Foreldrekompasset - Foreldrestøttede tiltak i Bodø kommune

Source at https://nordlandsforskning.no/nb.Bodø kommune fikk i 2019 midler til et 4-årig prosjekt, for å bygge opp og iverksette en helhetlig og sammenhengende kjede av foreldrestøttende tiltak. For å sikre en kunnskapsbasert utvikling og implementering av tiltaket inngikk Bodø kommune et samarbeide med Nordlandsforskning om en baselineundersøkelse og følgeforskning av prosjektet. Ettersom rammene for programmet var begrenset ble det lagt opp til at Nordlandsforskning skulle gjennomføre forskningen i to faser: 1) Utvikling og pilotering, med baselinemåling og følgeforskning av piloten. 2) Effektmåling og følgeforskning av fullskala utprøving. Det er kun den første fasen som omfattes av denne rapporten. Nordlandsforskning vil vurdere sammen med Bodø kommune å søke andre kilder for å finansiere en effektmåling og følgeforskning av en eventuell fullskala utprøving av modellen. Rapporten er utarbeidet av Bjørg Eva Skogøy og Ragnhild Holmen Waldahl fra Nordlandsforskning. Vi vil rette en stor takk til alle i Bodø kommune som har deltatt i utprøvingen av Foreldrekompasset og delt av sine erfaringer og kunnskap gjennom å delta på fokusgruppeintervju, svare på spørreskjema, gitt verdifulle tilbakemeldinger fra opplæringer og utprøvingen, og gjennom prosjektmøter underveis. En stor takk også til alle foreldrene som har svart på hvordan de har opplevd gruppekonsultasjoner og foreldremøter. En særlig takk til prosjektlederne som har lagt til rette for forskningsarbeidet, har deltatt i analysearbeidet og har gitt verdifulle innspill til rapporten

Aktivitet og fellesskap blant eldre - Erfaringer med sosial omsorg i Steigen og Tana/Deatnu

Source at https://nordlandsforskning.no/nb/publikasjoner/report/aktivitet-og-fellesskap-blant-eldre-erfaringer-med-sosial-omsorg-i-steigen-ogI denne rapporten presenterer vi funn fra det offentlige innovasjonsprosjektet «Aktiv og meningsfylt hverdag: Mot en modell for ivaretakelse av sosiale omsorgsbehov i norske kommuner». I prosjektet har Steigen kommune, Tana/ Deatnu kommune, Nordlandsforskning og Høgskolen på Vestlandet samarbeidet om å finne ut hvordan kommunene kan legge bedre til rette for aktivitet og fellesskap. Det ble gjennomført et utviklingsprosjekt i hver av kommunene og i løpet av prosjektperioden har vi samlet inn data med sikte på å dokumentere og formidle erfaringer. Analysene er basert på et stort datamateriale som består av individuelle intervjuer, gruppeintervjuer, dokumenter, møtereferater og referater fra en metode vi har valgt å kalle «kvalitativ samtaleserie». Med utgangspunkt i dette empiriske datamaterialet presenterer vi detaljerte og innsiktsgivende eksempler på hvordan man kan legge til rette for aktivitet og fellesskap blant eldre, både hjemmeboende og eldre som bor på institusjon (kapittel 5). Datamaterialet viser at enkle og hverdagslige aktiviteter som det å ta en kopp kaffe sammen, lage mat og spise sammen spiller en viktig rolle. Arbeidsoppgaver som gjør at man kan benytte kunnskap som sitter i kroppen etter et langt liv, eksempelvis håndverk, matlaging, røyke kjøtt, fiske eller bøte garn. Disse aktivitetene vekker minner og skaper grunnlag for gode samtaler. Å legge til rette for turer – alt fra å gå en runde rundt huset til isfiske – skaper gode øyeblikk og gir nye minner. I kapittelet «Struktur for sosial omsorg» (kapittel 6) viser vi hvordan mangel på strukturer og systematikk i arbeidshverdagen til ansatte i helse- og omsorgssektoren gjør det vanskelig å gjennomføre prosjektarbeid. Analysene fokuserer på hvordan slike strukturer kan bygges opp og hva som skal til for å skape et større fokus på sosial omsorg i helse- og omsorgssektoren. Samtidig er ikke strukturer, i form av arbeidslister, journalføring, personalmøter og kompetanseheving, en tilstrekkelig forutsetning for å yte sosial omsorg. Det å se folk, anerkjenne dem og legge til rette for aktiviteter som oppleves som meningsfylte for den enkelte krever en fintfølende oppmerksomhet og evne til å se andre (kapittel 7). Denne kompetansen er helt avgjørende i helse- og omsorgssektoren og må anerkjennes og tas vare på. I det siste analysekapittelet beskriver vi frivillighetens rolle i å tilrettelegge for aktivitet og fellesskap blant eldre (kapittel 8). Analysene viser at gleden ved å glede andre er en viktig motivasjon, men at aktivitetene man organiserer og relasjonene man inngår i som frivillig også oppleves som meningsfylte og givende for en selv. I rapportens siste kapittel presenterer vi konklusjoner og anbefalinger for å styrke den sosiale omsorgen og legge bedre til rette for aktivitet og fellesskap i den kommunale eldreomsorgen i prosjektkommunene, så vel som i andre kommuner. Vi konkluderer med at tydeligere strukturer og føringer på alle nivå i sektoren, fra nasjonale myndigheter til avdelinger, er nødvendig for å styrke den sosiale omsorgen

