The transition between primary and secondary school: a thematic review emphasising social and emotional issues

The purpose of this review study was to conduct a thematic exploration of prior studies related to the transition between primary and secondary school. The aim of the paper was to discover (1) the extent of earlier research, (2) how earlier research thematises social and emotional issues, and (3) suggestions of those studies concerning how to improve schools. Searches were conducted across four international databases of peer-reviewed research to identify articles published in the last decade on the topic 'transition between primary and secondary school’. Articles related to social and emotional issues were further selected, and thematic analysis was conducted on the selected 29 articles to identify the topical focus. This review study draws attention to the importance of understanding challenges related to the transition between primary and secondary school. Overall, the analysed studies indicate that this is an important focus for educational research. Key issues related to support and wellbeing/bullying have emerged, which clarify the importance of further research in this field. The present study may also contribute to increasing awareness among policy makers and school leaders of the challenges related to the transition between primary and secondary school.publishedVersio

Skolens betydning for den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen

Teksten forsøker å finne svar på hvilken betydning opplevelse av egen skolegang kan ha for at så få ungdommer med innvandrerbakgrunn velger å utdanne seg til lærere. Studien bygger på fokusgruppeintervju av elever i videregående skole og intervju av lærerstudenter. Alle informantene har innvandrerbakgrunn. Som analyseverktøy brukes Goodlads modell om ulike læreplannivåer, fra ideenes læreplan til elevenes erfarte læreplan, og Jacksons teori om skolens skjulte læreplan. Funnene viser at de erfaringene informantene har fra skolen knyttet til karriererådgiving, rollemodeller og anerkjennelse, kan ha betydning for at en så liten andel ungdom med innvandrerbakgrunn velger lærerutdanning

Scientific methods assignments as a basis for developing a profession-oriented inquiry-based learning approach in teacher education

Numerous studies emphasise the contribution of inquiry-based learning approaches to positive learning outcomes for students; however, in this study, we explore how a scientific methods assignment may qualify as a profession-oriented, inquiry-based learning approach in teacher education. The paper presents analysis of student teachers’ reports on a scientific methods assignment completed during their fifth school placement. The student teachers were each required to conduct a focus group interview with a group of pupils. The overall aim of the assignment was to integrate aspects of inquiry-based learning and a profession-oriented approach. Our analysis demonstrates that the scientific methods assignment qualifies in some ways as a profession-oriented, inquiry-based learning assignment. However, several aspects of the assignment need to be improved and further developed to optimise its potential. The paper is concluded with some suggestions for further developments.publishedVersio

Student teachers’ awareness of the connection between concepts and perception of otherness

Selv om skolens verdigrunnlag bygger på likeverd mellom elevene og nulltoleranse for diskriminering, er diskriminering av minoriteter likevel et problem i skolen. Dette tilsier at lærerutdanningene må jobbe aktivt med holdningsskapende arbeid. Hensikten med denne artikkelen er å undersøke hvorvidt en oppgave om begrepsbruk kan bevisstgjøre grunnskolelærerstudenter hvordan begrepene som brukes kan bidra til generalisering og stereotypisering. Et omdreiningspunkt i analysen er hvordan generalisering, stereotypisering og mulige fordommer kommer til uttrykk gjennom refleksjon rundt begrepene ‘foreldre’ og ‘innvandrerforeldre’. Resultatene viser at studentenes assosiasjoner er svært ulike avhengig av hvilket begrep de har reflektert rundt. De studentgruppene som fikk begrepet foreldre knytter sine assosiasjoner i hovedsak til foreldrerollen, mens gruppene som fikk begrepet innvandrerforeldre relaterer sine assosiasjoner i hovedsak til disse foreldrenes språklige og/eller kulturelle bakgrunn. Med utgangspunkt i begrepene er studentene også på ulikt vis opptatt av utfordringer i skole–hjemsamarbeidet. Datamaterialet som artikkelen bygger på, er resultatene fra selve studentoppgaven samt lærerstudentenes refleksjoner etter at de har blitt presentert for resultatene fra oppgaven.School’s values are based on equality between students and zero tolerance for discrimination, but generalization and stereotyping related to minorities is still a school problem. This is a signal to teacher education about the importance of enabling student teachers to reflect on their attitudes. The purpose of this article is to investigate whether an assignment, with focus on the concept ‘parents’ and ‘immigrant parents’, can make student teachers aware of how the concepts they use can possible contribute to generalization and stereotyping. The results show that the students’ conceptualizations are clearly different, depending which of the two concepts they reflected upon. The groups that discussed the concept ‘parents’ mainly reflected on various aspects of the parental role, while the groups that got the concept ‘immigrant parents’ made associations mainly related to the parents’ ethnic, cultural and linguistically background and challenges in home–school cooperation. The data, on which the article is based, is the result of the student assignment and the students’ reflections (audio recorded and transcribed) after they were presented the result of the assignment.publishedVersio

