Barns lek med naturmaterialer

Problemstilling: Hvilken innvirkning kan naturmaterialer ha på de yngste barnas lek, inne i barnehagen?publishedVersio

Barns medvirkning i forhold til måltidene som pedagogisk arena

Problemstilling: Hvordan arbeider barnehage xx med barns medvirkning i forhold til måltidene som pedagogisk arena?bachelor-v201

Kunstig intelligens og ansvar : en empirisk studie om hvordan norske organisasjoners ansvar blir annerledes ved innføring av kunstig intelligens

Januar 2020 la regjering frem en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Regjeringen ønsker å opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn ved å bruke kunstig intelligens til å utarbeide smarte og effektive løsninger for å opprettholde konkurransekraften (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2020). I strategien påpekes det at ansvar er sentralt ved utvikling og bruk av kunstig intelligens. Derimot eksisterer det lite forskning på hvordan organisasjoner jobber med og forholder seg til ansvar når de tar i bruk kunstig intelligens. Derfor tar utredningen sikte på å undersøke hvordan norske organisasjoner diskuterer og jobber med ansvar relatert til kunstig intelligens for å sikre seg mulighetene som fremgår av teknologien. Utredningen er består av en dokumentstudie og en casestudie. Gjennom en kvalitativ tilnærming tar utredningen sikte på å gi inngående kunnskap om relevante regler og anbefalinger, og hvordan organisasjoner forstår ansvar relatert til kunstig intelligens. Utredningen vil besvare følgende forskningsspørsmål: «Hvordan blir ansvar annerledes ved innføring av kunstig intelligens i norske organisasjoner?» Vi er nå i en fjerde industriell revolusjon. Til tross for at norske organisasjoner begynner å ta i bruk kunstig intelligens i sine prosesser, vet de kanskje ikke om organisasjonens ansvar endres ved å innføre kunstig intelligens. Vi mener et juridisk, moralsk og styringsansvar gir et helhetlig bilde av organisasjoners ansvar og at norske organisasjoners ansvar blir annerledes ved innføring av kunstig intelligens. Dette er basert på at kunstig intelligens skiller seg fra tradisjonell teknologi da kunstig intelligens har evne til å lære og oppfatte, samt bruke erfaringer til å utføre handlinger. Videre mener vi organisasjoners ansvar blir annerledes fordi det er en spenning mellom egenskapene som gjør at kunstig intelligens skiller seg fra tradisjonell teknologi og eksisterende lovverk. Basert på våre funn, mener vi at norske organisasjoners ansvar blir annerledes ved innføring av kunstig intelligens ved at et juridisk ansvar ikke er tilstrekkelig og at moralsk og styringsansvar blir viktigere. Norske organisasjoner får derfor et økt ansvar ved innføring av kunstig intelligens.nhhma

Conjectures on an algorithm for convex parametric quadratic programs

An algorithm for convex parametric QPs is studied. The algorithm explores the parameter space by stepping a sufficiently small distance over the facets of each critical region and thereby identifying the neighboring regions. Some conjectures concerning this algorithm and the structure of the solution of a parametric QP are presented

On the facet-to-facet property of solutions to convex parametric quadratic programs

In some of the recently developed algorithms for convex parametric quadratic programs it is implicitly assumed that the intersection of the closures of two adjacent critical regions is a facet of both closures; this will be referred to as the facet-to-facet property. It is shown by an example, whose solution is unique, that the facet-to-facet property does not hold in general. Consequently, some existing algorithms cannot guarantee that the entire parameter space will be explored. A simple modification, applicable to several existing algorithms, is presented for the purpose of overcoming this problem. Numerical results indicate that, compared to the original algorithms for parametric quadratic programs, the proposed method has lower computational complexity for problems whose solutions consist of a large number of critical regions