Adult Mental Health Outpatients Who Have Minor Children: Prevalence of Parents, Referrals of Their Children, and Patient Characteristics

Background: A strong connection exists between parental mental illness and lifetime mental health risk for their children. Thus, it is important to determine, when parents attend for treatment for their illness, the prevalence and characteristics of parents with a mental illness and identify referral actions for their children. Previous studies indicate that 12–45% of adult mental health service patients are parents with minor children. There is a need for studies with larger sample sizes that investigate the prevalence and characteristics of parents, and factors associated with referral actions for their children.Method: Data on 23,167 outpatients was drawn from a national census study across 107 Norwegian adult mental health outpatient clinics during 2 weeks in April 2013. Clinicians identified various socio-demographic characteristics of patients who were parents and referral actions for their children.Results: Eight thousand thirty-five (36%) of outpatients had children under 18 years. Thirty-one percent were provided with referrals for their children and 58% were reported to have children with no need for referral. Three percent were reported to have children with unmet needs who were not referred. There were missing data on children's needs and referral actions for 8% of parents. Patients who care for minor children were more likely to be refugees, and less likely to be single, male, not own a house/apartment, and have a schizophrenia spectrum illness or substance use disorder. Children were more likely to be referred when their parent was single, with no income from paid work, low education, not owning house/apartment, poor family network, long outpatient treatment, and an individual care plan; and less likely for men with a moderate or less severe mental illness. Children were referred to child protection agencies, child and adolescent mental health services and school psychological/pedagogic services.Discussion: The prevalence of outpatients with children is similar to other studies. Referrals were made for children of one third of outpatients with minor children. Needs and referrals of children was unknown for one in ten outpatients. Mental health outpatient clinics must improve procedures to identify parenting status and ascertain and act on children's needs

From policy to practice: Implementation of changes in law to support and protect children of ill parents