Multilingualism and curriculum: A study of how multilingual learners in rural Kenya use their languages to express emotions

This study is part of a larger project related to multilingualism and education in rural Kenya. We examine how Grade 8 learners use their three languages (Nandi, Swahili, and English) when they discuss experiences elicited by two short video clips representing happiness and sadness as basic emotions. Previous research indicates that use of the mother tongue is preferred for expressing feelings; however, we find that learners neither prefer their indigenous language nor convey the most fluent emotional stories in this language. We problematise this finding, and further discuss the connection between school languages and intention within the national curriculum.publishedVersio

Academic reading as a social practice in higher education

In this study, an undergraduate teacher education course is used to explore whether and how academic reading seminars refect the theoretical notion of academic literacies and provide a learning environment for developing academic and professional learning and engagement. The data analyzed in this article are transcribed recordings of small group activities where students discuss scientifc articles based on a template. First, our empirical analysis shows that the use of the template facilitated dialogical discussions and the development of a cognitive skillset and disciplinary categories when used in a social setting. Second, we found that the most challenging part of designing a reading practice related to the academic literacies tradition was fostering a dialogical environment for discussing the validity of fndings across diferent contexts and provide for discussions encompassing complexity, nuances, and meaning making. We found traces of such discussions in all the transcripts; however, many examples were in a premature stage. The paper concludes with a discussion on, and some suggestions for, further development of the template used in the reading seminars.publishedVersio

Hjemmeundervisning under koronapandemien – et elevperspektiv

Våren 2020 ble alle skoler i Norge stengt ned på grunn av koronapandemien. I denne studien undersøker vi hvordan elever på mellomtrinnet erfarte denne nedstengingen, og spesielt hvordan de erfarte å gjøre skolearbeidet hjemmefra. 38 elever på femte og syvende trinn svarte på åpne spørsmål knyttet til disse problemstillingene. Begrepene ‘autonomi’ og ‘tilhørighet’ brukes for å forstå elevenes motivasjon. Funnene viser at de fleste elevene verdsatte fleksibiliteten ved å kunne styre det praktiske i hverdagen selv, men følelsen av selvråderett og frihet økte ikke motivasjonen knyttet til skolearbeid. Det sosiale aspektet og følelsen av tilhørighet så ut til å spille en vesentlig rolle både når det gjaldt trivsel og læring

Representasjonsformer i undervisning

Denne studien er en kvalitativ studie som undersøker hvilke sentrale aspekter som fremtrer i planlegging, gjennomføring og forbedring av et undervisningsopplegg ved bruk av ulike representasjonsformer, og hvordan elever oppfatter bruk av ulike representasjoner. Studien er gjennomført på en barneskole i Sør-Norge, hvor 24 syvendeklassinger deltar i undersøkelsen. Studien baserer seg på Lesson Study-syklusen, dette gjorde at undervisningen ble gjennomført to ganger, i to forskjellige klasser. Studien benytter seg av flere datainnsamlingsmetoder. Alle møter mellom oss, både planleggings- og forbedringsmøter er blitt tatt lydopptak av og transkribert. Arbeidet underveis i gjennomføringene er også blitt observert og det er blitt tatt feltnotater. Alt dette blir brukt i analysearbeidet. I gjennomføringene har elevene arbeidet med oppgaver i grupper hvor de skal finne ut hvilke representasjoner som passer sammen, hvilke representasjoner som er større, mindre eller lik 1, og hvilken brøk som er mellom to andre brøker. Disse besvarelsene blir samlet inn og brukt i analysearbeidet. Det blir gjennomført seks intervjuer av elever som deltok i undersøkelsen, disse ble tatt lydopptak av og transkribert. Det ble også utdelt spørreskjema etter undervisningsøktene. Interjuvet og spørreskjemaet har sin hensikt å undersøke hvordan elevene har oppfattet arbeidet med ulike representasjoner. I analysearbeidet er det benyttet koder og kategorier som skal være med på å besvare forskingsspørsmålet. Resultatene viser noen sentrale aspekter som i gjennomføringene våre har vært viktige å ta hensyn til. Dette inkluderer organisering av undervisningsøkten, herunder strukturen på timen, gruppesammensetninger og tidsbruk. I tillegg har viktigheten av relasjoner mellom elever og lærer vært tydelig. Resultatene viser også at elevers oppfatning av arbeidet med representasjoner er varierende, hvor noen er veldig positive samtidig som andre er negative. Viktigheten av det semantiske aspektet kommer frem, og viser hvordan elever har utfordringer med konvertering