Environmental aspects related to reuse of clay bricks

Teglsteinens høye økonomiske og miljømessige produksjonskostnader, samt en lang teknisk levetid, gjør den til et ypperlig materiale for ombruk. Avfallet generert fra en revet teglkonstruksjon blir i dag materialgjenvunnet i form av knusing, som er langt fra en optimal avfallshåndtering. Denne oppgaven søker å belyse de miljømessige fordeler, restriksjoner, i hvilken grad dette påvirker byggebransjen og hvordan det kan tilrettelegges for ombruk av teglstein. Gjennom et CO2-regnskap kom det frem at import var mindre miljøvennlig enn ombruk innad i Norge. Følgende bør teglstein transporteres minst mulig da dette var en avgjørende faktor for utslippenes størrelse. Likevel blir ikke ombruk av tegl særlig praktisert i den norske byggebransjen. Hovedårsakene til dette er restriksjoner knyttet til regelverk, murmørtel og mangel på kunnskap. Dagens regelverk har blant annet ikke inkorporert et nytt krav om bærekraftig bruk av naturressurser. I tillegg er det problematisk å dokumentere steinens egenskaper og utføre tester i henhold til standarder. En effektiv ombruksprosess forutsetter at teglkonstruksjonen er murt opp med kalkbasert murmørtel. Deretter kan teglsteinen rives selektivt og renses ved bruk av enkle verktøy. Opprettelse av kunnskapssentre i form av gjenbrukssentraler rundt om i landet vil kunne bistå prosjekterende med materialer og nødvendig kunnskap for å sikre forsvarlig bruk. Andre tiltak for å øke ombruk kan være: kommuner som fremmer ombruk gjennom saksbehandlinger; økt bruk av miljørettede ledelsessystemer og miljøklassifiseringer; og krav til demonterings-veiledning sammen med FDV-dokumentasjonen. Foruten dette må også dagens teglkonstruksjoner designes for tilrettelegging av ombruk i fremtiden slik at teglsteinen oppnår en miljøforsvarlig levetid. Dette vil være en del av et skifte i byggeskikken mot et bærekraftig samfunn.The high economical and environmental cost of production of clay bricks, combined with a long technical lifetime, results in a material well suited for reuse. The generated waste from a demolition today is mainly crushed, which is far from the optimal handling of waste. This thesis aims to highlight the environmental advantages, restrictions and how this affects the construction industry and how it can be adapted to accommodate for the reuse of bricks. Through a CO2 accounting it was clear that import was not as environmental friendly as the reuse of bricks within the boarders of Norway. Following the bricks should be transported as little as possible as it was an essential factor for the amount of emissions. Despite of how well suited the clay bricks are for reuse, its not common practice in the Norwegian building industry. The main causes to this were restrictions related to regulations, mortars and lack of knowledge. Today’s regulation has not incorporated a requirement about sustainable utilization of natural resources. It is also problematic to document the brick’s properties and performing tests according to the standards. To perform an effective process of reuse the original brick should be constructed with lime-based mortar. This means that the brick construction can be disassembled and cleaned by using simple tools. Setting up centres of knowledge that handles materials for reuse around the country. These can assist design teams with materials and necessary knowledge to ensure legitimate use of the materials. Other measures to increase the reuse of bricks may also be: local authorities promote reuse through the approval of building applications; increased use of environmental management system and sustainability assessments; and require dismantling guidance together with the O&M manual. Apart from these measures, the clay constructions erected today needs to be designed in a way that facilitates reuse of the bricks in the future. This accommodates an environmentally justifiable lifetime as a part of a new era in the construction industry and may contribute towards a sustainable society.M-B

Et nogenlundig fyldig udvalg av fremmed kunst og industri : om Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums innkjøp på l'Exposition Universelle de 1900

