A phenomenological description of the transient single-phase pore velocity period using the resistance force-velocity relationship

A new approach to determine the transient period towards steady state pore flow velocity for fluids propagating through porous media under constant pressure condition is presented. The transient expression relates to the mean pore velocity rather than the fluid pressure conventional considered when characterizing transient behavior in porous media. It is based on the general, resistance force-velocity relationship, and is therefore analogous to the approach used when calculating transient periods for objects falling through resisting air and for the increase in electric currents towards  respective steady state values. The transient is caused by inertia forces and characterized by a relaxation time comprising fluid density and viscosity together with porous medium properties as porosity and absolute permeability. Results show that the transient period increases with decreasing medium porosity and fluid viscosity and with increasing fluid density and absolute permeability of the medium. The transient period is negligibly small for typical fluid/medium property values characterizing typical subterrain sandstone reservoirs. Significant transient periods, occasionally observed during laboratory fluid injection tests, are therefore caused by other time-dependent processes not captured by the transient expression presented herein, e.g., fines migration or electrokinetic phenomena.Cited as: Standnes, D. C. A phenomenological description of the transient single-phase pore velocity period using the resistance force-velocity relationship. Advances in Geo-Energy Research, 2022, 6(2): 104-110. https://doi.org/10.46690/ager.2022.02.0

Analytical solutions for forced and spontaneous imbibition accounting for viscous coupling

Fluid-fluid momentum transfer can cause higher flow resistance when fluids flow in opposite directions as compared to the same direction. Conventional modelling of flow in porous media using simple, saturation dependent relative permeabilities does not account for such variations. We consider a generalized theory for multiphase flow in porous media based on mixture theory, where fluid mobilities follow from water-rock, oil-rock and water-oil interaction terms defined in momentum equations. Under strictly co- or counter-current flow modes, the generalized model produces explicit relative permeability expressions dependent on the flow mode, saturations, viscosities and interaction parameters. New expressions for counter-current relative permeabilities are derived assuming zero net flux, representative of counter-current spontaneous imbibition. These functions are compared to previously derived co-current relative permeabilities (assuming equal phase pressure gradients). The functions are incorporated into analytical solutions for forced and spontaneous imbibition (FI and SI) using the theory by Buckley and Leverett (1942) and McWhorter and Sunada (1990), respectively. Our results show that when accounting for viscous coupling; Counter-current relative permeabilities are always lower than co-current ones, including the end points. Both phase curves are reduced by the same saturation dependent coefficient. Increased viscous coupling in the FI case led to a more effective displacement, seen as an increased front saturation and average water saturation behind the front. For counter-current SI, increased viscous coupling resulted in lower imbibition rate. Increased viscosities reduces both oil and water counter-current relative permeabilities, and predict greater reduction in imbibition rate than only modifying the viscosities. The analytical solutions for SI were in agreement with numerical solutions of both a conventional and generalized model. The solutions for SI could be scaled exactly to a square root of time curve for arbitrary input parameters in the generalized model, especially including the strength of viscous coupling.publishedVersio

