Redusert jordarbeiding til høstkorn

Redusert jordarbeiding til høstkorn medfører noen utfordringer, spesielt i forhold til halmbehandling og ugras. Denne TEMA-publikasjonen er en veileder for å hjelpe høstkorndyrkere til å ta de riktige grepene. Her gis en oppsummering av resultater og erfaringer fra storskala feltforsøk med jordarbeiding til høstkorn i perioden 2002–2006 og fastliggende feltforsøk med jordarbeiding til høsthvete i omløp med havre i perioden 1998-2006. Forsøkene er utført av Bioforsk, Norges Vel og Landbrukets forsøksringer. Håndtering av fersk halm stiller krav til utstyret som benyttes. Ved direktesåing bør halmen fjernes først. Ugras, og spesielt grasugras, er et større problem ved redusert jordarbeiding enn ved pløying. Fordelene man kan oppnå er reduserte kostnader til etablering og mindre erosjon og tap av næringsstoffer.publishedVersio

Effekter av ulik jordarbeiding i korn

Hvilken jordarbeiding som benyttes i den enkelte kornåker påvirker blant annet avlingsmengde, kvaliteten på kornet og miljøet. I denne publikasjonen er det samlet informasjon om effekter av ulik jordarbeiding, som hjelp til korndyrkere ved vurdering av jordarbeidingsmetoder, og for myndigheter ved beslutninger om jordarbeiding i regionale miljøprogram (RMP)

Effekter av ulik jordarbeiding i korn

Hvilken jordarbeiding som benyttes i den enkelte kornåker påvirker blant annet avlingsmengde, kvaliteten på kornet og miljøet. I denne publikasjonen er det samlet informasjon om effekter av ulik jordarbeiding, som hjelp til korndyrkere ved vurdering av jordarbeidingsmetoder, og for myndigheter ved beslutninger om jordarbeiding i regionale miljøprogram (RMP)

Kartlegging av slåttemark i Buskerud 2013 og 2014

Naturbaselokaliteter med de utvalgte naturtypene slåttemark, lauveng og slåttemyr i Buskerud er gjennomgått og kartlagt. En oversikt over lokaliteter med slåttemark ble utarbeidet av Fyl-kesmannen. Lista omfattet 122 slåttemarklokaliteter fordelt på 28 med verdi A, 74 med verdi B og 20 med verdi C, fordelt på 19 kommuner. I tillegg ønsket Fylkesmannen en revisjon av tre Naturbaselokaliteter med lauveng, to lokaliteter med naturbeitemark, og én lokalitet med rik-myr, totalt 128 Naturbase-lokaliteter. Til sammen ble 111 av disse lokalitetene fra Naturbase oppsøkt i felt. I tillegg ble to lokaliteter fra Naturbase som lå i tilknytning til slåttemarker, revi-dert i felt. Dessuten ble 29 nye lokaliteter kartlagt, slik at det totalt ble gjennomført kartlegging av 142 lokaliteter. Opprinnelig omfattet lokalitetslista 122 lokaliteter av typen slåttemark fordelt på 28 lokaliteter med verdi A, 74 med verdi B og 20 med verdi C. Etter revidering av lokaliteter i felt foreslås det å ta ut 19 lokaliteter fra Naturbase. Årsaken er først og fremst endringer i jordbruksdriften, en-ten opphør av bruk til slåttemark med påfølgende gjengroing eller omlegging til fritidsbruk uten ordinær slått. Noen lokaliteter er også mer intensivt drevet med gjødsling. 85 slåttemarkslokaliteter ble revidert i felt. Til sammen 24 av disse ble omklassifisert til andre naturtyper, 22 til naturbeitemark, de to øvrige til småbiotoper og annen viktig naturtype, mens én opprinnelig naturbeitemark ble overført til slåttemark. Av de reviderte slåttemarklokalitetene som ble beholdt som slåttemark, har vi endret verdi på 60,3 % av lokalitetene. Både oppgrade-ring og nedjustering av verdi ble foretatt, men de tydeligste endringene var en økning i antall C-lokaliteter fra 8 til 27 og en reduksjon av B-lokaliteter fra 39 til 19. Nitten nye lokaliteter med slåttemark ble også kartlagt. Etter denne revisjonen er det nå 99 lo-kaliteter med slåttemark i Naturbase i Buskerud. Av disse har 25 lokaliteter verdi A og 40 har verdi B, det vil si at det er 65 som potensielt omfattes av handlingsplan for slåttemark. Lokalite-tene er fordelt på 18 kommuner, med lavest antall i lavereliggende mer intensivt drevne jord-bruksstrøk. Dessuten er i denne rapporten fire lokaliteter med slåttemyr omtalt. Det er fortsatt udekket behov for kartlegging av slåttemark i fylket. Norge, Buskerud, kartlegging, slåttemark, semi-naturlig eng, natur-typekartlegging, skjøtsel, karplanter, Norway, Buskerud, biodiversity survey, hay meadow, management, vascular plants©Norsk institutt for naturforskning (NINA). Kan siteres fritt med kildeangivels

Verneplan for Hjerkinn skytefelt – kunnskapsstatus for naturtyper, flora og fugleliv.