Children of parents with serious forms of illness have shown to be vulnerable to developing a wide variety of psychosocial problems themselves. The research literature strongly indicates that preventive interventions may protect against well-documented transgenerational risk factors and strengthen the children’s resilience by promoting protective factors. Despite this knowledge, there is a gap between what we know from research and the implementation of preventive efforts on a larger scale. In 2010, Norway became one of the first countries to require by law that all health professionals play a part in the prevention of psychosocial problems in children of parents with all kinds of illnesses (mental illness, substance abuse, or severe physical illness or injury). This thesis contributes to the understanding of how these policy changes were received by some Norwegian hospitals and health professionals, and whether the changes in law were implemented as intended. The first area of investigation, using Fixsen’s Active Implementation Framework, examined the extent to which the new law had been implemented as intended. The data consisted of a stratified, random sample of managers and child responsible personnel (N = 167) from five hospitals filling in an adapted version of the Implementation Components Questionnaire (ICQ) and the Implementation Satisfaction Scale (ISS) about the implementation of the policy changes. Additional information was collected from 21 hospital coordinators (H-CRP) from 16 other hospitals. The first study found important implementation differences between the five hospitals, with the lowest implementation scores from the smallest hospital. The conclusion was that the policy changes are helpful, but quality improvements are needed to secure equal support and protection for all children of ill parents. The second area of investigation examined health professionals’ (N = 280) adherence to the new guidelines of family focused practice, using a translated and generic version of the Family Focused Mental Health Practice Questionnaire (FFPQ). The results showed that thehealth professionals scored high on knowledge and skills, and they were confident working with families and children, but reported moderate levels of family support and referrals. This indicated that the hospitals were still in an initial implementation stage of the policy changes. Significant differences were observed between the hospitals regarding workplace support, knowledge and skills, and family support. It was concluded that the differences in the implementation of family focused practice highlights the need to tailor improvement strategies to specific barriers at the different hospitals. The third area of investigation examined differences in family focused practice between health professionals with different backgrounds and roles (N = 280) and explored predictors of family focused practice. The study identified clear differences in family focused practices between the different types of health professionals (nurses, social workers, physicians, and psychologists), and between health professionals appointed to the role of child responsible personnel compared to other clinicians. The conclusion was that hospitals must secure workplace support, time for family work and co-worker support/supervision, and collaborate with others to establish services that are available to families. Improvement strategies must be tailored to the different types of health professionals, with greater emphasis needed to encourage the family focus of physicians and psychologists. Collectively, the findings of this thesis contribute to a better understanding of hospitals and the health professional’s role in the implementation of a new policy, law and guidelines. Leadership has a key role in securing resources needed to implement changes both to the inner context (organisation), and to collaborate with other context /systems (e.g. universities, municipalities, and non-governmental organisations) to develop the health professional’s 8 competency and to establish high-quality services for families and children. The thesis also contributes to the understanding that the health professional’s adherence to the new guidelines varies between the less complex practices (talking with parents about children’s needs) and the more complex practices (family support and referrals). Furthermore, the more complex a practice is that is to be implemented, the more important the organizational support will be. The health professional’s knowledge and skills are essential to achieve an actual practice change. However, it might be more challenging to have practitioners with a higher level of education (physicians and psychologist) comply with the new requirements. The thesis also contributes to the understanding that smaller organisations might have fewer resources to follow up on innovations (new ideas and practices) such as the policy changes. Further research should explore whether differences between types of practitioners and between hospitals are consistent over time. National health authorities should establish national quality indicators and consider strategies to better support the implementation process. Making use of implementation theories and improvement strategies could promote full (increased) implementation, where all families and children in need are identified and have access to family support

Vi ses på tirsdag! : hvordan beskriver foreldre med psykiske vansker og deres barn sitt hverdagsliv og sine erfaringer med gruppetilbudet Tirsdagstreffet?

Masteroppgave i sosialt arbeid - Høgskolen i Bodø, 200

From policy to practice: Implementation of changes in law to support and protect children of ill parents

