Sykepleieres erfaringer med identifisering, kartlegging og lindring av smerte hos pasienter med demens

Sammendrag Bakgrunn I 2021 var det omkring 101 000 personer med demens i Norge og innen 2050 er det forventet mer enn en dobling av antallet grunnet økende antall eldre. På sykehjem har i overkant 80 prosent av pasientene demenssykdom. Flere studier viser høy forekomst av smerter hos eldre pasienter, men hos pasienter med demens er smerte ofte underkjent og underbehandlet. Hensikt Hensikten med oppgaven er å tilegne kunnskap om sykepleieres erfaringer med identifisering, kartlegging og lindring av smerter hos pasienter med demens i institusjon. Metode Metoden vi har benyttet oss av er integrativ litteraturoversikt med fire kvalitative forskningsartikler som vi har analysert. Funnene fra studiene, sammen med relevant teori og egne refleksjoner, utgjør grunnlaget for oppgaven. Resultater Resultatene viser at det er flere faktorer som påvirker identifisering, kartlegging og lindring av smerte hos pasienter med demens. Faktorene har sitt grunnlag i sykepleiernes kompetanse og erfaring, kommunikasjonsutfordringer, pårørendes påvirkning og pasientens grad av kognitive svikt og om de motsetter seg pleie og behandling. Nøkkelord: demens, smerter, sykepleie, institusjon, kartlegging, identifisering, lindring, behandling, vurderingsverktøy

«En kvalitativ studie: Et strategisk møte med millennium generasjonen»

Temaet for denne oppgaven er lojalitet blant de norske ansatte av millennium generasjonen i organisasjoner. For det første har vi funnet ut at den mest sentrale forskningen av lojalitet i organisasjoner som er relevant for vår oppgave, er rundt begrepet organisasjonsforpliktelse. For det andre viser studie at for å kunne besvare problemstillingen, er det viktig å utforske hoved karakteristika av millennium og vi har derfor fokusert på å kunne “definere” millennium så godt som mulig. Det er kritikkverdig at vi ikke kan skjære alle under én kam, og vi har derfor begrenset kriterier for utvalget av respondenter for å vise til tydelige hovedtrekk. For det tredje viser resultatet at organisasjonsforpliktelse handler i stor grad om å imøtekomme forventninger og krav fra de ansatte, samt å få de ansatte til å føle seg komfortable og kompetente i sin egen rolle på arbeidsplassen. Det er også en viktig faktor at millennium føler at de blir sett, hørt og involvert. Dette innebærer blant annet muligheter for utfordrende arbeidsoppgaver, mer ansvar og videre utvikling. Prestasjon og innsats må belønnes og de ansatte trenger å føle seg ivaretatt og inkludert i organisasjonen. Forpliktende ansatte har en effekt på produktiviteten, kulturen og holdningene på arbeidsplassen. Det er dernest viktig for ledelsen å bevisstgjøre de ansatte om organisasjonens verdier, visjoner og mål (Business News Daily). Organisasjonsforpliktelse fører til mer engasjerte og motiverte ansatte som ønsker å bli værende i bedriften, samt at det fører til mindre fravær, lavere turnover, høyere produktivitet og lavere kostnader

The Urban Belonging Photo App:A toolkit for studying place attachments with digital and participatory methods

This paper introduces the open-source Urban Belonging (UB) toolkit, designed to study place attachments through a combined digital, visual and participatory methodology that foregrounds lived experience. The core of the toolkit is the photovoice UB App, which prompts participants to document urban experiences as digital data by taking pictures of the city, annotating them, and reacting to others’ photos. The toolkit also includes an API interface and a set of scripts for converting data into visualizations and elicitation devices. The paper first describes how the app’s design specifications were co-created in a process that brought in voices from different research fields, planners from Gehl Architects, six marginalized communities, and citizen engagement professionals. Their inputs shaped decisions about what data collection the app makes possible, and how it mitigates issues of privacy and visual and spatial literacy to make the app as inclusive as possible. We document how design criteria were translated into app features, and we demonstrate how this opens new empirical opportunities for community engagement through examples of its use in the Urban Belonging project in Copenhagen. While the focus on photo capture animates participants to document experiences in a personal and situated way, metadata such as location and sentiment invites for quali-quantitative analysis of both macro trends and local contexts of people’s experiences. Further, the granularity of data makes both a demographic and post-demographic analysis possible, providing empirical ground for exploring what people have in common in what they photograph and where they walk. And, by inviting participants to react to others’ photos, the app offers a heterogeneous empirical ground, showing us how people see the city differently. We end the paper by discussing remaining challenges in the tool and provide a short guide for using it

