Kommunale akutte døgnenheter (KAD) skal etableres i alle landets kommuner
fra 2016, men flesteparten av kommunene har allerede åpnet sine KAD-tilbud.
Blant de som har åpnet KAD ligger belegget i gjennomsnitt på 30 prosent, og
manglende kunnskap om og tillit til tilbudet blant legene blir ofte gitt skylden for
at sengene i stor grad står tomme. Hensikten med denne studien er å undersøke
forhold som har betydning for bruken av KAD-plassene, deriblant forholdet til
legene og forskjeller i innleggelsesrutiner mellom KAD og sykehus. Hvilke forhold
kan forklare den varierende beleggsprosenten i de kommunale akutte døgnenhetene?
Studien baserer seg på nasjonal statistikk om bruken av KAD-sengene og
kvalitative data fra intervjuer med nøkkelpersoner fra ni akuttenheter.
Studien viser at flere forhold har betydning for bruken av KAD-sengene i kommunene.
Både legenes manglende kunnskap om, og tillit til, det kommunale
akutte døgntilbudet samt deres holdning til økt ansvar for behandlingen av pasientene
er med på å forklare hvorfor bruken er lav i noen kommuner og høy i andre.
Videre indikerer studien at også andre forhold, som geografisk avstand, kommunenes
tradisjon for akuttbehandling i sykehjem, variasjoner i antall henvisninger
fra sykehus, lengden på KAD-oppholdene og overetablering, er av stor betydning
for bruken av tilbudet.
Rapporten setter spørsmålstegn ved den sentrale rollen legene, og da spesielt
fastlegene, har fått i forklaringen på den lave kapasitetsutnyttelsen i de kommunale
akutte døgnenhetene i tidligere undersøkelser. Mangfoldet blant kommunene
og de kommunale akutte døgnenhetene betyr at årsakssammenhengen bak
den varierende bruken av KAD-plassene er svært kompleks. Andre forhold som
geografisk avstand, kommunenes tradisjon for akuttbehandling i sykehjem og
variasjoner i pasientgrunnlaget er også av avgjørende betydning for beleggsprosenten
i akuttenhetene