I forbindelse med verneplanarbeidet for Hjerkinn skytefelt har NINA på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland oppdatert kunnskapen om naturtyper, flora og sårbart fugleliv i utredningsområdet. Sammenstillingen er utført på bakgrunn av tidligere kjent kunnskap og nye kartlegginger av naturtyper. Det er videre gitt en vurdering av hvordan fjerning av gjenstående veger kan påvirke vegetasjon og fugleliv i området. Utredningsområdet omfatter arealene innenfor grensene til Hjerkinn skytefelt med utvidelse mot sør og sørøst. Området ligger hovedsakelig i lågalpin- og mellomalpin sone, men inneholder også mindre areal i høgalpin sone, og noen områder ligger under skoggrensa. Geologien er variert med store kvartærgeologiske løsavsetninger og fjelltopper over 1600 m o.h. Berggrunnen består hovedsakelig av skyvedekker fra prekambrium og kambrium. Disse omfatter flere bergarter som gir opphav til et kalkrikt og næringsrikt jordsmonn. Karplantefloraen i utredningsområdet er særdeles artsrik. Det er registrert 358 arter innen utredningsområdet, der flere er sjeldne, og noen har en helt spesiell geografisk utbredelse i Norge. Andel kalkkrevende arter er høyt, og det er registrert 18 rødlistede karplanter etter den norske rødlisten for 2010. Vegetasjonen er typisk for middels rike og rike områder i fjellet med et stort spenn av naturtyper, hovedsakelig knyttet til rabber, heier, lesider, snøleier, rasmarker og myr. Det er registrert 33 lokaliteter som er spesielt verdifulle i forhold til biologisk mangfold etter DNhåndbok 13, der fire lokaliteter er verdivurdert til A-svært viktig, 21 til B-viktig og åtte til C-lokalt viktig. De mest verdifulle områdene er knyttet til fjellmassivet Einøvlingseggen. Fuglefaunaen i utredningsområdet er rik til å være et fjellområde. I denne utredningen er det fokusert på sårbare fuglearter inkludert rødlistearter. Det er omtalt 26 fuglearter, hvorav 10 er på den norske rødlista for 2010. Det er registrert fire lokaliteter som er verdivurdert som A-svært viktige og en som B-viktig. Utredningsområdet har et potensiale for 20-35 par av rødlistede fuglearter. Registreringer av tidligere og nye artsfunn er tilrettelagt for innlegging i Artskart, og naturtypelokalitetene er klargjort for innlegging i Naturbase. Fjerning av veger inngår som en sentral del av restaurering av vegetasjon og terreng i Hjerkinn PRO. Restaurering av arealet som vegene dekker vil utgjøre ca. 450 daa tilbakeført fjellvegetasjon, hvorav Snøheimvegen er ca. 63 daa. Noen veger er allerede fjernet, og det er også etablert vegetasjonsovervåking for å følge gjenveksten over tid. Et viktig prinsipp er at det ikke skal oppstå nye inngrep i forbindelse med tilbakeføringen. Det viktigste avbøtende tiltak når hoveddelen av vegnettet skal fjernes (2016-20) er å videreføre prosedyrene som er etablert hos byggeledelse og entreprenører i Hjerkinn PRO. Fjerning av veger har en umiddelbar landskapsmessig og estetisk effekt og en langsiktig økologisk effekt. Fjerning av vegene vil gjenopprette naturlig dreneringsmønster der vegen krysser myrterreng eller fukt-sig og vil bidra til mer naturlige plantesamfunn. Fjerning av Snøheimvegen og andre veger i skytefeltet vil være positivt for fuglelivet, da forstyrrelser fra turister trolig vil bli mindre. Oppland, Dovre, Lesja, biologisk mangfold, naturtyper, planter, fugl, restaurering, veger, Lesja, biodiversity, habitats, plants, birds, restoration, roadsIn