Masts and Towers

p. 127-138The analysis and design of masts and towers requires special knowledge and experience, especially when it concerns guyed masts. The special problems related to these structures are underlined by the many collapses during the years. The basis of design for such antenna supporting structures are sometimes many and often mutual contradictory, and the overall structural layout may have a dramatically effect on the loading on the structure. The loads are mainly meteorological from wind and ice and combination of these, and the dynamic nature of the wind has to be taken into account as masts and towers are more or less sensitive to dynamic loads. This paper gives a brief introduction to the problems related to the design, as well as several practical examples are mentioned. The aesthetic elements are becoming more and more important for antenna supporting structures and are also mentioned. The IASS Working Group No. 4 Masts and Towers is the only international forum for the exchange of knowledge and experience within the field of masts and towers, and this Working group is briefly mentioned in the paper.Støttrup-Andersen, U. (2009). Masts and Towers. Editorial Universitat Politècnica de València. http://hdl.handle.net/10251/647

Yrkesaktivitet i lavinntektshusholdninger

På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sosial- og helsedirekto-ratet har Statistisk sentralbyrå gjennomført en analyse av yrkesaktivitet i lavinn-tektshusholdninger. En tidligere analyse av forbruket i lavinntektshusholdninger (Andersen 2007) viste et betydelig merforbruk i lavinntektsgruppene, dvs. at husholdningene bruker mer enn den registrerte inntekt etter skatt. Resultatene viser at merforbruket øker med antallet sysselsatte i husholdningen. Analysen viste ikke bare at det var et betydelig merforbruk i lavinntektshushold-ninger med sysselsatte. Den viste også at det var stor yrkesaktivitet i en betydelig del av lavinntektshusholdningene. Det reiser spørsmålet om arbeid kanskje ikke nødvendigvis er veien ut av fattigdom. Har Norge som USA et betydelig innslag av "working poor", eller er det andre forklaringer på at det er stor yrkesaktivitet i så mange lavinntektshusholdninger

Lavinntektshusholdningers forbruk

På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet har Statistisk sentralbyrå gjennomført en analyse av lavinntektshusholdningers forbruk. Analysen belyser sammenhengen mellom lavinntektshusholdningenes inntekter og forbruk og forsøker å forklare avviket mellom disse. Dessuten sammenlignes sammensetningen av forbruket og forekomsten av en del varige forbruksgoder i lavinntektsgruppen og i befolkningen ellers. Endelig tar analysen for seg en del subjektive oppfatninger av husholdningens økonomi og det blir gjort forsøk på å relatere disse til sammenhengen mellom inntekt og forbruk

Tilgang, avgang og kontinuitet i lavinntekt

Denne analysen fører videre problemstillinger som så vidt ble berørt i en tidligere analyse (Andersen og Sivertstøl 2009), nemlig å følge utviklingen av lavinntektsgrupper over tid. Hovedvekten i analysen legges på hvilken betydning endringer i tilknytningen til arbeidsmarkedet, og naturligvis spesielt endringer i omfanget av yrkesaktivitet har for bevegelser inn og ut av lavinntektsgruppen. Epland har tidligere konkludert at endret husholdningstilknytning og endringer i yrkesaktivitet var de to viktigste faktorene (Epland 2005). En hovedkonklusjon er at disse to faktorene har svært forskjellig betydning for tilgangene og avgangene fra lavinntektsgruppen (se definisjon av begrepene på side 8). En stor del av husholdningene til tilgangspersoner ble mindre, særlig ble det flere aleneboende. Unge er generelt overrepresentert i lavinntektsgruppen, og de er enda sterkere overrepresentert blant tilgangene. Mye tyder på at en betydelig del av tilgangene er unge som flytter fra foreldrene. Tilgangene opplever en sterk nedgang i lønnsinntekten. Særlig gjelder det de tilgangene der husholdningene blir mindre. Her reduseres lønnsinntekten fra nær gjennomsnittet for alle husholdninger til bare vel en sjettedel av dette. Dette har sammenheng med at arbeidstiden reduseres. Analysen viser at 75 prosent av den reduserte arbeidstiden skyldes at arbeidstiden til personer som går ut av husholdningen langt overstiger arbeidstiden til nye personer i husholdningen. Bare 25 prosent av den redusert arbeidstiden skyldes redusert arbeidsinnsats for personer som var i tilgangshusholdningen på begge tidspunkter. Husholdningsendringer synes altså å ha langt størst betydning for tilgang til lavinntektsgruppen. Satt på spissen kan en si at tilgangene flytter til lavinntekt

Lavinntektsgrupper på arbeidsmarkedet

Arbeid blir gjerne ansett for det viktigste tiltaket mot fattigdom i samfunnet. I en del andre land forekommer en betydelig gruppe av ”working poor” (Shipler 2004). I det norske samfunnet med et godt regulert arbeidsmarked regner vi med at det er få yrkesaktive i lavinntektsgruppen. Denne rapporten har hatt to problemstillinger. Den første er å gjenta en analyse av yrkesaktivitet og avlønning i lavinntektsgruppen som ble gjennomført på grunnlag av intervjudata om yrkesaktivitet, men nå med registerdata for yrkesaktivitet. Den andre problemstillingen er å undersøke lavinntektsgruppens forhold til arbeidsmarkedet, ikke bare yrkesaktivitet, men også arbeidssøking, uførepensjonering og rehabilitering og attføring. Basert på opplysninger fra intervju og fra register finner vi at henholdsvis 44 og 69 prosent av lavinntektshusholdningene ikke utførte lønnet arbeid i løpet av et år. Forskjellen er enda mer bemerkelsesverdig når det gjelder andelen hushold med mye lønnet arbeid. Ifølge intervjudata arbeidet 30 prosent av lavinntektshusholdningene minst 12 måneder på heltid sammenlignet med 6 prosent basert på registerdata. En viktig forskjell mellom intervju- og registerdata er at opplysningene om yrkesaktivitet og lønnsinntekt er uavhengige. I registerdata kommer begge opplysningene fra arbeidsgiver. En viktig konklusjon fra den tidligere analysen var at månedslønnen for heltidsarbeid i lavinntektsinntektshusholdninger med minst 12 måneders lønnet arbeid på heltid var svært lav (vel 13 000 kroner i 2003-2004 sammenlignet med vel 31 000 kroner for husholdninger som ikke har lavinntekt). Vi konkluderte den tidligere analysen med at dette neppe var reelt, men skyldtes mangler i enten opplysningene om inntekt fra register eller om yrkesaktivitet.Prosjektstøtte er gitt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet