Øyeblikkelig hjelp døgnopphold: oppsummering av kunnskap og erfaringer fra de første fire årene med kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Bestillingen fra oppdragsgiver var en oppsummering av kunnskap og erfaringer fra de første fire årene med kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold, med fokus på noen forhåndsdefinerte tema. Temaene, som ble valgt i samråd med oppdragsgiver, var: Erfaringer med bruken av plassene, legenes kunnskap og tillit til tilbudet, erfaringer med interkommunalt samarbeid, lovbestemmelsens betydning for organiseringen av tilbudet, og helseforetakenes rolle. Oppsummeringen er basert på en gjennomgang av tilgjengelig litteratur om øyeblikkelig hjelp døgnopphold fra fireårsperioden 2012-2015. Etter ønske fra oppdragsgiver har direktoratets og KS sine utredninger om ø-hjelpstilbudet fått mest fokus i litteraturgjennomgangen, etterfulgt av Helsedirektoratets årlige samhandlingsstatistikk og øvrige publikasjoner

Enveiskjørt samarbeid? En studie av kommunale ledere og legers erfaringer fra samarbeid med helseforetak om kommunale akutte døgnenheter

The Norwegian Coordination Reform of 2012 transferred responsibilities from the state-run specialist health service to the municipality-run primary healthcare service, simultaneously aiming to improve coordination and cooperation between the two levels. This article investigates how managers and doctors in the municipalities have experienced cooperation with the hospitals on the service level since the reform was implemented. The study focuses on municipal emergency bed units, which are to be introduced in all 428 Norwegian municipalities by 2016. Qualitative interviews with representatives from eight emergency units were conducted in order to identify routines for hospital-municipality cooperation on the service level. The study indicates that there is a majority of cooperation-passive municipality/hospital constellations and a minority of cooperation-active constellations. Furthermore, it is unclear who has the responsibility for initiating and maintaining cooperation. It is argued that both parties have to be active to establish effective cooperation structures on the service level

Associations between nurse managers’ leadership styles, team culture and competence planning in Norwegian municipal in-patient acute care services: A cross-sectional study

Background Increased complexity in the primary healthcare services has followed in the wake of health reforms and reveals the need for competence enhancement in the nursing services. Effective and visionary leadership, sufficiently qualified staff and cooperation among professionals are considered as key measures to safeguard quality in the services. Aims To identify which leadership styles characterise first-line nurse managers in Norwegian municipal in-patient acute care (MipAC) units and to investigate how first-line nurse managers’ leadership styles are associated with team culture and documented nursing competence planning. Methods A cross-sectional survey was distributed to all the first-line nurse managers in Norwegian MipAC units (n = 229). Data were collected between March and June 2019. The response rate was 80.5% (n = 182). First-line managers’ background information and data about their focus on team culture and competence planning were recorded. Furthermore, we noted organisational structural characteristics, and managers’ transformational (relational) leadership and transactional (task-oriented) leadership styles. Results The managers exhibited a high degree of transformational leadership behaviour, which was significantly associated with team culture. No significant associations between leadership behaviours and documented competence planning were found. Notably, we found a significant correlation between transformational and transactional leadership styles, indicating that the managers adapt their leadership behaviours to actual requirements and situations. Organisational structural factors: the share of registered nurses (RNs) on the staff and having a position for a professional development nurse were positively associated with competence planning. Conclusion A relational leadership style promotes team culture and both factors may empower the professional nursing environment. However, first-line nurse managers need to acknowledge nursing competence planning as a central part of effective leadership. Having a professional development nurse position seems to complement leadership and ease the manager's responsibilities regarding team culture and competence planning.publishedVersio

Enveiskjørt samarbeid? En studie av kommunale ledere og legers erfaringer fra samarbeid med helseforetak om kommunale akutte døgnenheter

The Norwegian Coordination Reform of 2012 transferred responsibilities from the state-run specialist health service to the municipality-run primary healthcare service, simultaneously aiming to improve coordination and cooperation between the two levels. This article investigates how managers and doctors in the municipalities have experienced cooperation with the hospitals on the service level since the reform was implemented. The study focuses on municipal emergency bed units, which are to be introduced in all 428 Norwegian municipalities by 2016. Qualitative interviews with representatives from eight emergency units were conducted in order to identify routines for hospital-municipality cooperation on the service level. The study indicates that there is a majority of cooperation-passive municipality/hospital constellations and a minority of cooperation-active constellations. Furthermore, it is unclear who has the responsibility for initiating and maintaining cooperation. It is argued that both parties have to be active to establish effective cooperation structures on the service level

Enveiskjørt samarbeid? En studie av kommunale ledere og legers erfaringer fra samarbeid med helseforetak om kommunale akutte døgnenheter

The Norwegian Coordination Reform of 2012 transferred responsibilities from the state-run specialist health service to the municipality-run primary healthcare service, simultaneously aiming to improve coordination and cooperation between the two levels. This article investigates how managers and doctors in the municipalities have experienced cooperation with the hospitals on the service level since the reform was implemented. The study focuses on municipal emergency bed units, which are to be introduced in all 428 Norwegian municipalities by 2016. Qualitative interviews with representatives from eight emergency units were conducted in order to identify routines for hospital-municipality cooperation on the service level. The study indicates that there is a majority of cooperation-passive municipality/hospital constellations and a minority of cooperation-active constellations. Furthermore, it is unclear who has the responsibility for initiating and maintaining cooperation. It is argued that both parties have to be active to establish effective cooperation structures on the service level

Organiseringen av kommunalt akutt døgnopphold

Dette notatet bygger på funn fra en undersøkelse av samtlige søknader om tilskudd til etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra Helsedirektoratet i tilskuddsperioden 2012-2015. 362 kommuner har søkt om etableringstilskudd til øyeblikkelig hjelp døgntilbud per i dag, fordelt på 182 tilbud/enheter. Kommunene velger i hovedsak mellom åtte forskjellige KAD-modeller når de etablerer det akutte døgntilbudet: KAD ved sykehjem; lokalmedisinsk senter; helsehus; legevakt; sykestue; sykehus; todelt organisering ved sykehjem og annen lokalisering; og todelt organisering med kommunal KAD ved sykehjem i egen kommune og interkommunal KAD i nabokommunen

Skeptiske leger og tomme senger? Bruken av de kommunale akutte døgnplassene

Kommunale akutte døgnenheter (KAD) skal etableres i alle landets kommuner fra 2016, men flesteparten av kommunene har allerede åpnet sine KAD-tilbud. Blant de som har åpnet KAD ligger belegget i gjennomsnitt på 30 prosent, og manglende kunnskap om og tillit til tilbudet blant legene blir ofte gitt skylden for at sengene i stor grad står tomme. Hensikten med denne studien er å undersøke forhold som har betydning for bruken av KAD-plassene, deriblant forholdet til legene og forskjeller i innleggelsesrutiner mellom KAD og sykehus. Hvilke forhold kan forklare den varierende beleggsprosenten i de kommunale akutte døgnenhetene? Studien baserer seg på nasjonal statistikk om bruken av KAD-sengene og kvalitative data fra intervjuer med nøkkelpersoner fra ni akuttenheter. Studien viser at flere forhold har betydning for bruken av KAD-sengene i kommunene. Både legenes manglende kunnskap om, og tillit til, det kommunale akutte døgntilbudet samt deres holdning til økt ansvar for behandlingen av pasientene er med på å forklare hvorfor bruken er lav i noen kommuner og høy i andre. Videre indikerer studien at også andre forhold, som geografisk avstand, kommunenes tradisjon for akuttbehandling i sykehjem, variasjoner i antall henvisninger fra sykehus, lengden på KAD-oppholdene og overetablering, er av stor betydning for bruken av tilbudet. Rapporten setter spørsmålstegn ved den sentrale rollen legene, og da spesielt fastlegene, har fått i forklaringen på den lave kapasitetsutnyttelsen i de kommunale akutte døgnenhetene i tidligere undersøkelser. Mangfoldet blant kommunene og de kommunale akutte døgnenhetene betyr at årsakssammenhengen bak den varierende bruken av KAD-plassene er svært kompleks. Andre forhold som geografisk avstand, kommunenes tradisjon for akuttbehandling i sykehjem og variasjoner i pasientgrunnlaget er også av avgjørende betydning for beleggsprosenten i akuttenhetene

Døgnåpne kommunale akuttenheter: En helsetjenestemodell med rom for lokale organisasjonstilpasninger

Fra 1. januar 2016 skal kommunalt akutt døgnopphold (KAD) være etablert i alle landets kommuner. Målet med artikkelen er å klassifisere akuttenhetene i hovedmodeller og belyse hvordan kommunene har nyttiggjort seg handlingsrommet de har fått i forbindelse med etableringen av KAD. Artikkelen bygger på funn fra en undersøkelse av søknader om tilskudd til etablering av KAD mottatt i Helsedirektoratet i tilskuddsperioden 2012–2015. Det er et betydelig mangfold i hvordan kommunene velger å organisere tilbudet. Akuttenhetene varierer når det gjelder organisering av legetjenesten, størrelse og lokalisering. Artikkelen identifiserer åtte overordnede KAD-modeller og tre modeller for legetjenesteorganisering. Ved hjelp av oversettelsesteori settes det søkelys på hvordan KAD som organisasjonsoppskrift har blitt omsatt til praksis i landets kommuner. Resultatene viser at de fleste kommunene har brukt en reproduserende modus når de har oversatt de to første elementene av organisasjonsoppskriften – interkommunalt samarbeid og lokalisering, mens nesten samtlige kommuner har brukt en modifiserende modus i oversettelsen av legetjenestedelen av oppskriften. Kommunenes bruk av en modifiserende modus i oversettelsen av KAD som organisasjonsidé til organisatorisk praksis tilskrives hovedsakelig oppskriftens vage og implisitte karakter

Kommunenes planer for øyeblikkelig hjelp døgntilbud: status per 2012/2013

I denne rapporten presenteres resultater fra en delstudie om øyeblikkelig hjelp døgntilbud som inngår i prosjektet «Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner». Det bygger på funn fra en undersøkelse av søknadene om tilskudd til etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra Helsedirektoratet i 2012 og 2013. 242 kommuner har søkt om etableringstilskudd til øyeblikkelig hjelp døgntilbud per i dag, fordelt på 101 tilbud/enheter. De fleste kommunene, om lag tre fjerdedeler av alle som har søkt, går sammen om etablering av ø-hjelpstilbudet. Interkommunalt samarbeid er mest utbredt blant kommunene på sørøstlandet og minst utbredt i nord-norske kommuner, men også i Nord- Norge samarbeider om lag halvparten med andre kommuner om ø-hjelpstilbudet. Blant kommuner som har eksisterende interkommunalt samarbeid om legevaktstjenester er det vanligst å velge interkommunalt samarbeid også om ø-hjelpstilbudet, mens kommuner med kommunal legevakt som oftest velger å etablere ø-hjelpstilbudet på egen hånd. Det finnes likevel flere unntak i begge kategorier. De fleste kommunene velger å etablere døgntilbud for øyeblikkelig hjelp lokalisert til sykehjem (60 prosent). Om lag én av fem kommuner velger en løsning i tilknytning til legevakt, mens kun 16 prosent knytter tilbudet opp imot en sykestue eller spesialisthelsetjenesten. Når det gjelder størrelse på ø-hjelpstilbudene, så varierer de fra 1 til 32 plasser, med de aller fleste i sjiktet mellom 1 og 9 senger. Det ser ut til at tilbudene er en jevn blanding av nyetablerte tilbud med nye senger og omdefinerte/videreførte senger