Total faktorproduktivitet : målemetoder og samvariasjon med makroøkonomiske variabler

Total faktorproduktivitet (TFP) defineres som økonomisk vekst som ikke skyldes vekst i innstatsfaktorene arbeidskraft, kapital og innsatsvarer. Siden total faktorproduktivitet ikke kan observeres direkte beregnes den som en residual mellom produksjonen og innsatsfaktorene, av den grunn også kalt Solow-residualen. Veksten i total faktorproduktivitet vil variere avhengig av hvordan man måler produksjon, arbeidskraft og kapital. TFP beregnes vanligvis som Solow-residualen basert på bruttoprodukttall. I tillegg til denne har jeg estimert tre alternative mål på total faktorproduktivitet: Solow-residualen basert på produksjonstall, Solow-residualen justert for variabel kapasitetsutnyttelse og Solowresidualen justert for informasjonsteknologi. Oppgaven tar for seg 1) fire forskjellige måter å måle total faktorproduktivitet på og 2) hvordan disse målene samvarierer med sentrale makroøkonomiske størrelser som BNP, konsum, investering, kapital, sysselsetting, lønn, konsumpriser, kreditt og pengemengden. Den økonomiske aktiviteten i en økonomi kan måles ved å bruke produksjon eller bruttoproduktet. Bruttoproduktet er produksjonen fratrukket innsatsvarer. Solow-residualen basert på produksjonstall og bruttoprodukttall gir samme sykliske mønster, kun med forskjellig nivå. TFP-vekst basert på produksjonstall gir gjennomgående lavere vekst i absoluttverdi enn beregningene på bruttoprodukttall. Årsaken til dette skyldes ikke en skjevhet i estimeringen, men gjenspeiler når de bør brukes. Produktivitetsberegninger basert på bruttoprodukttall er representativt for aggregerte sektorer og aggregert for hele økonomien, mens beregninger basert på produksjonstall gjenspeiler produktivitetsvekst i enkeltindustrier og enkeltbedrifter. Siden TFP målt ved produksjon og bruttoprodukttall viser det samme sykliske mønsteret, vil TFP målt på disse to måtene gi lik korrelasjon med de makroøkonomiske variablene. Kapitalmengden i en økonomi varierer lite med aktivitetsnivået i økonomien. Mens antall arbeidstimer kan justeres enkelt ved bruk av overtid, korttidsansatte og permitteringer, er det vanskelig for en bedrift å justere kapitalmengden etter bruk. Det er kostbart å investere i varig driftskapital i oppgangstider for så å selge det i nedgangstider, med det resultatet at kapitalmengden har en stabil utvikling over en tidsperiode. I produktivitetsberegninger bør derfor kapitalmengden justeres for hvor intensivt den blir brukt. Mer intensiv bruk av kapitalen bør gjenspeiles som vekst i kapitalen og ikke som vekst i TFP. Ved å justere kapitalmengden for variabel kapasitetsutnyttelse finner jeg et mer syklisk mønster i kapitalintensiteten og noe mindre volatil TFP-vekst. Denne type justering endrer lite på nivået og langsiktige trender på produktivitetsveksten, men korrelasjonsmatrisene viser at kortsiktige produktivitetssykler påvirkes i stor grad. TFP målt på denne måten viser forskjellig korrelasjonsmønster med de makroøkonomiske variablene enn de andre tre TFP-målene. Undersøkelser på utenlandsk data viser at høy vekst i arbeidsproduktiviteten på 90-tallet kan spores til økt bruk av informasjonsteknologi i produksjonen. Vanlig måte å beregne kapitalmengden på tar ikke hensyn til økt bruk av informasjonsteknologi. En alternativ målemetode for kapital er VICS (Volume Index of Capital Services) som måler nytten kapitalen genererer fremfor hvor mye kapital som finnes i økonomien. Denne serien justerer indirekte produktivitetsveksten for informasjonsteknologi. VICS kan ikke beregnes nøyaktig for Norge da det ikke finnes tilstrekkelig data. Jeg har imidlertid beregnet en tilnærmet serie basert på andre lands vekstrater i VICS. Resultatene jeg får indikerer at VICS påvirker TFP i nivå og langsiktige trender, men påvirker ikke kortsiktige sykler i stor grad. Solow-residualen justert for IT vil dermed vise lik korrelasjon med makroøkonomiske variabler som original Solow-residual. Beregnet korrelasjon mellom makroøkonomiske variabler og total faktorproduktivitet viser at: Total faktorproduktivitet er prosyklisk med BNP og leder konjunktursykelen med omtrent ett år. Justert for kapasitetsutnyttelse er total faktorproduktivitet fortsatt prosyklisk, men korrelasjonen er mindre sterk. Privat konsum, bruttoinvestering og import er positivt korrelert med og lagger TFP med omtrent fire kvartaler. TFP justert for kapasitetsutnyttelse er fortsatt positivt korrelert med privat konsum, og privat konsum synes nå å lagge TFP med ett kvartal. Bruttoinvestering og import er lavt korrelert med TFP justert for kapasitetsutnyttelse. Offentlig konsum virker ukorrelert med TFP. Eksport er positivt korrelert med og leder TFP med omtrent to kvartaler. Konsumprisindeksen (KPI) og kreditt er negativt korrelert med TFP. KPI lagger produktiviteten med to kvartaler, mens kreditt leder TFP med omtrent ett år. TFP-beregninger på årstall viser gjennomgående høyere korrelasjon enn tilsvarende beregninger på kvartalstall. Korrelasjonsmønsteret med BNP, investeringer, privat konsum, offentlig konsum og import er omtrent som forventet ut fra økonomisk teori. Korrelasjonsmønsteret for eksport og KPI er konsistent med tidligere norske studier og studier fra andre land, men er like fullt noe overraskende og ikke umiddelbart konsistent med økonomisk teori. Verdt å merke seg er også hvordan korrelasjonsmønsteret med BNP nær forsvinner når TFP-estimatet er justert for kapasitetsutnyttelse

