Association of serum and fecal microRNA profiles in cats with gastrointestinal cancer and chronic inflammatory enteropathy

Background: Differentiation of gastrointestinal cancer (GIC) from chronic inflammatory enteropathies (CIE) in cats can be challenging and often requires extensive diagnostic testing. MicroRNAs (miRNAs) have promise as non‐invasive biomarkers in serum and feces for diagnosis of GIC. Hypothesis/Objectives: Cats with GIC will have serum and fecal miRNA profiles that differ significantly from healthy cats and cats with CIE. Identify serum and fecal miRNAs with diagnostic potential for differentiation between cats with GIC and CIE as compared to healthy cats. Animals: Ten healthy cats, 9 cats with CIE, and 10 cats with GIC; all client‐owned. Methods: Cats were recruited for an international multicenter observational prospective case‐control study. Serum and feces were screened using small RNA sequencing for miRNAs that differed in abundance between cats with GIC and CIE, and healthy cats. Diagnostic biomarker potential of relevant miRNAs from small RNA sequencing and the literature was confirmed using reverse transcription quantitative real‐time PCR (RT‐qPCR). Results: Serum miR‐223‐3p was found to distinguish between cats with GIC and CIE with an area under the curve (AUC) of 0.9 (95% confidence interval [CI], 0.760‐1.0), sensitivity of 90% (95% CI, 59.6‐99.5%), and specificity of 77.8% (95% CI, 45.3‐96.1%). Serum miR‐223‐3p likewise showed promise in differentiating a subgroup of cats with small cell lymphoma (SCL) from those with CIE. No fecal miRNAs could distinguish between cats with GIC and CIE. Conclusion and Clinical Importance: Serum miR‐223‐3p potentially may serve as a noninvasive diagnostic biomarker of GIC in cats, in addition to providing a much needed tool for the differentiation of CIE and SCL

Association of fecal and serum microRNA profiles with gastrointestinal cancer and chronic inflammatory enteropathy in dogs

Background: Reliable biomarkers to differentiate gastrointestinal cancer (GIC) from chronic inflammatory enteropathy (CIE) in dogs are needed. Fecal and serum microRNAs (miRNAs) have been proposed as diagnostic and prognostic markers of GI disease in humans and dogs. Hypothesis/Objectives: Dogs with GIC have fecal and serum miRNA profiles that differ from those of dogs with CIE. Aims: (a) identify miRNAs that differentiate GIC from CIE, (b) use high‐throughput reverse transcription quantitative real‐time PCR (RT‐qPCR) to establish fecal and serum miRNA panels to distinguish GIC from CIE in dogs. Animals: Twenty‐four dogs with GIC, 10 dogs with CIE, and 10 healthy dogs, all client‐owned. Methods: An international multicenter observational prospective case‐control study. Small RNA sequencing was used to identify fecal and serum miRNAs, and RT‐qPCR was used to establish fecal and serum miRNA panels with the potential to distinguish GIC from CIE. Results: The best diagnostic performance for distinguishing GIC from CIE was fecal miR‐451 (AUC: 0.955, sensitivity: 86.4%, specificity: 100%), miR‐223 (AUC: 0.918, sensitivity: 90.9%, specificity: 80%), and miR‐27a (AUC: 0.868, sensitivity: 81.8%, specificity: 90%) and serum miR‐20b (AUC: 0.905, sensitivity: 90.5%, specificity: 90%), miR‐148a‐3p (AUC: 0.924, sensitivity: 85.7%, specificity: 90%), and miR‐652 (AUC: 0.943, sensitivity: 90.5%, specificity: 90%). Slightly improved diagnostic performance was achieved when combining fecal miR‐451 and miR‐223 (AUC: 0.973, sensitivity: 95.5%, specificity: 90%). Conclusions and Clinical Importance: When used as part of a diagnostic RT‐qPCR panel, the abovementioned miRNAs have the potential to function as noninvasive biomarkers for the differentiation of GIC and CIE in dogs

Overvåking av langtransporterte forurensninger 2009. sammendragsrapport

Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2009 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtrans­portert forurenset luft og nedbør”, ”Overvåkingsprogram for skogskader” (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV). The report presents results for 2009 from three national monitoring programmes on long-range transboundary air pollution

Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport – vannkjemiske effekter 2012

Rapporten presenterer resultater fra overvåking av vannkjemi i 2012 og trender over tid under overvåkingsprogrammet “Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”