Denne masteroppgaven omhandler Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums (NKIM) innkjøp på Verdensutstillingen i Paris i 1900. Under denne utstillingen anskaffet museet 92 gjenstander fra 9 ulike land, deriblant Frankrike, Danmark, USA og Sverige. Målsetningen med oppgaven er å undersøke hvorfor et norsk museum i provinsbyen Trondhjem anskaffet en betydelig samling av internasjonalt kunsthåndverk fra samtiden. Min hypotese er at innkjøpene kan tolkes som en «materiell biografi» over museets daværende konservator og senere direktør, Jens Thiis (1870-1943), og reflektere hans oppfatninger av kunsthåndverk rundt århundreskiftet. Begrepet «materiell biografi» er hentet fra nyere kunsthistorisk og museologisk forskning. Det henviser til at objektene i en spesifikk samling er uløselig knyttet til et samlende subjekt, og derfor kan analyseres som utrykk for samlere ns verdier, smak og holdninger. Samtidig innplasserer jeg Thiis oppfatninger innenfor en større kunsthistorisk kontekst, og viser hvordan de reflekterer strømninger i det europeiske kunstfeltet rundt 1900. Sentrale momenter er diskusjonen om nåtidsstil, japonisme, forholdet mellom kunsthåndverk og billedkunst, samt industrialismens påvirkning på samtidens gjenstandsproduksjon. Samtidig argumenterer jeg for at innkjøpene speiler en endring i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums virksomhet rundt 1900, hvor museet forlot sine opprinnelige målsetninger om å tjene den hjemlige industri, og i stedet for fokuserte på å foreta en estetisk oppdragelse av det allmenne publikum

Kunst og fyll til folket

Sammendrag I 1871 vedtok Stortinget å tillate etableringen av brennevinssamlag, i form av private aksjeselskaper som kunne få ansvaret for skjenkingen og omsetningen av alkohol i norske byer. Ifølge loven skulle overskuddet fra disse selskapene gå til allmennyttige formål i kommunen. Dette bidro til å skape en nær forbindelse mellom alkohol- og kulturpolitikk på siste del av 1800-tallet, da norske kulturinstitusjoner ble mottaker av betydelige summer fra brennevinsprofitt.     Denne artikkelen analyserer Trondhjems Brændevinsamlags bevilgninger til Trondhjems Kunstforening og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i perioden 1891 til 1904. Gjennom en undersøkelse av samlagets privatarkiv drøfter jeg hvorfor brennevinsprofitt ble kanalisert inn i trøndersk kulturliv, hvordan pengene ble anvendt, samt hvilke konsekvenser tilskuddene fikk for disse to institusjonenes virksomhet. Formålet med artikkelen er å fremheve betydningen av privat finansiering av norsk museumsvesen i et historisk perspektiv

Parametric Programming in Control Theory

The main contributions in this thesis are advances in parametric programming. The thesis is divided into three parts; theoretical advances, application areas and constrained control allocation. The first part deals with continuity properties and the structure of solutions to convex parametric quadratic and linear programs. The second part focuses on applications of parametric quadratic and linear programming in control theory. The third part deals with constrained control allocation and how parametric programming can be used to obtain explicit solutions to this problem

Kunst og fyll til folket Om Trondhjems Brændevinssamlags finansiering av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Trondhjems Kunstforening

I 1871 vedtok Stortinget å tillate etableringen av brennevinssamlag, i form av private aksjeselskaper som kunne få ansvaret for skjenkingen og omsetningen av alkohol i norske byer. Ifølge loven skulle overskuddet fra disse selskapene gå til allmennyttige formål i kommunen. Dette bidro til å skape en nær forbindelse mellom alkohol- og kulturpolitikk på siste del av 1800-tallet, da norske kulturinstitusjoner ble mottaker av betydelige summer fra brennevinsprofitt. Denne artikkelen analyserer Trondhjems Brændevinsamlags bevilgninger til Trondhjems Kunstforening og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i perioden 1891 til 1904. Gjennom en undersøkelse av samlagets privatarkiv drøfter jeg hvorfor brennevinsprofitt ble kanalisert inn i trøndersk kulturliv, hvordan pengene ble anvendt, samt hvilke konsekvenser tilskuddene fikk for disse to institusjonenes virksomhet. Formålet med artikkelen er å fremheve betydningen av privat finansiering av norsk museumsvesen i et historisk perspekti