Rising Food Prices – a Driving Force Behind Inflation?

Global food prices have risen sharply since the beginning of 2007. In this article, we look at the factors behind the rise in food prices, both globally and in Norway. The increase in food prices in Norway, as measured in the consumer price index, has been less pronounced than in other European countries, primarily due to Norway’s agricultural policy. Looking ahead, there is reason to believe that agricultural policy, import restrictions and other domestic conditions will have a greater impact on food prices in Norway than global conditions

Emerging Market Economies – an Ever More Important Driver for the Global Economy

Growth has picked up again in the emerging market economies (EMEs) of Asia, and especially in China and India. Higher imports in these countries will contribute to higher GDP growth in the rest of the world, partly through trade balance improvements in advanced economies. However, consumption in the Asian EMEs remains relatively low. Most trade is within Asia, and exports to EMEs account for only a small share of advanced economies’ total exports. Although EMEs will contribute to higher growth in the rest of the world, they are not yet sufficiently large to alone drag advanced economies out of the current economic slump. They are nevertheless expected to become ever more important for world trade and global growth. Favourable economic and financial balances, demographics and catch-up potential relative to advanced economies spell opportunities for further strong growth. If Asian EMEs are to fuel higher growth in the rest of the world, their growth will need to become increasingly domestically driven.publishedVersio

The IMF in Change – Loan from Norges Bank

The International Monetary Fund (IMF) is important in managing international economic and financial crises. In the past year, the IMF has provided crisis-related loans to several countries experiencing balance of payments problems and has approved loans to potentially vulnerable countries. The Fund’s surveillance of economic developments has been strengthened. At the same time, its functions, institutional governance structure and lending capacity are being assessed. Norway, under the auspices of Norges Bank, is now providing a loan to the IMF in the amount of NOK 30 billion to contribute to ensuring that the Fund has sufficient resources if the need for further substantial IMF lending should arise. This commentary discusses the IMF’s new role in the world economy and presents the background for Norway’s loan to the IMF.publishedVersio

Offentlige finanser – den krevende veien tilbake til en bærekraftig situasjon

For å begrense fallet i produksjon og sysselsetting som følge av finanskrisen iverksatte myndigheter verden over omfattende penge- og finanspolitiske tiltak. Mange stater gikk også inn med kapital for å bedre bankenes økonomiske stilling. Sammen med reduserte skatteinntekter og økte utgifter til blant annet trygdeutbetalinger har dette ført til store offentlige budsjettunderskudd og en markert økning i offentlig gjeld som andel av BNP i de fleste industrialiserte land.publishedVersio

Stigende matvarepriser – en drivkraft for inflasjonen?