connection with the protection plan for Hjerkinn Military Fire Range, data on habitats, flora and vulnerable birdlife have been updated to current knowledge. This study is based on prior knowledge and new mapping of habitats important for biodiversity. An assessment of how the removal of remaining roads affect vegetation and birdlife is provided. The considered area covers the Hjerkinn Military Fire Range area, with extensions to the south and southeast. The area is mainly situated in the low- and middle alpine zones, with minor areas in the high alpine zone and in birch woodland. The geology is diverse with large quaternary deposits and mountain peaks above 1600 m a.sl. The bedrock mainly consists of thrust sheets from Precambrian and Cambrian periods with rocks giving calcareous and nutrient-rich soils. The vascular plant flora in the considered area is very species-rich. A total of 358 vascular plants are recorded, where several species are rare, and some species have a special distribution pattern in Norway. Eighteen red-listed species, according to the Norwegian Red List for species from 2010, are found in the area. The vegetation is typical for alpine medium-rich and nutrientrich areas, covering alpine ridges, early and late snow patches, colluviums and mires. Thirtytree habitats, important for biodiversity, are mapped within the area, where four localities are considered as A-very important, 21 as B-important and eight as C-local important, based on the value criteria in “DN-håndbok 13”. The most valuable areas are linked to the mountain mass at Einøvlingseggen. The bird fauna in the area is rich considered an alpine area. This study focus on vulnerable bird species, included red-listed species. Twentysix bird species are described in the report. Of these, 10 species are on the Norwegian Red List from 2010. Four localities are considered as A-very important, and one as B-important for red-listed species, and the total area has a potential of 20- 35 pairs of such species. Earlier and new recordings of species occurances have been prepared for installation into Artskart, and the habitat localities have been prepared for installation into Naturbase. Taking away the roads is an essential part of the restoration of vegetation and ground in the Hjerkinn Restauration Project (Hjerkinn PRO). The area covered by roads constitutes of ca. 450 daa and Snøheimvegen covers 63 daa of this. Some roads have already been removed, and a monitoring program is established to follow the recovery over time. One important principle for the restoration project at Hjerkinn is to avoid new disturbed areas during the technical work. The most important mitigation effort when removing the majority of roads (2016-20) is to continue the well established procedures among the project owner and contractors in Hjerkinn PRO. Taking away the roads, have an immediate effect on landscape values and a long-term ecological effect. The natural hydrology will be re-established in areas where the road passes through wetland vegetation. Thus, removing the roads will contribute to more natural plant communities. Removing Snøheimvegen and the other roads in the area will have positive impact on birdlife, as disturbance from visitors along the road will be reduced.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Verneplan for Hjerkinn skytefelt – kunnskapsstatus for naturtyper, flora og fugleliv.

I forbindelse med verneplanarbeidet for Hjerkinn skytefelt har NINA på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland oppdatert kunnskapen om naturtyper, flora og sårbart fugleliv i utredningsområdet. Sammenstillingen er utført på bakgrunn av tidligere kjent kunnskap og nye kartlegginger av naturtyper. Det er videre gitt en vurdering av hvordan fjerning av gjenstående veger kan påvirke vegetasjon og fugleliv i området. Utredningsområdet omfatter arealene innenfor grensene til Hjerkinn skytefelt med utvidelse mot sør og sørøst. Området ligger hovedsakelig i lågalpin- og mellomalpin sone, men inneholder også mindre areal i høgalpin sone, og noen områder ligger under skoggrensa. Geologien er variert med store kvartærgeologiske løsavsetninger og fjelltopper over 1600 m o.h. Berggrunnen består hovedsakelig av skyvedekker fra prekambrium og kambrium. Disse omfatter flere bergarter som gir opphav til et kalkrikt og næringsrikt jordsmonn. Karplantefloraen i utredningsområdet er særdeles artsrik. Det er registrert 358 arter innen utredningsområdet, der flere er sjeldne, og noen har en helt spesiell geografisk utbredelse i Norge. Andel kalkkrevende arter er høyt, og det er registrert 18 rødlistede karplanter etter den norske rødlisten for 2010. Vegetasjonen er typisk for middels rike og rike områder i fjellet med et stort spenn av naturtyper, hovedsakelig knyttet til rabber, heier, lesider, snøleier, rasmarker og myr. Det er registrert 33 lokaliteter som er spesielt verdifulle i forhold til biologisk mangfold etter DNhåndbok 13, der fire lokaliteter er verdivurdert til A-svært viktig, 21 til B-viktig og åtte til C-lokalt viktig. De mest verdifulle områdene er knyttet til fjellmassivet Einøvlingseggen. Fuglefaunaen i utredningsområdet er rik til å være et fjellområde. I denne utredningen er det fokusert på sårbare fuglearter inkludert rødlistearter. Det er omtalt 26 fuglearter, hvorav 10 er på den norske rødlista for 2010. Det er registrert fire lokaliteter som er verdivurdert som A-svært viktige og en som B-viktig. Utredningsområdet har et potensiale for 20-35 par av rødlistede fuglearter. Registreringer av tidligere og nye artsfunn er tilrettelagt for innlegging i Artskart, og naturtypelokalitetene er klargjort for innlegging i Naturbase. Fjerning av veger inngår som en sentral del av restaurering av vegetasjon og terreng i Hjerkinn PRO. Restaurering av arealet som vegene dekker vil utgjøre ca. 450 daa tilbakeført fjellvegetasjon, hvorav Snøheimvegen er ca. 63 daa. Noen veger er allerede fjernet, og det er også etablert vegetasjonsovervåking for å følge gjenveksten over tid. Et viktig prinsipp er at det ikke skal oppstå nye inngrep i forbindelse med tilbakeføringen. Det viktigste avbøtende tiltak når hoveddelen av vegnettet skal fjernes (2016-20) er å videreføre prosedyrene som er etablert hos byggeledelse og entreprenører i Hjerkinn PRO. Fjerning av veger har en umiddelbar landskapsmessig og estetisk effekt og en langsiktig økologisk effekt. Fjerning av vegene vil gjenopprette naturlig dreneringsmønster der vegen krysser myrterreng eller fukt-sig og vil bidra til mer naturlige plantesamfunn. Fjerning av Snøheimvegen og andre veger i skytefeltet vil være positivt for fuglelivet, da forstyrrelser fra turister trolig vil bli mindre. Oppland, Dovre, Lesja, biologisk mangfold, naturtyper, planter, fugl, restaurering, veger, Lesja, biodiversity, habitats, plants, birds, restoration, roadsIn connection with the protection plan for Hjerkinn Military Fire Range, data on habitats, flora and vulnerable birdlife have been updated to current knowledge. This study is based on prior knowledge and new mapping of habitats important for biodiversity. An assessment of how the removal of remaining roads affect vegetation and birdlife is provided. The considered area covers the Hjerkinn Military Fire Range area, with extensions to the south and southeast. The area is mainly situated in the low- and middle alpine zones, with minor areas in the high alpine zone and in birch woodland. The geology is diverse with large quaternary deposits and mountain peaks above 1600 m a.sl. The bedrock mainly consists of thrust sheets from Precambrian and Cambrian periods with rocks giving calcareous and nutrient-rich soils. The vascular plant flora in the considered area is very species-rich. A total of 358 vascular plants are recorded, where several species are rare, and some species have a special distribution pattern in Norway. Eighteen red-listed species, according to the Norwegian Red List for species from 2010, are found in the area. The vegetation is typical for alpine medium-rich and nutrientrich areas, covering alpine ridges, early and late snow patches, colluviums and mires. Thirtytree habitats, important for biodiversity, are mapped within the area, where four localities are considered as A-very important, 21 as B-important and eight as C-local important, based on the value criteria in “DN-håndbok 13”. The most valuable areas are linked to the mountain mass at Einøvlingseggen. The bird fauna in the area is rich considered an alpine area. This study focus on vulnerable bird species, included red-listed species. Twentysix bird species are described in the report. Of these, 10 species are on the Norwegian Red List from 2010. Four localities are considered as A-very important, and one as B-important for red-listed species, and the total area has a potential of 20- 35 pairs of such species. Earlier and new recordings of species occurances have been prepared for installation into Artskart, and the habitat localities have been prepared for installation into Naturbase. Taking away the roads is an essential part of the restoration of vegetation and ground in the Hjerkinn Restauration Project (Hjerkinn PRO). The area covered by roads constitutes of ca. 450 daa and Snøheimvegen covers 63 daa of this. Some roads have already been removed, and a monitoring program is established to follow the recovery over time. One important principle for the restoration project at Hjerkinn is to avoid new disturbed areas during the technical work. The most important mitigation effort when removing the majority of roads (2016-20) is to continue the well established procedures among the project owner and contractors in Hjerkinn PRO. Taking away the roads, have an immediate effect on landscape values and a long-term ecological effect. The natural hydrology will be re-established in areas where the road passes through wetland vegetation. Thus, removing the roads will contribute to more natural plant communities. Removing Snøheimvegen and the other roads in the area will have positive impact on birdlife, as disturbance from visitors along the road will be reduced.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Spredning av fremmede arter med planteimport til Norge II – jakten fortsetter ...

Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Stabbetorp, O., Staverløkk, A., Westergaard, K.B., Ødegaard, F. & Gjershaug, J.O. 2016. Spredning av fremmede arter med planteimport til Norge II - jakten fortsetter... – NINA Rapport 1256. 115 s. Planter og terrestriske invertebrater utgjør de to største gruppene av fremmede arter i Europa. Fremmede arter er definert som arter, underarter eller lavere taksa som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial, herunder arter som har kommet som blindpassasjerer under transport/forflytting av mennesker, dyr, planter og varer. Antall fremmede arter registrert i et land i Europa er korrelert med landenes handelsvolum, lengde på veinettet og befolkningstetthet, noe som tydeliggjør at økonomi og demografi, men også politiske forhold, er av betydning for spredningen av fremmed arter. I Norge har vi hatt en betydelig økning av importerte planter de siste 20 årene, og grensene innad i Europa er åpnet opp for handel og trafikk i større grad enn tidligere. Dette gjør at fremmede arter som eksponeres for norsk natur trolig også har økt dramatisk i samme periode. Hvor stor negativ effekt de fremmede artene har på stedegent naturmangfold avhenger av hvorvidt de klarer å etablere seg og spre seg videre (invasjonspotensiale) og hvilke endringer de kan forårsake direkte eller indirekte i norsk natur (økologisk risiko). Dette prosjektet gjennomfører kartlegging og overvåkning av spredningsveien import av planteprodukter, for å skaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag om hvordan denne indirekte importen av fremmede arter skjer (hvor kommer de fra, med hva og i hvilke mengder), og ut fra det vurdere problemet generelt, vurdere økologiske konsekvenser og gi konkrete råd til forvaltningen. Denne rapporten omhandler resultatene fra det andre av tre år, og fokuserer på resultatene fra innsamlingene i 2015, og omtaler av de viktigste funnene og artene. Utover de lokalitetene som er omtalt i prosjektets første rapport (Westergaard et al. 2015) er det dessuten lagt til en kombinert planteimport- og plantesenterlokalitet i Sandnes, gjort undersøkelser i og rundt plantesentra på Nes i Hedmark, og gjort spesifikke undersøkelser etter fremmede maurarter. Materialet fra importlokalitetene er som tidligere samlet inn via jordprøver, lysfeller og bankeprøver, mens materiale fra plantesentra er samlet inn ved hjelp av krysslister og ruteanalyser av karplanter og manuell innsamling av invertebrater. Invertebrater er drevet ut av jordprøvene, før jordprøvene er lagt i drivhus for spiring av frøbank. Vi har i 2015 samlet fem jordprøver á 2 liter fra hver av 21 kontainere (20 med utenlandsk plantemateriale og en med norsk). 95 av disse jordprøvene er analysert for invertebrater, og inneholdt anslagsvis 260 000 individer. Dette er betydelig mer enn i 2014, og skyldes metodiske endringer. Hoveddelen av invertebratene (97%) er spretthaler og midd. Av spretthalene ble det funnet 28 arter som ikke var registrert i 2014, hvorav fem tidligere ikke er registrert fra Norge. Det ble funnet 65 arter av biller, hvorav 43 ikke ble registret i 2014 og 11 anses som fremmedarter (derav én ikke tidligere registrert i Norge). Fra lysfellene ble det samlet omkring 21 000 individer invertebrater totalt, hvor hoveddelen var mygg. Ellers var det 606 individer biller fordelt på 78 taksa, hvorav tre som ikke har vært registrert med import til Norge før. Det var også 184 individer sommerfugler, hvorav en art som ikke tidligere er registrert fra Norge, og 159 individer nebbmunner, hvorav tre arter som ikke tidligere er registrert i Norge. I jordprøvene fra de 21 kontainerne (110 jordprøver) samlet inn fra plantene i importkontainerne ble det spirt og registrert til sammen 5 926 frøplanter av 61 ulike karplantearter. Dette er omkring samme antall som for 2014. Vårskrinneblom Arabidopsis thaliana er (foreløpig) den vanligste arten spiret i 2015, med 2 251 individer fra 15 ulike prøver. Prøver samlet høsten 2015 er nylig tatt ut fra kuldebehandling, og resultatene av disse er derfor ikke klare. Av de spirte frøene ble det funnet 36 stedegne norske arter, hvorav tre rødlistede. Totalt 12 arter funnet er vurdert som svartelistearter, mens 5 er ansett som NK (fremmedart uten kjent risiko). Det ble også i 2015 gjort ruteanalyser av karplantefloraen i tilfeldige ruter rundt plantesentra. Det ble funnet 268 plantearter hvorav 41 er vurdert som svartelistearter. En vesentlig andel av de fremmede artene er forvillede hageplanter. Artsutvalget er for øvrig nær identisk med det som ble funnet i 2014. For invertebratene ble det gjort spesifikke søk rundt de ulike plantesentraene, både etter potensielle arter, men og i miljøer som kunne antas å huse fremmede arter. Det ble blant annet tatt såldeprøver av kompost og hageavfall. Gjennom denne metoden har vi påvist en rekke fremmede og nye arter rundt hagesentre, spesielt på de lokalitetene hvor de har planter på friland. For de spesifikke maurundersøkelsene, ble det påvist 13 fremmede maurarter innendørs fordelt på to ulike lokaliteter. Metodene for innsamling er for en stor del blitt videreført fra 2014, men vi har forsøkt noe ulik metodikk for å påvise etablerte fremmede arter. Vi vil vurdere å eventuelt teste ytterligere metoder for dette i 2016. Generelle problemer i forhold til deteksjonsfeil og estimering av totalt antall innførte arter diskuteres.Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Stabbetorp, O., Staverløkk, A., Westergaard, K.B., Ødegaard, F. & Gjershaug, J.O. 2016. Dispersal of alien species through plant import to Norway II – the hunt continues ... – NINA Report 1256. 115 p. Plants and terrestrial invertebrates make up the two largest groups of alien species in Europe (introduced from other continents). Invasive species are defined as species, subspecies or lower taxa that occur outside their natural range and dispersal potential, and including species which have arrived as stowaways during transportation/movement of people, animals, plants and goods. Number of alien species recorded in a country in Europe is correlated with the countries’ trade volume, the road network and population density, which makes it clear that economics and demographics, but also political conditions, are of importance for the spreading of alien species. In Norway, we have had a significant increase of imported plants for the past 20 years, and borders within Europe are opened up for trade and traffic to a greater extent than previously. The number of alien species exposed to Norwegian nature have probably also increased dramatically over the same period. How large negative effect the alien species have on indigenous biodiversity depends on whether they manage to establish themselves and spread further (invasion potential) and what changes they can cause, directly or indirectly in Norwegian nature (ecological risk). This project conducts mapping and monitoring of the alien species vector «import of plant products» to obtain the best possible knowledge about how this indirect import of alien species happens (where they come from, what they are and in what quantities), and from that extract general knowledge, consider ecological consequences and give specific advice to management. This report discusses the results from the second of three years and focuses on the presentation of results from collections in 2015, with reviews of the most important findings and species. Beyond the locality mentioned in the project’s first report (Westergaard et al. 2015), a combined plant imports and plant center locality in Sandnes is added, studies in and around the plant centers in Nes in Hedmark have been conducted, and an additional specific studies of alien ant species is presented. The material from the import localities is as previously generated from soil samples, light traps and beating samples, while material from plant centers are collected using cross-lists and sample plots analyzes of vascular plants and manual collection of invertebrates. Invertebrates are driven out of the soil samples using berlese funnels, before the soil samples are placed in the greenhouse for germination of the seed banks. We have in 2015 collected five soil samples (á 2 liters) from 21 containers (20 with foreign plant material). Of these, 95 were analyzed for invertebrates and contained approximately 260,000 individuals. This is considerably more than in 2014, due to methodological changes. The majority of invertebrate (97%) is springtails and mites. Among the springtails were 28 species that were not registered in 2014, five of which have not previously been recorded from Norway. 