Arkeologisk sjaktundersøking gjennom moderne vegbane etter førreformatorisk vegfar. Id 222522 innan kv 2235 Sundeveien, Nordre Sunde gnr. 41, Stavanger kommune, Rogaland

Oppdragsgjevar: Statens vegvesen, Norsk vegmuseumI løpet av 2017 utførte Am, Uis to mindre arkeologiske undersøkingar i og ved Sundevegen (id 222522, kv 2235) på nordre Sunde gnr 41 i Stavanger kommune. 03.02.2017 deltok to arkeologar frå Am, UiS på ei synfaring til eit anleggsområde i og ved Sundevegen. Der vart to jordprofilar, som truleg viser anleggsspor frå høvevis eldre bruk av Sundevegen og av ein sideveg til denne, reinsa fram, dokumentert, og prøveteke. Dette var i Am, Uis sin eigen regi og vart ikkje fakturert som ein kostnad til ein ekstern oppdragsgjevar. 28.08.2017 gjennomførte Am, Uis, med SVV Norsk vegmuseum som samarbeidspartnar og oppdragsgjevar, ei avgrensa arkeologisk undersøking i sjølve vegbana i Sundevegen (id 222522). Det vart grave to små sjakter gjennom den moderne vegen, med det føremål å leite etter liknande spor etter eldre vegfar her (vikingtid/mellomalder) som var påvist under ei sjaktundersøking i 2015 (id 216998). Resultata av synfaringa og sjaktundersøkinga i 2017 syner til saman at det finst spor i Sundevegen som er truverdige restar etter eldre vegfar her på staden, både nord og sør om id 216998. Desse spora er tolka til å kunne være frå heilt tilbake til førreformatorisk tid, og såleis kunne knytast til både den historisk kjende ride- og kyrkjevegen og endå eldre ferdsel i området. Ei karbondatering frå sjakt nord om tunet på garden Nord Sunde er karbondatert til mellomalder (1300-talet)

Botaniske undersøkelser av dyrkingslag på tomt Ørpetveitveien 8, Fedjedalen gnr.3, bnr. 78, Haugesund kommune, Rogaland

Oppdragsgiver: Block Watne as, HaugesundArkeologisk museum har undersøkt et profil i en sjakt gjennom id212318, et dyrkingslag og det er analysert pollen- og makroprøver fra lag i ulike nivåer. 14C-datering av greinfragmenter antyder en menneskelig aktivitet i området som innebar avsviing i tidligneolitikum, ca. 3889-3705 BC, UBA-33961. I lagene ble det også funnet pollen fra dyrket korn, ugrasplanter og beiteplanter. Sammen med pollen fra trær og busker og 14C-dateringer viser dette jordbruks aktivitet på stedet. Spesielt interessant er resultatene som viser at korn dyrking har vært praktisert fra forut for før-romersk jernalder til yngre jernalder. Beite var sannsynligvis mer dominerende enn korndyrking etter førromersk jernalder

Gausel-utgravingene 1997-2000

Spor etter til sammen 18 bygninger og 10 graver er undersøkt på gården Gausel i Stavanger. De arkeologiske sporene fordeler seg innenfor en tidshorisont fra slutten av bronsealder til vikingtid. Bygningssporene er undersøkt og analysert med henblikk på konstruksjon, funksjon og kronologi. De definerte bygningen er behandlet enkeltvis og søkt plassert i sammenheng med det øvrige materialet på Gausel. Som sammenligningsmateriale er andre undersøkte gårdsanlegg og husspor hovedsakelig fra Rogaland benyttet, og i stor grad materialet fra undersøkelsene på Forsand og Ullandhaug. For gravmaterialet utgjør i hovedsak gravfunn fra vest og Sørvest Norge et naturlig sammenligningsmateriale. De forhistoriske bygningene på Gausel har vært treskipede trebygninger, bygget i grindteknikk. Majoriteten av bygningene ligger orientert i flukt med terrengets fallretning. Bygningene er som regel delt inn i en bolig og en fjøsdel. Fjøsdelen markeres i flere tilfeller med hellelagt midtgang, og har vært lokalisert både i øvre og nedre halvdel av bygningene. I tråd med tidligere observasjoner, bl.a. på Forsand, skjer det også på Gausel en endring i byggeskikk og organisasjon i løpet av romertid. Denne utviklingen kuliminerer med en storgård på Gausel fra midten av romertid, med to 40 meter lange hovedbygninger, blant annet med eget hallrom. Ytre isolerende steinmurer er ett bygningselement som kun opptrer for bygningene fra sen romertid og folkevandringstid på Gausel. Det ser også ut for at disse ytre veggmurene kun har dekket deler av bygningene. Gårdsbosettingen flyttes gradvis høyere opp på høydedraget i løpet av jernalder. Denne endring i lokalisering er trolig primært av strategiske hensyn. Jordbruk og fedrift har vært de primære næringsveier, og store deler av høydedraget har vært utnyttet og dyrket allerede fra bronsealder. Ardspor, pollenanalyser og makrofossilanalyser forteller om at man har dyrket bygg, havre og hvete. Funn av beiteplanter og fjøs i husene vitner om at februk også har vært viktig. Gjødsling og et mer intensivt jordbruk kommer inn i løpet av andre halvdel av romertid. Bosettingssporene etter vikingtidsbebyggelsen ble ikke funnet, men flere rike graver, blant annet båtgraver fra denne perioden ble avdekket og undersøkt. Vikingtidsgårdens beliggenhet kan likevel trolig anslås til å ha vært umiddelbart nord for bergknausen Husaberget. Gravenes innhold vitner om mennesker fra samfunnets øvre sosiale skikt, og at Gausel sannsynligvis har spilt en fremtredende rolle i dette området i vikingtid. En rolle som etter sporene å dømme går tilbake til 300 tallet e.Kr. Et nyregistrert røysfelt i Gauselskogen med mer enn 98 røyser, hvorav flere av disse sannsynligvis er graver, kan kanskje forklare den tidligere mangelen på graver fra romertid/ folkevandringstid på Gausel, i en tid hvor bosetningssporene vitner om oppkomsten av en storgård