Children of parents with serious forms of illness have shown to be vulnerable to developing a wide variety of psychosocial problems themselves. The research literature strongly indicates that preventive interventions may protect against well-documented transgenerational risk factors and strengthen the children’s resilience by promoting protective factors. Despite this knowledge, there is a gap between what we know from research and the implementation of preventive efforts on a larger scale. In 2010, Norway became one of the first countries to require by law that all health professionals play a part in the prevention of psychosocial problems in children of parents with all kinds of illnesses (mental illness, substance abuse, or severe physical illness or injury). This thesis contributes to the understanding of how these policy changes were received by some Norwegian hospitals and health professionals, and whether the changes in law were implemented as intended. The first area of investigation, using Fixsen’s Active Implementation Framework, examined the extent to which the new law had been implemented as intended. The data consisted of a stratified, random sample of managers and child responsible personnel (N = 167) from five hospitals filling in an adapted version of the Implementation Components Questionnaire (ICQ) and the Implementation Satisfaction Scale (ISS) about the implementation of the policy changes. Additional information was collected from 21 hospital coordinators (H-CRP) from 16 other hospitals. The first study found important implementation differences between the five hospitals, with the lowest implementation scores from the smallest hospital. The conclusion was that the policy changes are helpful, but quality improvements are needed to secure equal support and protection for all children of ill parents. The second area of investigation examined health professionals’ (N = 280) adherence to the new guidelines of family focused practice, using a translated and generic version of the Family Focused Mental Health Practice Questionnaire (FFPQ). The results showed that thehealth professionals scored high on knowledge and skills, and they were confident working with families and children, but reported moderate levels of family support and referrals. This indicated that the hospitals were still in an initial implementation stage of the policy changes. Significant differences were observed between the hospitals regarding workplace support, knowledge and skills, and family support. It was concluded that the differences in the implementation of family focused practice highlights the need to tailor improvement strategies to specific barriers at the different hospitals. The third area of investigation examined differences in family focused practice between health professionals with different backgrounds and roles (N = 280) and explored predictors of family focused practice. The study identified clear differences in family focused practices between the different types of health professionals (nurses, social workers, physicians, and psychologists), and between health professionals appointed to the role of child responsible personnel compared to other clinicians. The conclusion was that hospitals must secure workplace support, time for family work and co-worker support/supervision, and collaborate with others to establish services that are available to families. Improvement strategies must be tailored to the different types of health professionals, with greater emphasis needed to encourage the family focus of physicians and psychologists. Collectively, the findings of this thesis contribute to a better understanding of hospitals and the health professional’s role in the implementation of a new policy, law and guidelines. Leadership has a key role in securing resources needed to implement changes both to the inner context (organisation), and to collaborate with other context /systems (e.g. universities, municipalities, and non-governmental organisations) to develop the health professional’s 8 competency and to establish high-quality services for families and children. The thesis also contributes to the understanding that the health professional’s adherence to the new guidelines varies between the less complex practices (talking with parents about children’s needs) and the more complex practices (family support and referrals). Furthermore, the more complex a practice is that is to be implemented, the more important the organizational support will be. The health professional’s knowledge and skills are essential to achieve an actual practice change. However, it might be more challenging to have practitioners with a higher level of education (physicians and psychologist) comply with the new requirements. The thesis also contributes to the understanding that smaller organisations might have fewer resources to follow up on innovations (new ideas and practices) such as the policy changes. Further research should explore whether differences between types of practitioners and between hospitals are consistent over time. National health authorities should establish national quality indicators and consider strategies to better support the implementation process. Making use of implementation theories and improvement strategies could promote full (increased) implementation, where all families and children in need are identified and have access to family support

Helhetlige tjenester til utsatte barn, unge og deres familier – evaluering av tiltakene i Pilot for programfinansiering i Trøndelag og Vestfold og Telemark

Source at https://nordlandsforskning.no/nb.Pilot for programfinansiering har gitt kommunene et økonomisk handlingsrom og initiativ til å utvikle helhetlige tjenester til utsatte barn og unge og deres familier. I flere av kommunene har det skjedd en betydelig kulturendring. Ledelsen og ansatte på tvers av tjenestene snakker ikke bare om viktigheten av tverrfaglig samarbeid, de har også begynt å endre praksis. Dette betyr at kommunene tilbyr tjenester som tilpasser seg barnets og familiens behov og ikke omvendt. Hvor langt kommunene har kommet i dette arbeidet henger sammen med tidligere erfaringer med tverrsektorielt samarbeid

Aktivitet og fellesskap blant eldre - Erfaringer med sosial omsorg i Steigen og Tana/Deatnu