65 species of beetles were found, of which 43 were not registered in 2014 and 11 that are considered alien species (including one not previously registered in Norway). From the light traps we collected around 21,000 individuals of invertebrates in total, where the majority were mosquitoes. In addtion, there were 606 individuals of beetles from 78 taxa, including three that have not been registered in Norway before. There were also 184 individuals of moths, one species not previously recorded from Norway and 159 individuals of Hemiptera, three species of which have not previously been registered in Norway. Soil samples from 21 containers (110 soil samples) were collected from plants in import containers and were germinated to a total of 5926 seedlings of 61 different species of vascular plants. This is about the same number as for 2014. Thale cress Arabidopsis thaliana is (for now) the most common species germinated in 2015 with 2,251 individuals from 15 different samples. Samples collected in autumn 2015 are recently taken out of cold treatment and the results are therefore not yet included. From the germinated seeds we found 36 indigenous Norwegian species, including three Red List species. A total of 12 species found are considered blacklist species, while 5 is regarded as NK (alien species without known risk). We also made sample plot analysis of the vascular plants in random plots adjent to the plant centers in 2015. 268 plant species were found of which 41 are considered blacklist species. A significant part of the alien species are escaped garden plants. The species list is otherwise almost identical to what was found in 2014. To locate alien invertebrates we made specific searches around the various plant centers, both targeting potential species, but also investigate environments that could be assumed to harbor foreign species. Soil samples were taken from compost and garden waste. Through this method, we have identified a number of alien and new species around garden centers, particularly from localities where they have fields of plants for storage. For the specific ant studies, 13 alien ant species were found indoors on two different localities. Methods have largely been continued as in 2014, but we have tried some different methods to detect established alien species. We will consider additional methods for 2016. General problems in relation to detection errors and estimation of total number of introduced species are discuss.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Prosjekt FARGO år 2020: en oppsummering av Høgskolen i Innlandet sin forskning

Høsten 2019 ble prosjektet «Plasmabehandlet husdyrgjødsel – gjødselvirkning, miljøpåvirkning og klimagassutslipp» (Fargo) innvilget finansiering fra Forskningsrådet. Prosjektet er i kategorien Innovasjonsprosjekt i næringslivet. Selskapet N2‐Applied er prosjekteier og de går også inn med halvparten av prosjektetsfinansiering på tilsammen 15 millioner kroner over prosjektetstre år: 2020‐ 2022. Denne rapporten er i hovedsak en oppsummering av feltforsøkene som ble kjørt på fire forskjellige steder i Norge i 2020. Feltforsøkene er med i prosjektets arbeidspakke 1. Høgskolen i Innlandet har ansvaret for Arbedspakke 1. I tillegg er det også beskrevet hva som er gjort i to av de andre arbeidspakkene som Høgskolen i Innlandet har ansvar for; Bestemme og maksimere gjødselproduktets ytelse i veksthusforsøk under kontrollerte forhold (Arbeidspakke 2), og Dokumentere effekten gjødselen har på jordstruktur og jordliv (Arbeidspakke 3). Arbeidspakke 2 og 3 er startet med utvikling av metodikk, og det er gjort forberedene forsøk og tatt en god del jordanalyser. Forsøksarbeidet med disse to arbeidspakkene starter for fullt i 2021. Felteforsøkene i Arbeidspakke 1 er et felt i hvete og et i bygg hos NLR Innlandet, et felt i bygg og et i hvete hos NLR Øst, et engfelt hos NLR Østafjells, Et engfelt hos NLR Trøndelag, og et engfelt hos NLR Innlandet. Hovedmålet med Arbeidspakke 1 som feltforsøkene inngår i, er å bestemme hvor mye kunstgjødsel som kan erstattes av plasmabehandlet husdyrgjødsel. Det er for tidlig å trekke konklusjoner om dette på bakgrunn av forsøkene i 2020, men forsøkene i 2020 viste noen hovedtendenser som vi beskriver i denne rapporten. Resultatene og erfaringene fra feltforsøkene i 2020 er et viktig grunnlag for planleggingen av feltforsøkene i 2021