Potensialet til digitale verktøy i entreprenørens verdikjede

Digitalisering er blitt et sentralt tema i byggebransjen og et satsingsområde hos flere selskaper for å kunne ta del i det digitale skiftet og oppnå økt produktivitet. Stadig vekk kommer det nye verktøy som påvirker byggebransjen på forskjellige måter. Digitale verktøy har muliggjort bransjen til å bli mer effektiv ved å endre arbeidsprosesser og enkelte verktøy er blitt såpass integrert at de regnes som en standard i bransjen. Formålet med oppgaven er å identifisere hvordan digitalisering har påvirket verdikjeden til en entreprenør, samt kartlegge potensialet til digitale verktøy i verdikjeden. Oppgaven er skrevet fra entreprenørperspektivet med hovedtrekk fra totalentreprise. I tillegg vil resultatet av masteroppgaven utvikle et kart av forskjellige digitale verktøy som brukes i fasene i entreprenørens verdikjede. Dette har resultert i følgende problemstilling: «Hva er potensialet til digitale verktøy i entreprenørens verdikjede?» Problemstillingen er blitt utforsket ved bruk av kvalitativ metode gjennom litteraturstudie, teoretisk søk og semistrukturerte dybdeintervjuer av ni intervjuobjekter med ulike roller hos tre entreprenørbedrifter. Informasjonen samlet fra intervjuene har blitt brukt som resultat for oppgaven og har bidratt til å besvare oppgavens forskningsspørsmål. Resultatene viser at digitalisering og digitale verktøy er blitt godt implementert i entreprenørens verdikjede og har bidratt til endring, samt påvirket enkelte faktorer knyttet til et byggeprosjekt. Faktorene som har hatt en tydelig påvirkning er kostnad og tid, samhandling, kommunikasjon og forståelse, samt kvalitet og risiko. Innføringen av digitale verktøy har krevd en generell kompetanseheving med hensyn til teknologi, samt skapt nye roller internt i bedrifter som spesialiserer seg på enkelte digitale verktøy. Det er ikke kun internt i bedrifter det er opplevd en endring, det viser seg også at det utviklet eksterne bedrifter som spesialiserer seg på digitale verktøy. Verktøyene viser å generelt bidra til å forenkle og forbedre store deler av entreprenørens verdikjede. Siden det digitale skiftet i byggebransjen er relativt ny oppleves det utfordringer med digitale verktøy som må løses best mulig for å muliggjøre det fulle potensialet av digitale verktøy, løsninger og prosesser

Barn som pårørende når mor eller far skal dø av kreft

Innledning med bakgrunn: Nærmere 700 barn opplever i løpet av et år å miste mor eller far på grunn av kreftsykdom. Helsepersonell er pålagt å ivareta barn som pårørende. Barn som har en alvorlig syk forelder har et stort behov for informasjon, og trenger å føle seg involvert. Det er viktig for barnet å få tid til å forberede seg. Denne litteraturstudien ble gjennomført med hensikt om å gjennomgå eksisterende forskning om hvordan barns informasjonsbehov blir ivaretatt i denne situasjonen. Metode: Det ble gjennomført en semistrukturert søkeprosess etter relevant forskningslitteratur i databasene Cinahl og Medline. Resultat: Seks artikler, hvorav én oversiktsartikkel, og fem kvalitative enkeltstudier ble inkludert. Studiene peker på faktorer som har en innvirkning på hvordan barn som pårørende sitt informasjonsbehov ivaretas i praksis; involvering og imøtekommelse, barnets behov for informasjon, holde tilbake informasjon for å beskytte, timing og tid til informasjon, manglende kompetanse. Konklusjon/oppsummering: Studien bidrar med en innsikt i hvordan barns behov for informasjon ivaretas når mor eller far skal dø av kreft. Informantene er enige om at det er viktig at informasjonen er sann og at den blir gitt på en god måte, men det er mange som har erfaring med situasjoner hvor dette ikke har blitt ivaretatt. De viktigste barrierene for arbeid med barn som pårørende, er et ønske fra foreldrene om å ikke informere om «dårlige nyheter» for å beskytte barnet, og mangel på tid og kompetanse