I denne rapporten presenterer vi funn fra det offentlige innovasjonsprosjektet «Aktiv og meningsfylt hverdag: Mot en modell for ivaretakelse av sosiale omsorgsbehov i norske kommuner». I prosjektet har Steigen kommune, Tana/ Deatnu kommune, Nordlandsforskning og Høgskolen på Vestlandet samarbeidet om å finne ut hvordan kommunene kan legge bedre til rette for aktivitet og fellesskap. Det ble gjennomført et utviklingsprosjekt i hver av kommunene og i løpet av prosjektperioden har vi samlet inn data med sikte på å dokumentere og formidle erfaringer. Analysene er basert på et stort datamateriale som består av individuelle intervjuer, gruppeintervjuer, dokumenter, møtereferater og referater fra en metode vi har valgt å kalle «kvalitativ samtaleserie». Med utgangspunkt i dette empiriske datamaterialet presenterer vi detaljerte og innsiktsgivende eksempler på hvordan man kan legge til rette for aktivitet og fellesskap blant eldre, både hjemmeboende og eldre som bor på institusjon (kapittel 5). Datamaterialet viser at enkle og hverdagslige aktiviteter som det å ta en kopp kaffe sammen, lage mat og spise sammen spiller en viktig rolle. Arbeidsoppgaver som gjør at man kan benytte kunnskap som sitter i kroppen etter et langt liv, eksempelvis håndverk, matlaging, røyke kjøtt, fiske eller bøte garn. Disse aktivitetene vekker minner og skaper grunnlag for gode samtaler. Å legge til rette for turer – alt fra å gå en runde rundt huset til isfiske – skaper gode øyeblikk og gir nye minner. I kapittelet «Struktur for sosial omsorg» (kapittel 6) viser vi hvordan mangel på strukturer og systematikk i arbeidshverdagen til ansatte i helse- og omsorgssektoren gjør det vanskelig å gjennomføre prosjektarbeid. Analysene fokuserer på hvordan slike strukturer kan bygges opp og hva som skal til for å skape et større fokus på sosial omsorg i helse- og omsorgssektoren. Samtidig er ikke strukturer, i form av arbeidslister, journalføring, personalmøter og kompetanseheving, en tilstrekkelig forutsetning for å yte sosial omsorg. Det å se folk, anerkjenne dem og legge til rette for aktiviteter som oppleves som meningsfylte for den enkelte krever en fintfølende oppmerksomhet og evne til å se andre (kapittel 7). Denne kompetansen er helt avgjørende i helse- og omsorgssektoren og må anerkjennes og tas vare på. I det siste analysekapittelet beskriver vi frivillighetens rolle i å tilrettelegge for aktivitet og fellesskap blant eldre (kapittel 8). Analysene viser at gleden ved å glede andre er en viktig motivasjon, men at aktivitetene man organiserer og relasjonene man inngår i som frivillig også oppleves som meningsfylte og givende for en selv. I rapportens siste kapittel presenterer vi konklusjoner og anbefalinger for å styrke den sosiale omsorgen og legge bedre til rette for aktivitet og fellesskap i den kommunale eldreomsorgen i prosjektkommunene, så vel som i andre kommuner. Vi konkluderer med at tydeligere strukturer og føringer på alle nivå i sektoren, fra nasjonale myndigheter til avdelinger, er nødvendig for å styrke den sosiale omsorgen

Aktivitet og fellesskap blant eldre - Erfaringer med sosial omsorg i Steigen og Tana/Deatnu