Overvåking av Tokke-Vinje-vassdraget i 2012

Det er gjennomført årlig tiltaksovervåking i Tokke-Vinje-vassdraget siden 2009. Denne rapporten oppsummerer resultatene for 2012. I alt 12 stasjoner ble overvåket i 2012. Av disse ble 9 undersøkt mht biologiske kvalitets­elementer, slik at økologisk tilstand kan vurderes. Fem av stasjonene hadde svært god eller god tilstand, slik at miljømålet i Vannforskriften kan betraktes som oppfylt. Tre stasjoner hadde moderat tilstand i 2012, mens én stasjon hadde dårlig tilstand. Stasjonene med moderat til dårlig tilstand var enten påvirket av forsuring eller eutrofiering (overgjødsling). Det har vært forholdsvis stor år-til-år variasjon i stasjonenes økologiske tilstand i perioden 2009-2012, noe som viser behovet for flerårig overvåking før endelig tiltaksbehov kan fastsettes. Undersøkelsene i 2012 var spesielt rettet inn mot problemene med algebegroing i vassdraget. Disse viste at årsaken til påvekstproblemet er en kombinasjon av flere faktorer. Den øverste delen av vassdraget er i utgangspunktet forsuret, men har et begroingssamfunn som er svært følsomt for ekstra næringssalttilførsler. Det er imidlertid først når en kommer ned til Tveitevatn at næringssalttilførslene oppstrøms gir seg utslag i uønsket algevekst. Her har algepåvekst på høyere planter også flere steder medført at plantene dør, slik at eutrofieringseffektene på denne måten kan forverres

Kartlegging av økologisk tilstand i Moelva, Lillesand

Moelva i Lillesand belastes med forurensningstilførsler fra flere kilder, og de siste årene er det avdekket betydelig påvirkning fra sulfidholdig fjell etter utsprengning. Fylkesmannen i Aust-Agder og Lillesand kommune ville derfor gjennomføre en karakterisering av økologisk tilstand på bakgrunn av vannkjemiske og biologiske kvalitetselementer. NIVA har undersøkt vannkjemi og metaller i fiskegjeller og fra passive prøvetakere (DGT). Bunndyr er samlet inn og identifisert, og det er prøvefisket med elektrisk fiskeapparat. For få år siden ble vandringshindere for sjøaure fjernet, og denne forbedringen er vurdert. NIVAs TEOTIL-program er brukt for å beregne tilførsler av fosfor og nitrogen til Moelva fra de viktigste kildene i vassdraget. På bakgrunn av den vanntypen Moelva representerer og det biologiske materialet som er innsamlet, er den økologiske tilstanden i elva karakterisert som dårlig, og med de vannkjemiske støtteparametrene er de viktigste påvirkningsfaktorene identifisert. Det er forholdene på Storemyr næringsområde som er den største utfordringen. Tilstrekkelige tiltak her vil ha størst effekt på elvas tilstand, og vil også øke nytten av tiltak mot andre forurensningskilder

Problemkartlegging i Barbuvassdraget og Molandsvassdraget, Arendal kommune, 2012

Det ble i perioden august-oktober 2012 foretatt undersøkelser av vannkjemi, planteplankton, bunndyr og vannvegetasjon på sju innsjøstasjoner og tre bekkestasjoner i Barbu- og Molandsvassdraget i Arendal kommune. Målet med undersøkelsene var å skaffe oppdaterte data for klassifiseringen av vannforekomstene i hht. vannforskriften. Den samlede klassifiseringen for biologiske kvalitetselementer og fysisk-kjemiske støtteparametere viser at alle de undersøkte lokalitetene kom i tilstandsklasser dårligere enn god/moderat-grensen, dvs. at de har behov for tiltak for å oppnå miljømålene i vannforskriften. På tross av dette viser flere av lokalitetene en forbedring av vannkvaliteten i forhold til undersøkelser foretatt på siste halvdel av 1990-tallet. For å dokumentere tiltaksbehovet nærmere, bør det gjennomføres oppfølgende undersøkelser de nærmeste 1-2 årene, og som grunnlag for et fremtidig tiltaksprogram foreslås det også å utarbeide en oppdatert oversikt over næringssalttilførsler fra de ulike kildene i vassdraget (boligkloakk, landbruk, naturlige kilder)