Sykepleiers erfaringer med kartlegging, identifsering og lindring av smerte hos personer med demens

Bakgrunn I 2021 var det omkring 101 000 personer med demens i Norge og innen 2050 er det forventet mer enn en dobling av antallet grunnet økende antall eldre. På sykehjem har i overkant 80 prosent av pasientene demenssykdom. Flere studier viser høy forekomst av smerter hos eldre pasienter, men hos pasienter med demens er smerte ofte underkjent og underbehandlet. Hensikt Hensikten med oppgaven er å tilegne kunnskap om sykepleieres erfaringer med identifisering, kartlegging og lindring av smerter hos pasienter med demens i institusjon. Metode Metoden vi har benyttet oss av er integrativ litteraturoversikt med fire kvalitative forskningsartikler som vi har analysert. Funnene fra studiene, sammen med relevant teori og egne refleksjoner, utgjør grunnlaget for oppgaven. Resultater Resultatene viser at det er flere faktorer som påvirker identifisering, kartlegging og lindring av smerte hos pasienter med demens. Faktorene har sitt grunnlag i sykepleiernes kompetanse og erfaring, kommunikasjonsutfordringer, pårørendes påvirkning og pasientens grad av kognitive svikt og om de motsetter seg pleie og behandling. Nøkkelord: demens, smerter, sykepleie, institusjon, kartlegging, identifisering, lindring, behandling, vurderingsverktøy

Sykepleieres erfaringer med identifisering, kartlegging og lindring av smerte hos pasienter med demens

Sammendrag Bakgrunn I 2021 var det omkring 101 000 personer med demens i Norge og innen 2050 er det forventet mer enn en dobling av antallet grunnet økende antall eldre. På sykehjem har i overkant 80 prosent av pasientene demenssykdom. Flere studier viser høy forekomst av smerter hos eldre pasienter, men hos pasienter med demens er smerte ofte underkjent og underbehandlet. Hensikt Hensikten med oppgaven er å tilegne kunnskap om sykepleieres erfaringer med identifisering, kartlegging og lindring av smerter hos pasienter med demens i institusjon. Metode Metoden vi har benyttet oss av er integrativ litteraturoversikt med fire kvalitative forskningsartikler som vi har analysert. Funnene fra studiene, sammen med relevant teori og egne refleksjoner, utgjør grunnlaget for oppgaven. Resultater Resultatene viser at det er flere faktorer som påvirker identifisering, kartlegging og lindring av smerte hos pasienter med demens. Faktorene har sitt grunnlag i sykepleiernes kompetanse og erfaring, kommunikasjonsutfordringer, pårørendes påvirkning og pasientens grad av kognitive svikt og om de motsetter seg pleie og behandling. Nøkkelord: demens, smerter, sykepleie, institusjon, kartlegging, identifisering, lindring, behandling, vurderingsverktøy

Sykepleiers erfaringer med kartlegging, identifsering og lindring av smerte hos personer med demens

Bakgrunn I 2021 var det omkring 101 000 personer med demens i Norge og innen 2050 er det forventet mer enn en dobling av antallet grunnet økende antall eldre. På sykehjem har i overkant 80 prosent av pasientene demenssykdom. Flere studier viser høy forekomst av smerter hos eldre pasienter, men hos pasienter med demens er smerte ofte underkjent og underbehandlet. Hensikt Hensikten med oppgaven er å tilegne kunnskap om sykepleieres erfaringer med identifisering, kartlegging og lindring av smerter hos pasienter med demens i institusjon. Metode Metoden vi har benyttet oss av er integrativ litteraturoversikt med fire kvalitative forskningsartikler som vi har analysert. Funnene fra studiene, sammen med relevant teori og egne refleksjoner, utgjør grunnlaget for oppgaven. Resultater Resultatene viser at det er flere faktorer som påvirker identifisering, kartlegging og lindring av smerte hos pasienter med demens. Faktorene har sitt grunnlag i sykepleiernes kompetanse og erfaring, kommunikasjonsutfordringer, pårørendes påvirkning og pasientens grad av kognitive svikt og om de motsetter seg pleie og behandling. Nøkkelord: demens, smerter, sykepleie, institusjon, kartlegging, identifisering, lindring, behandling, vurderingsverktøy