Arkeologisk og botanisk undersøkelse av hus i Bergevik. Berge gnr. 37 bnr. 1, Forsand kommune, Rogaland.

Oppdragsgiver: Forsand Byggservice ASPå bakgrunn av planlagt boligutbygging på Berge gnr. 37 bnr. 1. i Forsand kommune ble det i 2013 gjennomført en utgraving av Arkeologisk museum, UiS. Det ble åpnet opp et areal på 4220 m² fordelt på to felt på ei stor terrasseflate med vid utsikt over innløpet av Lysefjorden. I tillegg ble det anlagt søkesjakter i hellinga ned mot Bergevik for å avklare om det fantes bevarte spor etter steinalderboplasser. Alle bosettingsspor var avgrenset til den store terrasseflata. 859 stolpehull, 80 groper, 18 staurhull, 18 kokegroper, 15 ildsteder, ti grøfter, fem steinansamlinger, tre kullkonsentrasjoner, ei veggrøft og et dyretråkk tolkes som spor etter ni bygninger fra bronse- og jernalder

Arkeologiske undersøkelser på Laupland gnr. 15 og Vatnaland gnr. 13, Bokn kommune : Rogfast II - steinalder

Oppdragsgiver: Statens vegvesenI denne rapporten presenteres resultatene som fremkom under utgravingen Arkeologisk Museum, Universitetet i Stavanger, foretok på Laupland gnr. 15 og Vatnaland gnr. 13 i Bokn kommune. Bakgrunnen for undersøkelsen er en planlagt tunnelbasert fergefri vegforbindelse fra Harestad i Randaberg via Kvitsøy til Vestre og Austre Bokn i Rogaland fylke i regi av Statens vegvesen (Rogfast). Under Rogaland Fylkeskommunes registreringer i planområdet på Lauplang og Vågshaug ble det påvist konflikt med fire steinalderlokaliteter (ID180670, ID180671, ID180673 og ID191312). På bakgrunn av denne konflikten fattet Riksantikvaren dispensasjonsvedtak etter lov om kulturminner med vilkår om en forutgående arkeologisk utgraving. De arkeologiske undersøkelsene ble gjennomført i sesongene 2016-2018. Prosjektleder var Oliver Sørskog, mens Solveig Sølna Rødsdalen og Matthew Wilson var feltledere. I tillegg var ni feltarkeologer involvert i arbeidet. Ansvarlige naturvitere var Christin E. Jensen og Eli-Christine Soltvedt. Det ble til sammen undersøkt ni aktivitetsområder/boplasser fra steinalder. Tettheten av disse indikerer intensiv bruk av området, men analyser av det littiske materiale viser at aktiviteten i hovedsak foregikkinnenfor et relativt begrenset tidsrom i senmesolitikum. Dette henger sannsynligvis sammen med endringer i havnivået. Under Tapes-transgresjonen gikk det inn en fjordarm mellom Laupland og Vågshaug, og det er langs denne fjordarmen boplassene er lokalisert. Med et lavere havnivå har ikke forholdene ligget til rette for maritim utnyttelse av område.Lenger nord på Vestlandet og til en viss grad på Jæren ser man tendensen til mer sedentær bosetning mot slutten av senmesolitikum og videre inn i tidligneolitikum. Den samme tendensen ble ikke påvist på de undersøkte lokalitetene som bærer preg av mer kortvarige opphold. Dette korrelerer også i stor grad med andre undersøkelser gjort i regionen. Imidlertid viser bruken av råstoff til økser en sterkere lokal tilknytning enn tidligere.Det ble også på steinalderlokalitetene påvist spor fra bronse- og jernalder. Disse ligger dels i kjerneområdet og innmarken på Laupland hvor det parallelt ble undersøkt lokaliteter etter jordbruksbosetning (Dugstad et al. ), men også i utmarksområder, som på Vågshaug, ble det funnet anlegg som kokegroper og mulige graver, i hovedsak fra førromersk jernalder/romertid. Naturvitenskapelige prøver viste at området på Vågshaug besto av beitet/slått kystlynghei og løvskog og med vier- og porskjerr nær boplassområdet i denne perioden. Det er spor etter avsviing av lynghei og beite i tilknytning til røyser inne på boplassområdet og i utkanten av området fraførromersk og romersk jernalder og merovingertid. På Laupland er det påvist husdyrbeite og korndyrking (emmer, nakenbygg, agnekledd bygg og havre) i tilknytning til hus tilbake til overgangen mellom yngre bronsealder og førromersk jernalder. Direktedateringer av korn i strukturer fra bosetningsområdet gir aldre fra tre perioder: Eldre bronsealder II (bygg), overgangen yngre bronsealder-førromersk jernalder (nakenbygg og havre) og førromersk jernalder (nakenbygg og havre). Undersøkelsene har bidratt til verdifull informasjon om forhistorisk bosetning i et område av Rogaland hvordenne fra før var lite kjent