I denne rapporten presenterer vi funn fra det offentlige innovasjonsprosjektet «Aktiv og meningsfylt hverdag: Mot en modell for ivaretakelse av sosiale omsorgsbehov i norske kommuner». I prosjektet har Steigen kommune, Tana/ Deatnu kommune, Nordlandsforskning og Høgskolen på Vestlandet samarbeidet om å finne ut hvordan kommunene kan legge bedre til rette for aktivitet og fellesskap. Det ble gjennomført et utviklingsprosjekt i hver av kommunene og i løpet av prosjektperioden har vi samlet inn data med sikte på å dokumentere og formidle erfaringer. Analysene er basert på et stort datamateriale som består av individuelle intervjuer, gruppeintervjuer, dokumenter, møtereferater og referater fra en metode vi har valgt å kalle «kvalitativ samtaleserie». Med utgangspunkt i dette empiriske datamaterialet presenterer vi detaljerte og innsiktsgivende eksempler på hvordan man kan legge til rette for aktivitet og fellesskap blant eldre, både hjemmeboende og eldre som bor på institusjon (kapittel 5). Datamaterialet viser at enkle og hverdagslige aktiviteter som det å ta en kopp kaffe sammen, lage mat og spise sammen spiller en viktig rolle. Arbeidsoppgaver som gjør at man kan benytte kunnskap som sitter i kroppen etter et langt liv, eksempelvis håndverk, matlaging, røyke kjøtt, fiske eller bøte garn. Disse aktivitetene vekker minner og skaper grunnlag for gode samtaler. Å legge til rette for turer – alt fra å gå en runde rundt huset til isfiske – skaper gode øyeblikk og gir nye minner. I kapittelet «Struktur for sosial omsorg» (kapittel 6) viser vi hvordan mangel på strukturer og systematikk i arbeidshverdagen til ansatte i helse- og omsorgssektoren gjør det vanskelig å gjennomføre prosjektarbeid. Analysene fokuserer på hvordan slike strukturer kan bygges opp og hva som skal til for å skape et større fokus på sosial omsorg i helse- og omsorgssektoren. Samtidig er ikke strukturer, i form av arbeidslister, journalføring, personalmøter og kompetanseheving, en tilstrekkelig forutsetning for å yte sosial omsorg. Det å se folk, anerkjenne dem og legge til rette for aktiviteter som oppleves som meningsfylte for den enkelte krever en fintfølende oppmerksomhet og evne til å se andre (kapittel 7). Denne kompetansen er helt avgjørende i helse- og omsorgssektoren og må anerkjennes og tas vare på. I det siste analysekapittelet beskriver vi frivillighetens rolle i å tilrettelegge for aktivitet og fellesskap blant eldre (kapittel 8). Analysene viser at gleden ved å glede andre er en viktig motivasjon, men at aktivitetene man organiserer og relasjonene man inngår i som frivillig også oppleves som meningsfylte og givende for en selv. I rapportens siste kapittel presenterer vi konklusjoner og anbefalinger for å styrke den sosiale omsorgen og legge bedre til rette for aktivitet og fellesskap i den kommunale eldreomsorgen i prosjektkommunene, så vel som i andre kommuner. Vi konkluderer med at tydeligere strukturer og føringer på alle nivå i sektoren, fra nasjonale myndigheter til avdelinger, er nødvendig for å styrke den sosiale omsorgen

Kartlegging av spesialisthelsetjenester: Autismespekterforstyrrelser og Tourettes syndrom

På vegne av Autisme- og touretteutvalget (Helse- og omsorgsdepartementet) har Nordlandsforskning gjennomført en kartlegging av spesialisthelsetjenester og utdanningsløp for personer med Autismespekterforstyrrelser og Tourettes syndrom. Formålet med studien har vært todelt, der den ene delen har hatt som mål å kartlegge ansvaret for utredning og oppfølging av personer med autismespekterforstyrrelser og tourettes syndrom i spesialisthelsetjenesten. Den andre delen av studien har hatt som mål å avdekke erfaringsbasert kunnskap om tilbudet som gis til barn og ungdom med ASF og TS i utvalgte skoler. Dette notatet omhandler studien rettet mot spesialisthelsetjenesten. For mer om studien av tilbudet i utvalgte skoler se arbeidsnotat (1003/2019). Samlet skal studien inngå som et underlagsmateriale til en offentlig utredning om tjenestetilbudet til personer med autismespekterforstyrrelser og tourettes syndrom