de Chilecito; Argentina. Consejo Nacional de Investigaciones Científicas y Técnicas; ArgentinaFil: Oria, Griselda I.. Universidad Nacional del Nordeste. Instituto de Medicina Regional. Area de Entomologia; ArgentinaFil: Ramirez, Patricia Graciela. Universidad Nacional del Nordeste. Instituto de Medicina Regional. Area de Entomologia; Argentin

Heart Rate Variability Measured Early in Patients with Evolving Acute Coronary Syndrome and 1-year Outcomes of Rehospitalization and Mortality

Objective: This study sought to examine the prognostic value of heart rate variability (HRV) measurement initiated immediately after emergency department presentation for patients with acute coronary syndrome (ACS). Background: Altered HRV has been associated with adverse outcomes in heart disease, but the value of HRV measured during the earliest phases of ACS related to risk of 1-year rehospitalization and death has not been established. Methods: Twenty-four-hour Holter recordings of 279 patients with ACS were initiated within 45 minutes of emergency department arrival; recordings with �18 hours of sinus rhythm were selected for HRV analysis (number [N] �193). Time domain, frequency domain, and nonlinear HRV were examined. Survival analysis was performed. Results: During the 1-year follow-up, 94 patients were event-free, 82 were readmitted, and 17 died. HRV was altered in relation to outcomes. Predictors of rehospitalization included increased normalized high frequency power, decreased normalized low frequency power, and decreased low/high frequency ratio. Normalized high frequency �42 ms2 predicted rehospitalization while controlling for clinical variables (hazard ratio [HR] �2.3; 95% confidence interval [CI] �1.4–3.8, P�0.001). Variables significantly associated with death included natural logs of total power and ultra low frequency power. A model with ultra low frequency power �8 ms2 ( HR �3.8; 95% CI �1.5–10.1; P�0.007) and troponin �0.3 ng/mL (HR �4.0; 95% CI �1.3–12.1; P�0.016) revealed that each contributed independently in predicting mortality. Nonlinear HRV variables were significant predictors of both outcomes. Conclusion: HRV measured close to the ACS onset may assist in risk stratification. HRV cut-points may provide additional, incremental prognostic information to established assessment guidelines, and may be worthy of additional study

I hvilken grad anvendes helhetlige og systematiske risikovurderinger i kriminalomsorgen og hvordan kan risikovurdering forbedres i etaten?

Kriminalomsorgen representerer en virksomhet med en samfunnskritisk funksjon, noe som setter krav til at fengslene skal opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå til enhver tid. Som et ledd i etatens risikostyring skal operative ledere utarbeide risikovurderinger for å redusere muligheten for at uønskede hendelser oppstår og iverksette tiltak for å redusere konsekvensene når hendelsen først har inntruffet. Ansvaret er også rettet mot vår evne til å sikre vårt samfunnsoppdrag til en enhver tid. Derfor er det viktig at sikkerhets- og beredskapsarbeidet i de ulike enhetene er godt organisert, kunnskapsbasert og dynamisk (KDI, Håndbok, 2019) Studien omhandler risikostyring i kriminalomsorgen, med fokus på operative risikovurderinger i fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Fengselets operative leder har ansvar for å risikovurdere innsatte og/eller ulike aktiviteter, for å iverksette forebyggende og konsekvensreduserende tiltak. Hensikt med studien er å undersøke hvordan operative ledere i kriminalomsorgen benytter risikoanalyser for å motvirke tilsiktede uønskede hendelser, som for eksempel: gisselsituasjoner, trusler, rømning, drap, inntrengning og voldsutøvelse. Studien bygger på følgende problemstilling: I hvilken grad anvendes helhetlige og systematiske risikovurderinger i kriminalomsorgen og hvordan kan risikovurdering forbedres i etaten? For å besvare problemstillingen bygger studien på normativ teori for risikostyring. Forskningsspørsmålene er rettet mot risikobegrepet, som benyttes av operative ledere når risikovurderinger for tilsiktede hendelser skal utarbeides. Det vil også fremkomme om det foreligger likheter i praksis når risikoanalysemetoder benyttes og om metodikken er godt forankret i etaten. Studien undersøker også hvilke utfordringer operative ledere opplever vedrørende tematikken, og hvordan arbeidet kan forbedres i kriminalomsorgen. Grunnet problemstillingens fokus på systematikk, helhet og forbedring er risikostyringsprosessen sentral i studien. Empirien er innhentet ved hjelp av åtte semistrukturerte intervjuer, hvorav seks av informantene er operative ledere i ulike fengsler med høyt sikkerhetsnivå, en er ansatt i kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), og en er ansatt ved kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS). Resultatene fra empiriens funn drøftes opp mot studiens normative teori. Studien avdekker at kriminalomsorgens grunnleggende definisjon av risiko er «en funksjon av sannsynlighet for mulige uønskede handlinger og konsekvensen av disse» (NOU, 2000, 24, s. 18). Teorien belyser utfordringer med gitt fremgangsmåte, da det er svært utfordrende å predikere sannsynligheten for fremtidige ondsinnede hendelser. Selv om en hendelse ikke har skjedd før vil det ikke si at hendelsen ikke kommer til å forekomme i fremtiden. Manglende datagrunnlag og høy grad av usikkerhet er de største utfordringene ved å estimere risiko ved dagens risikoperspektiv. Studien anbefaler derfor at kriminalomsorgen i større grad må forstå risiko i et security perspektiv, som medfører en kvalitativ fremstilling av risiko med større fokus på usikkerhet. Undersøkelsen viser at det ikke er et tilstrekkelig system for risikostyring i kriminalomsorgen. Fengslene i kriminalomsorgen er ansvarlige for sine egne beredskapsplanlegginger og sine egne internkontroller. Dette fører til at det har dannet seg egne sikkerhets- og risikokulturer i de ulike enhetene. Videre avdekkes det et behov for formalkompetanse blant operative ledere, spesielt med tanke på risikostyring og sikkerhetsledelse.. Det er ikke et krav eller et reelt tilbud om etter- og videreutdanning for operative ledere i kriminalomsorgen. Videre viser undersøkelsen at hendelser som oppstår ved en enhet har liten, og i de fleste tilfeller ingen, innvirkning på risikostyring i andre enheter. Dette tyder på at kriminalomsorgen ikke har et tilstrekkelig system som sikrer kunnskapsoverføring. Studien avdekker manglende systematisk risikostyring i kriminalomsorgen og argumenterer for at risikovurderingene på operativt nivå ikke er helhetlige eller utført med tilstrekkelig systematikk. Argumentasjonen er et resultat av avvikene som fremkommer av oppgavens normative teori, sammenliknet med praksis ved de ulike anstaltene. Vi retter en påstand om at dersom risikovurderinger skal kunne forbedres i etaten, må risikostyring i større grad forankres i organisasjonen. Kriminalomsorgen bør implementere et system som sikrer enighet rundt prosesser, rutiner, roller, ansvar, metoder og læring. På denne måten kan organisasjonen oppnå de beste forutsetningene for en enhetlig praksis og kontinuerlig forbedring