Opplæring av barnehageansatte i ICDP-programmet

Bakgrunn og formål I Norge i dag, tilbringer små barn hovedtyngden av sin våkne tid i barnehagen. Dette fører til at barnehagepersonalet utgjør en stor del av den voksenkontakten barnet får. De får derfor stor betydning for barnas tidlige erfaringer og læring. Vi er opptatt av at barnehager i Norge skal virke forebyggende for barn i risiko, og gi gode lærings- og utviklingsmuligheter for barn. Gjennom kjennskap til ICDP-programmet, både i praksis og utdanning har vi sett at dette kan bidra til å styrke kvaliteten på voksen-barn samspillet i barnehagen. ICDP-programmet er utviklet av Henning Rye, og Karsten Hundeide, og er et sensitiviseringsprogram som har som målsetting å påvirke og forbedre kvaliteten av kontakt og samspill mellom omsorgsgiver og barn (Hundeide, 2007). I programmet er det utarbeidet åtte temaer for godt samspill, som også er forkortet til tre dialoger mellom omsorgsgiver og barn. De sentrale komponentene i ICDP programmet har bred vitenskapelig dekning i utviklingspsykologien (Hundeide, 2007). Programmet er ressursorientert og forebyggende. Programmet er først og fremst utviklet som et foreldreveiledningsprogram, men er også aktuelt for alle som har med barns læring og utvikling og gjøre. I fjor tok vi opplæring som ICDP-veiledere, og vi har i dette masterprosjektet gjennomført en opplæring i en barnehage basert på ICDP programmets prinsipper for kvalitativt samspill. Vi har foretatt en evaluering av opplæringen, for å finne ut om implementeringen av ICDP-programmet kunne føre til en bedring i den voksnes dialog med barna i barnehagen. Problemstilling og forskningsspørsmål Undersøkelsens problemstilling er: Opplever deltagerne at opplæringen i ICDP-programmet har hatt betydning for deres dialog med barna i barnehagen? Som ledd i operasjonalisering av problemstillingen, er følgende evalueringsspørsmål formulert: 1. Opplever deltagerne at opplæringen har hatt betydning for deres emosjonelle dialog med barna i barnehagen? 2. Opplever deltagerne at opplæringen har hatt betydning for den meningsskapende dialogen med barna i barnehagen? 3. Opplever deltagerne at opplæringen har hatt betydning for den regulerende dialogen med barna i barnehagen? Metoder og bearbeiding av data Evalueringsstudien er basert på en kvalitativ intervjuundersøkelse. En strukturert intervjuguide ble utarbeidet. Intervjuguiden tok utgangspunkt i masterprosjektets tre evalueringsspørsmål. Evalueringsspørsmålene var utarbeidet med bakgrunn i de tre nevnte dialogene i ICDP-programmet. Hvert av de åtte temaene i dialogene ble formulert som et eget spørsmål i intervjuguiden. Datamaterialet ble kategorisert og kondensert med bakgrunn i Kvales (2008) analysesteg for tolkninger av kvalitative data. Resultater I intervjuundersøkelsen kom det frem at samtlige deltagere gav positive svar i forbindelse med evalueringsspørsmålene. Det vil si at deltagerne opplevde at opplæringen hadde hatt positiv betydning både for den emosjonelle, den meningsskapende og den regulerende dialogen med barna i barnehagen. Barn som står i fare for å utvikle psykososiale vansker er økende. Barnehagen har en viktig oppgave i forhold til å virke forebyggende for barn i risiko. Den viktigste ressursen en barnehage har, er menneskene som jobber der. Det mest sentrale er at dette personalet har nok kompetanse til å vite hvordan de kan være med å styrke og fremme barns læring og utvikling på best mulig måte. Gjennom opplæringen i ICDP-programmet har vi sett at dette kan bidra til å styrke barnehagepersonalets utviklingsfremmende dialog med barna

"Frihet og arbeid". En komparativ analyse av Dialogen fortsätter av Elin Wägner, Den som henger i en tråd av Nini Roll Anker og Linjen av Elise Karlsson.

I min masteroppgave sammenligner jeg tre romaner fra Norge og Sverige i tillegg til ulike tider, for å undersøke tematikken frihet i relasjon med arbeid: Dialogen fortsätter (1932) av Elin Wägner, Den som henger i en tråd (1935) av Nini Roll Anker og Linjen (2015) av Elise Karlsson. Det som interesserer meg er den litterære framstillingen av hvordan arbeid både åpner opp for økonomisk og eksistensiell frihet, men samtidig kan utgjøre et hinder for frihet, spesielt med fokus på kvinner. Den problemstilling jeg arbeider med er spørsmålet om hvordan frihet og arbeid står i relasjon til hverandre i romanene. Min teoretiske innfallsvinkel er feministisk fenomenologi, i første omgang Simone de Beauvoir og Toril Moi, men også Sara Ahmeds analyse av orientering og rom. Jeg bruker komparativ metode og analyserer romankarakterenes økonomi, eksistens, solidaritet, orientering, kjærlighetsrelasjoner og forhold til makt og vold. Gjennom disse analysene og sammenligningen av romanene har jeg funnet ut at mangelen på anerkjennelse for egen frihet er det kvinnene møter som en særlig utfordring. Forfatterne anvender seg av ulik fortellerteknikk for å skildre problematikken, i Dialogen fortsätter er det en allvitende tredjepersonsforteller og måten fortelleren fører dialog på gir stemme til flere. I Den som henger i en tråd virker tredjepersonsfortelleren kun fra hovedpersonen Karnas synsvinkel, og gir oss mest fokus på hennes. Førstepersonsfortelleren i Linjen viser oss derimot en annerledes fokusering på hva Emma. En del av kvinnene i romanene utvikler en større bevissthet rundt sin eksistensielle frihet, for å gjøre noe med deres situasjon som er begrensende. Stina i Dialogen forsätter blir politisk og får et politisk prosjekt, mens Karna i Den som henger i en tråd utvikler klassebevissthet og organiserer seg for bedre vilkår på fabrikken. Arbeidet kan lede til både transcendens og immanens, avhengig av arbeidet og arbeidssituasjonen, og eksempel på førstnevnte er journalistarbeidet til Märtha og Stinas Riksdagsprosjekt i Dialogen fortsätter. Mens Karnas fabrikkarbeid i Den som henger i en tråd og Emmas kontorarbeid i Linjen leder til immanens. I romanene kommer det frem ulike syn på frihet og i Dialogen fortsätter er de borgerlige og de sosialdemokratiske kvinnene framtredende. I Den som henger i en tråd ser brødrene Strande og syerskene også ulikt på situasjonen, frihet til å stanse produksjonen for brødrene, men ufrihet for syerskene. Solidaritet er et viktig funn, og ordner opp arbeidssituasjoner som ikke fungerer, både hos Elin Wägner og Nini Roll Anker, men hos Elise Karlsson roman fungerer den ikke! I romanene blir også romantiske forhold påvirket av arbeidet, og det går ut over friheten til relasjoner både i 1930-talls romanene, men også i samtidsromanen Linjen. I Den som henger i en tråd tvinges Karna til å velge det vekk for å kunne fokusere på arbeidet, og i Linjen er det i prinsipp Emma som selv velger det vekk