The Agrarian Life of the North 2000 BC AD 1000

The 14 articles presented in this publication represent some of the latest and most relevant research on rural settlement and farming from the Late Neolithic through the Early Medieval Period in Norway. It deals with the impact of climate change, plague and the AD 536â 7 volcanic event and some of the earliest farms north of the Arctic Circle. It provides new perspectives and archaeological evidence for the Viking age farm of Norway, differences in regional settlement structures of agrarian societies, the relation between houses and graves in the Iron Age, and varying food practices as indicators of societal change

The Agrarian Life of the North 2000 BC AD 1000

The 14 articles presented in this publication represent some of the latest and most relevant research on rural settlement and farming from the Late Neolithic through the Early Medieval Period in Norway. It deals with the impact of climate change, plague and the AD 536â 7 volcanic event and some of the earliest farms north of the Arctic Circle. It provides new perspectives and archaeological evidence for the Viking age farm of Norway, differences in regional settlement structures of agrarian societies, the relation between houses and graves in the Iron Age, and varying food practices as indicators of societal change

Carbonised cereal from three late neolithic and two early bronze age sites in western Norway

Made available with permission from Maney Publishing / Environmental Archaeology. www.maneypublishing.com/journals/env and www.ingentaconnect.com/content/maney/env.Carbonised cereals were found in three Late Neolithic and two Early Bronze Age sites in western Norway. One site, Hjelle is located in northwestern Norway with no close connection to the sea. The Skrivarhelleren site is located in the mountains of the inner Sognefjord. The Voll, S0rb0 and Ystab0 sites are located on two islands in the middle of a fjord area north of Stavanger, SW Norway. Primarily Hordeum vulgare var. nudum (naked barley) were found. A few grains of Hordeum vulgare (hulled barley) were present in samples from two of the sites. Triticum dicoccum (emmer), Triticum sp. (wheat) and remains of collected plants were also found. The data produced for this article showed that by the end of the Neolithic/beginning of the Bronze Age there must have been an established agricultural economy in parts of western Norway

Makrofossil analyser fra tre forhistoriske hus på Lunde gnr. 4,bnr. 1, 13, Stavanger kommune, Rogaland

Oppdragsgiver: Statens Vegvesen - Region VestDet er analysert prøver fra tre hus og fire korndateringer er utført. I hus 2 ble det funnet frø av lin som gir indikasjon på at denne planten er dyrket på Hundvåg i eldre jernalder. Korndateringene viser kornbruk og sannsynligvis dyrking i eldre bronsealder og eldre jernalder. Fra hus 1 ble korn identifisert som emmer, naken bygg, bygg, hvete og havre. Fra hus to ble naken bygg identifisert og fra hus 3 var det mulig å identifisere bygg. I hus 2 var det flest ugrasfrø per korn. Dette er i overensstemmelse med at kornet fra denne samlingen av makrofossiler er yngst (før romersk jernalder)