Internasjonale matvarepriser har steget kraftig siden begynnelsen av 2007. I denne artikkelen analyserer vi faktorer bak prisveksten på matvarer både internasjonalt og i Norge. Prisøkningen på matvarer i Norge, slik den måles i konsumprisindeksen, kan i hovedsak forklares med prisveksten på norskproduserte matvarer som i stor grad omfattes av jordbruksoppgjøret. Prisveksten på matvarer i Norge har vært mindre markert enn i andre europeiske land på grunn av vår landbrukspolitikk. Men selv om vi har opplevd lavere prisøkninger enn andre land, har vi i utgangspunktet et høyere prisnivå. Også fremover er det grunn til å tro at jordbruksoppgjøret, importrestriksjoner, innenlandsk kostnadsvekst og konkurranseforhold vil ha større betydning for prisutviklingen på matvarer i Norge enn internasjonale forhold, selv om utviklingen internasjonalt også vil innvirke noe

Rising Food Prices – a Driving Force Behind Inflation?

Global food prices have risen sharply since the beginning of 2007. In this article, we look at the factors behind the rise in food prices, both globally and in Norway. The increase in food prices in Norway, as measured in the consumer price index, has been less pronounced than in other European countries, primarily due to Norway’s agricultural policy. Looking ahead, there is reason to believe that agricultural policy, import restrictions and other domestic conditions will have a greater impact on food prices in Norway than global conditions

Stigende matvarepriser – en drivkraft for inflasjonen?

Internasjonale matvarepriser har steget kraftig siden begynnelsen av 2007. I denne artikkelen analyserer vi faktorer bak prisveksten på matvarer både internasjonalt og i Norge. Prisøkningen på matvarer i Norge, slik den måles i konsumprisindeksen, kan i hovedsak forklares med prisveksten på norskproduserte matvarer som i stor grad omfattes av jordbruksoppgjøret. Prisveksten på matvarer i Norge har vært mindre markert enn i andre europeiske land på grunn av vår landbrukspolitikk. Men selv om vi har opplevd lavere prisøkninger enn andre land, har vi i utgangspunktet et høyere prisnivå. Også fremover er det grunn til å tro at jordbruksoppgjøret, importrestriksjoner, innenlandsk kostnadsvekst og konkurranseforhold vil ha større betydning for prisutviklingen på matvarer i Norge enn internasjonale forhold, selv om utviklingen internasjonalt også vil innvirke noe

IMF i endring – lån fra Norges Bank

Det internasjonale valutafondet (IMF) er viktig i håndteringen av internasjonale økonomiske og finansielle kriser. Det siste året har IMF ytt lån til flere land som har kommet i eller kan komme i betalingsbalanseproblemer. Fondets overvåking av den økonomiske utviklingen er styrket. Samtidig vurderes arbeidsoppgaver, institusjonell styringsstruktur og utlånskapasitet. Norge ved Norges Bank yter nå IMF et lån på 30 milliarder kroner for å bidra til at IMF har nok midler hvis det skulle oppstå ytterligere store behov for utlån fra Fondet. I denne kommentaren omtaler vi IMFs endrede rolle i verdensøkonomien og forklarer hvorfor Norge har gitt lån til IMF

Emerging Market Economies – an Ever More Important Driver for the Global Economy

Growth has picked up again in the emerging market economies (EMEs) of Asia, and especially in China and India. Higher imports in these countries will contribute to higher GDP growth in the rest of the world, partly through trade balance improvements in advanced economies. However, consumption in the Asian EMEs remains relatively low. Most trade is within Asia, and exports to EMEs account for only a small share of advanced economies’ total exports. Although EMEs will contribute to higher growth in the rest of the world, they are not yet sufficiently large to alone drag advanced economies out of the current economic slump. They are nevertheless expected to become ever more important for world trade and global growth. Favourable economic and financial balances, demographics and catch-up potential relative to advanced economies spell opportunities for further strong growth. If Asian EMEs are to fuel higher growth in the rest of the world, their growth will need to become increasingly domestically driven