Antarctic krill and ecosystem monitoring survey off the South Orkney Islands in 2023

Environmental monitoring along 5 set transect lines off South Orkney Islands in the Southern Ocean have been carried out annually (since 2011) by the Institute of Marine Research, Norway. Data are used to calculate biomass of Antarctic krill (Euphausia superba) as well as mapping distribution and demographic composition of krill, but also other macrozooplankton and fish taxa. Visual sightings of cetaceans and pinnipeds are registered systematically along the transects during daylight hours. During this year's survey, a pilot photo-drone project was also undertaken to investigate the potential of employing this type of technology to monitor body-size of individual whales to form the basis for calculating energetics and prey needs. Personnel were also deployed on Powell Island with breeding chinstrap penguins to satellite-tag penguins. At the same time, we maneuvered an unmanned sail drone, fitted with an echosounder, via satellite communication into what is known to be the preferred feeding area for chinstraps that breed at Powell Island. This data will be used to study swarm types in relation to penguins foraging strategies as well as assessing potential spatiotemporal overlaps with fisheries. Herein we report on the survey activities from 2023 and present some preliminary results.Antarctic krill and ecosystem monitoring survey off the South Orkney Islands in 2023publishedVersio

Effekten av utplantingstidspunkt på vekst og påvekst i dyrket Sukkertare (Saccharina latissima)

Dyrking av tang og tare har vært praktisert i øst-asiatiske land siden 1950-tallet, og har nylig fått oppmerksomhet i Europa de siste tiårene. I Norge er Saccharina latissima (Linnaeus) C.E. Lane, C. Mayes, Druehl & G.W. Saunders den mest dyrkede. Tang- og tareprodukter for menneskelig konsum bør være så fri for påvekst som mulig, og dette oppnås ved å høste taren tidligere i sesongen. Påveksten kommer vanligvis mellom Mai og Juni, men varierer med breddegrad. I denne studien ble S. latissima sporofytter utplantet på tre ulike tidspunkt på vestkysten av sør-Norge. Sporofyttene ble satt ut i oktober, november og januar. Prøver fra hver utplantingsgruppe hver måned fra oktober 2018 til Mai 2019 hvor areal, biomasse og grad av påvekst ble målt. Sluttareal og biomasse ved innhøstingstidspunktet ble sammenlignet for å finne hvilken gruppe som ga høyest gevinst. Gruppen som ga høyest areal og biomasse var den gruppen som ble satt ut i Oktober, og gevinsten avtok med senere utplantingstidspunkt. Påvekstmengden ble like stor i alle tre gruppene i April. Denne studien viser at det høyeste arealet og biomassen ble oppnådd ved å plante ut sukkertaren i Oktober, og er foretrukket over vinterutplanting

Hvordan legger bedrifter til rette for kompetanseutvikling med mulighet for dens nytte og bruk?

Kompetanseutvikling er tiltak satt i gang av en organisasjon som ønsker å øke medarbeidernes kompetanse, og dermed øke organisasjonens kompetanse. Å sende medarbeiderne på kompetanseutviklingstiltak gir ingen garanti for at kompetansen faktisk øker. Denne oppgaven omhandler kompetanseutvikling i arbeidslivet, der vi har valg å se nærmere på hvordan ledere legger til rette for kompetanseutvikling og hva som gjøres for å motivere ansatte til å ta i bruk den nye kompetansen i ettertid. Vi valgte å skrive oppgaven rundt dette temaet da vi syns kompetanseutvikling var svært interessant og noe vi begge var nysgjerrige i å finne ut mer om. For å finne svar på problemstillingen har vi tatt i bruk kvalitativ forskningsmetode, eller nærmere bestemt kvalitative intervjuer. Oppgaven har vi delt inn i fem deler utenom innledningen. Disse er teori, metode, datapresentasjon, dataanalyse, og en konklusjon. Teorien bygger på kompetanseutvikling og hvilke faktorer som må være til stede for at læring og overføring av læring skal skje. I metodedelen tar vi for oss hva kvalitativ metode og intervju er og hvordan vi har valgt å samle inn data til analyse. Etter metode kommer datapresentasjon. Dette er fremleggingen av informasjonen vi har fått fra informantene via intervju, noe som igjen brukes i dataanalysen hvor vi setter data og teori opp mot hverandre og analyserer den informasjonen vi har samlet. I konklusjonen presenterer vi funnene våre og tankene våre rundt det vi har kommet frem til. Svarene vi har fått i denne oppgaven går stort sett i samme retning. Det er tilrettelegging og forventninger rundt kompetanseutvikling fra alle parter i samtlige bedrifter. I to av bedriftene er det også lite fokus på overføring og bruk av kompetanseutviklingen når tiltakene er gjennomført. Det er kun en av bedriftene som tester underveis. En av bedriftene er lovpålagt å ha de kursene den har, og avhengig av at de ansatte kan bruke det de går på kurs for å lære, likevel er det ingen tester av kunnskap før og etter i bedriften. I forhold til våre bedrifter kan vi konkludere med at det er stort fokus på kompetanseutvikling før og under tiltakene iverksettes, men lite fokus i ettertid