"Freedom and work". A comparative analysis of Dialogen fortsätter by Elin Wägner, Den som henger i en tråd by Nini Roll Anker, and Linjen by Elise Karlsson.

I min masteroppgave sammenligner jeg tre romaner fra Norge og Sverige i tillegg til ulike tider, for å undersøke tematikken frihet i relasjon med arbeid: Dialogen fortsätter (1932) av Elin Wägner, Den som henger i en tråd (1935) av Nini Roll Anker og Linjen (2015) av Elise Karlsson. Det som interesserer meg er den litterære framstillingen av hvordan arbeid både åpner opp for økonomisk og eksistensiell frihet, men samtidig kan utgjøre et hinder for frihet, spesielt med fokus på kvinner. Den problemstilling jeg arbeider med er spørsmålet om hvordan frihet og arbeid står i relasjon til hverandre i romanene. Min teoretiske innfallsvinkel er feministisk fenomenologi, i første omgang Simone de Beauvoir og Toril Moi, men også Sara Ahmeds analyse av orientering og rom. Jeg bruker komparativ metode og analyserer romankarakterenes økonomi, eksistens, solidaritet, orientering, kjærlighetsrelasjoner og forhold til makt og vold. Gjennom disse analysene og sammenligningen av romanene har jeg funnet ut at mangelen på anerkjennelse for egen frihet er det kvinnene møter som en særlig utfordring. Forfatterne anvender seg av ulik fortellerteknikk for å skildre problematikken, i Dialogen fortsätter er det en allvitende tredjepersonsforteller og måten fortelleren fører dialog på gir stemme til flere. I Den som henger i en tråd virker tredjepersonsfortelleren kun fra hovedpersonen Karnas synsvinkel, og gir oss mest fokus på hennes. Førstepersonsfortelleren i Linjen viser oss derimot en annerledes fokusering på hva Emma. En del av kvinnene i romanene utvikler en større bevissthet rundt sin eksistensielle frihet, for å gjøre noe med deres situasjon som er begrensende. Stina i Dialogen forsätter blir politisk og får et politisk prosjekt, mens Karna i Den som henger i en tråd utvikler klassebevissthet og organiserer seg for bedre vilkår på fabrikken. Arbeidet kan lede til både transcendens og immanens, avhengig av arbeidet og arbeidssituasjonen, og eksempel på førstnevnte er journalistarbeidet til Märtha og Stinas Riksdagsprosjekt i Dialogen fortsätter. Mens Karnas fabrikkarbeid i Den som henger i en tråd og Emmas kontorarbeid i Linjen leder til immanens. I romanene kommer det frem ulike syn på frihet og i Dialogen fortsätter er de borgerlige og de sosialdemokratiske kvinnene framtredende. I Den som henger i en tråd ser brødrene Strande og syerskene også ulikt på situasjonen, frihet til å stanse produksjonen for brødrene, men ufrihet for syerskene. Solidaritet er et viktig funn, og ordner opp arbeidssituasjoner som ikke fungerer, både hos Elin Wägner og Nini Roll Anker, men hos Elise Karlsson roman fungerer den ikke! I romanene blir også romantiske forhold påvirket av arbeidet, og det går ut over friheten til relasjoner både i 1930-talls romanene, men også i samtidsromanen Linjen. I Den som henger i en tråd tvinges Karna til å velge det vekk for å kunne fokusere på arbeidet, og i Linjen er det i prinsipp Emma som selv velger det vekk.In my Master Thesis I compare three novels from Norway and Sweden, from different times, to examine the theme work in relation to freedom: Dialogen fortsätter (1932) by Elin Wägner, Den som henger i en tråd (1935) by Nini Roll Anker and Linjen (2015) by Elise Karlsson. What interests me is the fictional representation of how work both opens for economic and existential freedom, but at the same time makes an obstacle for freedom in many ways, especially with focus on women. The issue that I am working on is the question of how freedom and work stands in relation to each other in the novel. My theoretical approach is feminist phenomenology, in the first turn, Simone de Beauvoir and Toril Moi, but also Sara Ahmeds analysis of orientation and space. I am using comparative method and analysing the characters economics, existence, solidarity, orientation, love relations, and their relations to power and violence. Through these analyses and comparisons of the novels I have found that the lack of acknowledgment for your own freedom is what the women meet as a challenge in different