Prosjekt FARGO år 2020: en oppsummering av Høgskolen i Innlandet sin forskning

Oppdragsgiver: Norges Forskningsråd og N2‐Applied.Høsten 2019 ble prosjektet «Plasmabehandlet husdyrgjødsel – gjødselvirkning, miljøpåvirkning og klimagassutslipp» (Fargo) innvilget finansiering fra Forskningsrådet. Prosjektet er i kategorien Innovasjonsprosjekt i næringslivet. Selskapet N2‐Applied er prosjekteier og de går også inn med halvparten av prosjektetsfinansiering på tilsammen 15 millioner kroner over prosjektetstre år: 2020‐ 2022. Denne rapporten er i hovedsak en oppsummering av feltforsøkene som ble kjørt på fire forskjellige steder i Norge i 2020. Feltforsøkene er med i prosjektets arbeidspakke 1. Høgskolen i Innlandet har ansvaret for Arbedspakke 1. I tillegg er det også beskrevet hva som er gjort i to av de andre arbeidspakkene som Høgskolen i Innlandet har ansvar for; Bestemme og maksimere gjødselproduktets ytelse i veksthusforsøk under kontrollerte forhold (Arbeidspakke 2), og Dokumentere effekten gjødselen har på jordstruktur og jordliv (Arbeidspakke 3). Arbeidspakke 2 og 3 er startet med utvikling av metodikk, og det er gjort forberedene forsøk og tatt en god del jordanalyser. Forsøksarbeidet med disse to arbeidspakkene starter for fullt i 2021. Felteforsøkene i Arbeidspakke 1 er et felt i hvete og et i bygg hos NLR Innlandet, et felt i bygg og et i hvete hos NLR Øst, et engfelt hos NLR Østafjells, Et engfelt hos NLR Trøndelag, og et engfelt hos NLR Innlandet. Hovedmålet med Arbeidspakke 1 som feltforsøkene inngår i, er å bestemme hvor mye kunstgjødsel som kan erstattes av plasmabehandlet husdyrgjødsel. Det er for tidlig å trekke konklusjoner om dette på bakgrunn av forsøkene i 2020, men forsøkene i 2020 viste noen hovedtendenser som vi beskriver i denne rapporten. Resultatene og erfaringene fra feltforsøkene i 2020 er et viktig grunnlag for planleggingen av feltforsøkene i 2021.In the autumn of 2019, the project “Plasmabehandlet husdyrgjødsel – gjødselvirkning, miljøpåvirkning og klimagassutslipp” (Fargo) was granted funding from the Research Council of Norway. The project isin the category Innovation Project in businesssector. The company N2‐Applied is the project owner and they are also entering with half of the project's funding of a total of NOK 15 million, over the three years of the project: 2020‐2022. This report is essentially a summary of the field trials that were run at four different locations in Norway in 2020. The field experiments are included in the project's Work Package 1. The Inland Norway University of applied Sciences is responsible for Work Package 1. In addition, it is also described what is done in two of the other Work Packages for which the Inland Norway University of Applies Ciences is responsible; Determining and maximizing the fertilizer product's performance in greenhouse experiments under controlled conditions (Work Package 2), and Documenting the effect the fertilizer has on soil structure and soil life (Work Package 3). Work packages 2 and 3 have started with the development of methodology, practical preparations have been made, and important soil analyses have been taken. The trial work on these two Work Packages will start in full in 2021. The field experiments in Work Package 1 are one in wheat and one in barley at NLR Innlandet, one in barley and one in wheat at NLR Øst. One grass‐experiment at NLR Østafjells, one grass‐experiment at NLR Trøndelag, and one grass‐experiment at NLR Innlandet. The main goal of Work Package 1, which the field trials are part of, isto determine how much fertiliser can be replaced by plasma‐treated manure. It is far too early to draw conclusions about this based on the trials in 2020, but the experiments this year showed some main trends that we describe in this report. The results and experience from the field trialsin 2020 are an important basisfor the planning of the field trials in 2021.publishedVersio