Sykelig overvektiges erfaringer og utfordringer med å delta i en livsstils intervensjon,- et beskrivende design

The experiences and challenges faced by morbid obese subjects when participating in lifestyle interventio

Sykelig overvektiges erfaringer ved å delta i en livsstilsintervensjon, et beskrivende design

The experiences and challenges faced by morbid obese subjects when participating in lifestyle intervention The aim of this study was to examine the experiences and challenges of the morbidly obese when participating in a long-term lifestyle intervention. The subjects, whom qualified as morbidly obese, participated for over a year in a group-based lifestyle intervention with ongoing treatments. A qualitative design was chosen to collect descriptive information throughout semi-structured interviews. There was a total of seven informants (male and female). Weight loss in the morbidly obese is typically achieved through conservative management and lifestyle intervention, with bariatric surgery reserved as a last option. Patients diagnosed with morbid obesity are often concerned about failing yet again after multiple attempts of weight loss. However, when guidance, education, and support from health professionals is provided in addition to active participation within a supportive group with other morbidly obese people, patients become reality-oriented and able to both initiate and sustain an effective lifestyle change

Fra innvandrer til medstudent og ressurs i undervisningen ved helsefaglig høyskoleutdanning

Mange opplever det som et nytt fenomen at Norge i stadig større grad blir et flerkulturelt samfunn. Det økende mangfoldet stiller krav til helsepersonellet om at den enkelte helsearbeider øker sin kulturkompetanse og har en kultursensitiv tilnærming til pasientene i sitt daglige virke. Økt innvandring har ført til en intensjon om økt rekruttering av kvalifisert helsepersonell med minoritetsbakgrunn (Meld. St..13, 2012). Samtidig har læreplanene i helsefag som mål å utvikle kultursensitivitet og formidle flerkulturell kompetanse i utdanningsløpet. Oslo er den norske byen med størst innvandrertetthet, og de helsefaglige utdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har over tid opplevd en økt tilstrømming av studenter som selv har innvandret til Norge. Men hvordan er utdanningssituasjonen for helsefagstudentene? Denne artikkelen har som mål å beskrive den flerkulturelle læringssituasjonen og belyse denne sett fra både majoritetsstudentenes og innvandrerstudentenes ståsted. Fokus vil være på inkludering, uformell kompetanse og likeverd. Artikkelen baserer seg på 21 semistrukturerte intervjuer med helsefagstudenter ved HiOA. Av disse er det 9 studenter som har innvandret til Norge og 12 studenter som tilhører majoritetsbefolkningen. Data fra intervjuene ble analysert i henhold til Grounded Theory. Funn fra studien viser at studenter med innvandrerbakgrunn møter særlige utfordringer knyttet til inkludering i studiegrupper, dessuten utfordringer i kollokvier og andre faglig felleskap. Disse utfordringene kan for eksempel være å bli inkludert i studiegrupper, tilegne seg norske fagtermer, men også det å ha mot til å formidle sine ervervede kunnskaper på norsk. Studenter, både med og uten innvandrerbakgrunn, hadde en oppfatning av at studenter med innvandrerbakgrunn opplever utfordringer i læringssituasjonen. Begge gruppene mente samtidig at innvandrerstudenter er en mulig ressurs og at deres uformelle kompetanse bør verdsettes og tas i bruk. Studien konkluderer med at fokus på et flerkulturelt og inkluderende studiemiljø kan fremme trivsel, toleranse og kulturell kompetanse

Fra innvandrer til medstudent og ressurs i undervisningen ved helsefaglig høyskoleutdanning

Mange opplever det som et nytt fenomen at Norge i stadig større grad blir et flerkulturelt samfunn. Det økende mangfoldet stiller krav til helsepersonellet om at den enkelte helsearbeider øker sin kulturkompetanse og har en kultursensitiv tilnærming til pasientene i sitt daglige virke. Økt innvandring har ført til en intensjon om økt rekruttering av kvalifisert helsepersonell med minoritetsbakgrunn (Meld. St..13, 2012). Samtidig har læreplanene i helsefag som mål å utvikle kultursensitivitet og formidle flerkulturell kompetanse i utdanningsløpet. Oslo er den norske byen med størst innvandrertetthet, og de helsefaglige utdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har over tid opplevd en økt tilstrømming av studenter som selv har innvandret til Norge. Men hvordan er utdanningssituasjonen for helsefagstudentene? Denne artikkelen har som mål å beskrive den flerkulturelle læringssituasjonen og belyse denne sett fra både majoritetsstudentenes og innvandrerstudentenes ståsted. Fokus vil være på inkludering, uformell kompetanse og likeverd. Artikkelen baserer seg på 21 semistrukturerte intervjuer med helsefagstudenter ved HiOA. Av disse er det 9 studenter som har innvandret til Norge og 12 studenter som tilhører majoritetsbefolkningen. Data fra intervjuene ble analysert i henhold til Grounded Theory. Funn fra studien viser at studenter med innvandrerbakgrunn møter særlige utfordringer knyttet til inkludering i studiegrupper, dessuten utfordringer i kollokvier og andre faglig felleskap. Disse utfordringene kan for eksempel være å bli inkludert i studiegrupper, tilegne seg norske fagtermer, men også det å ha mot til å formidle sine ervervede kunnskaper på norsk. Studenter, både med og uten innvandrerbakgrunn, hadde en oppfatning av at studenter med innvandrerbakgrunn opplever utfordringer i læringssituasjonen. Begge gruppene mente samtidig at innvandrerstudenter er en mulig ressurs og at deres uformelle kompetanse bør verdsettes og tas i bruk. Studien konkluderer med at fokus på et flerkulturelt og inkluderende studiemiljø kan fremme trivsel, toleranse og kulturell kompetanse.Norway has become a multicultural society where cultural encounters still can be seen as cultural conflict. The increased diversity in the population leads to an increased need for students with minority background within the health professions and health professionals from the majority population practicing care with a culture sensitive approach. During the last years, the University College of Oslo and Akershus has seen a significant increase of health student applicants with immigrant background. To encounter the situation this article aims to describe immigrant student’s learning situation. 21 randomly selected students from the University College were interviewed on the basis of a semistructured interview guide. Nine of the students were immigrants and 12 belonged to the major population. Gained data were analysed with a Grounded Theory approach. Our results showed that immigrant students face challenges during participation in study groups, seminars and in other professional communities. The detected challenges also included the acquisition of terminology and communication in Norwegian. The study concludes that there is a need for an enforced inclusive learning environment by promoting togetherness, tolerance and cultural competence