Total faktorproduktivitet (TFP) defineres som økonomisk vekst som ikke skyldes vekst i innstatsfaktorene arbeidskraft, kapital og innsatsvarer. Siden total faktorproduktivitet ikke kan observeres direkte beregnes den som en residual mellom produksjonen og innsatsfaktorene, av den grunn også kalt Solow-residualen. Veksten i total faktorproduktivitet vil variere avhengig av hvordan man måler produksjon, arbeidskraft og kapital. TFP beregnes vanligvis som Solow-residualen basert på bruttoprodukttall. I tillegg til denne har jeg estimert tre alternative mål på total faktorproduktivitet: Solow-residualen basert på produksjonstall, Solow-residualen justert for variabel kapasitetsutnyttelse og Solowresidualen justert for informasjonsteknologi. Oppgaven tar for seg 1) fire forskjellige måter å måle total faktorproduktivitet på og 2) hvordan disse målene samvarierer med sentrale makroøkonomiske størrelser som BNP, konsum, investering, kapital, sysselsetting, lønn, konsumpriser, kreditt og pengemengden.
Den økonomiske aktiviteten i en økonomi kan måles ved å bruke produksjon eller bruttoproduktet. Bruttoproduktet er produksjonen fratrukket innsatsvarer. Solow-residualen basert på produksjonstall og bruttoprodukttall gir samme sykliske mønster, kun med forskjellig nivå. TFP-vekst basert på produksjonstall gir gjennomgående lavere vekst i absoluttverdi enn beregningene på bruttoprodukttall. Årsaken til dette skyldes ikke en skjevhet i estimeringen, men gjenspeiler når de bør brukes. Produktivitetsberegninger basert på bruttoprodukttall er representativt for aggregerte sektorer og aggregert for hele økonomien, mens beregninger basert på produksjonstall gjenspeiler produktivitetsvekst i enkeltindustrier og enkeltbedrifter. Siden TFP målt ved produksjon og bruttoprodukttall viser det samme sykliske mønsteret, vil TFP målt på disse to måtene gi lik korrelasjon med de makroøkonomiske variablene.
Kapitalmengden i en økonomi varierer lite med aktivitetsnivået i økonomien. Mens antall arbeidstimer kan justeres enkelt ved bruk av overtid, korttidsansatte og permitteringer, er det vanskelig for en bedrift å justere kapitalmengden etter bruk. Det er kostbart å investere i varig driftskapital i oppgangstider for så å selge det i nedgangstider, med det resultatet at kapitalmengden har en stabil utvikling over en tidsperiode. I produktivitetsberegninger bør derfor kapitalmengden justeres for hvor intensivt den blir brukt. Mer intensiv bruk av kapitalen bør gjenspeiles som vekst i kapitalen og ikke som vekst i TFP. Ved å justere kapitalmengden for variabel kapasitetsutnyttelse finner jeg et mer syklisk mønster i kapitalintensiteten og noe mindre volatil TFP-vekst. Denne type justering endrer lite på nivået og langsiktige trender på produktivitetsveksten, men korrelasjonsmatrisene viser at kortsiktige produktivitetssykler påvirkes i stor grad. TFP målt på denne måten viser forskjellig korrelasjonsmønster med de makroøkonomiske variablene enn de andre tre TFP-målene.
Undersøkelser på utenlandsk data viser at høy vekst i arbeidsproduktiviteten på 90-tallet kan spores til økt bruk av informasjonsteknologi i produksjonen. Vanlig måte å beregne kapitalmengden på tar ikke hensyn til økt bruk av informasjonsteknologi. En alternativ målemetode for kapital er VICS (Volume Index of Capital Services) som måler nytten kapitalen genererer fremfor hvor mye kapital som finnes i økonomien. Denne serien justerer indirekte produktivitetsveksten for informasjonsteknologi. VICS kan ikke beregnes nøyaktig for Norge da det ikke finnes tilstrekkelig data. Jeg har imidlertid beregnet en tilnærmet serie basert på andre lands vekstrater i VICS. Resultatene jeg får indikerer at VICS påvirker TFP i nivå og langsiktige trender, men påvirker ikke kortsiktige sykler i stor grad. Solow-residualen justert for IT vil dermed vise lik korrelasjon med makroøkonomiske variabler som original Solow-residual.
Beregnet korrelasjon mellom makroøkonomiske variabler og total faktorproduktivitet viser at:
Total faktorproduktivitet er prosyklisk med BNP og leder konjunktursykelen med omtrent ett år. Justert for kapasitetsutnyttelse er total faktorproduktivitet fortsatt prosyklisk, men korrelasjonen er mindre sterk.
Privat konsum, bruttoinvestering og import er positivt korrelert med og lagger TFP med omtrent fire kvartaler. TFP justert for kapasitetsutnyttelse er fortsatt positivt korrelert med privat konsum, og privat konsum synes nå å lagge TFP med ett kvartal. Bruttoinvestering og import er lavt korrelert med TFP justert for kapasitetsutnyttelse.
Offentlig konsum virker ukorrelert med TFP.
Eksport er positivt korrelert med og leder TFP med omtrent to kvartaler.
Konsumprisindeksen (KPI) og kreditt er negativt korrelert med TFP. KPI lagger produktiviteten med to kvartaler, mens kreditt leder TFP med omtrent ett år.
TFP-beregninger på årstall viser gjennomgående høyere korrelasjon enn tilsvarende beregninger på kvartalstall.
Korrelasjonsmønsteret med BNP, investeringer, privat konsum, offentlig konsum og import er omtrent som forventet ut fra økonomisk teori. Korrelasjonsmønsteret for eksport og KPI er konsistent med tidligere norske studier og studier fra andre land, men er like fullt noe overraskende og ikke umiddelbart konsistent med økonomisk teori. Verdt å merke seg er også hvordan korrelasjonsmønsteret med BNP nær forsvinner når TFP-estimatet er justert for kapasitetsutnyttelse