Representasjonsformer i undervisning

Denne studien er en kvalitativ studie som undersøker hvilke sentrale aspekter som fremtrer i planlegging, gjennomføring og forbedring av et undervisningsopplegg ved bruk av ulike representasjonsformer, og hvordan elever oppfatter bruk av ulike representasjoner. Studien er gjennomført på en barneskole i Sør-Norge, hvor 24 syvendeklassinger deltar i undersøkelsen. Studien baserer seg på Lesson Study-syklusen, dette gjorde at undervisningen ble gjennomført to ganger, i to forskjellige klasser. Studien benytter seg av flere datainnsamlingsmetoder. Alle møter mellom oss, både planleggings- og forbedringsmøter er blitt tatt lydopptak av og transkribert. Arbeidet underveis i gjennomføringene er også blitt observert og det er blitt tatt feltnotater. Alt dette blir brukt i analysearbeidet. I gjennomføringene har elevene arbeidet med oppgaver i grupper hvor de skal finne ut hvilke representasjoner som passer sammen, hvilke representasjoner som er større, mindre eller lik 1, og hvilken brøk som er mellom to andre brøker. Disse besvarelsene blir samlet inn og brukt i analysearbeidet. Det blir gjennomført seks intervjuer av elever som deltok i undersøkelsen, disse ble tatt lydopptak av og transkribert. Det ble også utdelt spørreskjema etter undervisningsøktene. Interjuvet og spørreskjemaet har sin hensikt å undersøke hvordan elevene har oppfattet arbeidet med ulike representasjoner. I analysearbeidet er det benyttet koder og kategorier som skal være med på å besvare forskingsspørsmålet. Resultatene viser noen sentrale aspekter som i gjennomføringene våre har vært viktige å ta hensyn til. Dette inkluderer organisering av undervisningsøkten, herunder strukturen på timen, gruppesammensetninger og tidsbruk. I tillegg har viktigheten av relasjoner mellom elever og lærer vært tydelig. Resultatene viser også at elevers oppfatning av arbeidet med representasjoner er varierende, hvor noen er veldig positive samtidig som andre er negative. Viktigheten av det semantiske aspektet kommer frem, og viser hvordan elever har utfordringer med konvertering

Vilje, men manglende handlekraft – skolelederes forståelse av tospråklige faglæreres plass i skolens læringsfellesskap

Artikkelen undersøker hvilken verdi skoleledere tillegger tospråklig fagopplæring og hvilken betydning dette har for tospråklige faglæreres deltakelse i skolens læringsfellesskap. Minoritetsspråklige elever har, ved behov, rett til tospråklig fagopplæring av lærere som behersker elevenes førstespråk. Tidligere undersøkelser viser at tospråklige faglærere i liten grad får mulighet til å bidra i planleggingen av læringsarbeidet i skolen og at samarbeid mellom tospråklige faglærere og klasselærere er mangelfullt eller ikke-eksisterende. Vi finner det verdifullt å undersøke skolelederes engasjement innenfor dette feltet. Artikkelen er basert på en studie som ser på sammenhengen mellom skolelederes kunnskap om og forståelse for skolens tospråklige fagopplæring og deres tilretteleggelse for de tospråklige faglæreres deltakelse i skolens kollektive læringsfellesskap. Studien er gjennomført i en stor norsk kommune i Sør-Norge, og det er foretatt intervjuer med kommunens skolesjef, rektor for kommunens tospråklige faglærere og de ungdomsskolerektorene som oppga at de hadde tospråklige faglærere. Undersøkelsen viser at skolelederne vier tospråklig fagopplæring lite oppmerksomhet og at det er dårlig samsvar mellom uttalte verdier og bruksverdier, altså mellom det skoleledere sier de er opptatt av og det de faktisk viser i praksis. Det er mye som tyder på at både skoleeier og skoleledere kan utnytte ressursene til tospråklig fagopplæring langt bedre dersom dette arbeidet gis større prioritet i kommunen og på skolene.publishedVersio