ways. The authors apply different storytelling techniques to portray these problems. In Dialogen fortsätter it is an omniscient third person narrator who gives the voice through dialogue to several people. In Den som henger i en tråd the third person narrator, only it is only from the main character Karnas point of view. In Linjen it is a first-person narrator, and we get a different focus on Emma. Many of the women develop a bigger consciousness around their existential freedom, which inspires them to do something with their situation. Stina in Dialogen fortsätter is becoming politically aware and gets a political project, while Karna in Den som henger i en tråd develops class consciousness and organizes to get better terms at the factory. The work can lead to both transcendence and immanence, depending on the work and the work situation, and an example on the first is the journalism work of Märtha and Stinas political project in Riksdagen in Dialogen fortsätter. While Karnas factory work in Den som henger i en tråd and Emma’s office work leads to immanence. In the novels there are different views on freedom and in Dialogen fortsätter the bourgeoise and the socialdemocratich women is especially prominent. In Den som henger i en tråd the Strande brothers and the seamstresses are looking differently at the situation; freedom to stop the production for the brothers, but the opposite for the seamstresses. Solidarity is another important finding in my thesis and is helping solve situations in the working environment that are not functioning well. This we can find in both Elin Wägner and Nini Roll Anker, but in Elise Karlsson, solidarity does not work in her novel. In Dialogen fortsätter solidarity leads to victory in a political meeting about maternity care, whereas in Den som henger i en tråd it gathers the seamstresses and almost makes the women go on strike. In Linjen there is little solidarity and Emma is more occupied with “climbing the others` backs” in order to avoid a new jobless period. In the novels romantic relationships are also affected by the work, and has a negative consequence on the freedom of relationships in both the 1930s novels, but also in the contemporary novel Linjen. In Den som henger i en tråd Karna is forced to give up her relationship in order to focus on work, and in Linjen Emma made a conscious decision to forfeit her relationship.Mastergradsoppgave i nordisk språk og litteraturMAHF-LÆNOMAHF-NORDNOLISP35

Enhanced Oil Recovery from Oil-Wet Carbonate Rock by Spontaneous Imbibition of Aqueous Surfactant Solutions.

dr.ing.dr.ing

APOE status and its association to learning and memory performance in middle aged and older Norwegians seeking assessment for memory deficits

Background We examined the hypothesis that deficits in learning, memory, and other cognitive functions are associated with the ε4 allele of the Apolipoprotein E (APOE) gene in a non-demented sample with memory complaints recruited from a population with a high prevalence of this allele. Methods The study group comprised 70 consecutively referred patients aged 50–75 seeking assessment due to memory complaints. They were screened for dementia, for neurological and psychiatric disease, and for cerebral infarction using Magnet Resonance Imaging (MRI). Participants were classified as non-demented based on clinical evaluation and results on cognitive tests. Results APOE ε4 carriers (56% of the sample) showed poorer performance than non-carriers on the Mini Mental State Examination, a number of measures of verbal memory function from the California Verbal Learning Test, and visual recall. In 46% of the participants, psychometric criteria for amnestic Mild Cognitive Impairment (aMCI) were satisfied. Conclusion Findings may be partly explained by a significant number of participants being in a preclinical phase of Alzheimer's disease. The observed deficits in learning performance and the lack of significant age modulation of the genetic association suggest a more general genetic effect. The findings are consistent with known neurobiological function of APOE ε4, including both increased risk of neurodegenerative disease and reduced synaptic integrity in older age