Ecoengineering with Ecohydrology: Successes and failures in estuarine restoration

© 2016 Elsevier Ltd. Ecological Engineering (or Ecoengineering) is increasingly used in estuaries to re-create and restore ecosystems degraded by human activities, including reduced water flow or land poldered for agricultural use. Here we focus on ecosystem recolonization by the biota and their functioning and we separate Type A Ecoengineering where the physico-chemical structure is modified on the basis that ecological structure and functioning will then follow, and Type B Ecoengineering where the biota are engineered directly such as through restocking or replanting. Modifying the physical system to create and restore natural processes and habitats relies on successfully applying Ecohydrology, where suitable physical conditions, especially hydrography and sedimentology, are created to recover estuarine ecology by natural or human-mediated colonisation of primary producers and consumers, or habitat creation. This successional process then allows wading birds and fish to reoccupy the rehabilitated areas, thus restoring the natural food web and recreating nursery areas for aquatic biota. We describe Ecohydrology principles applied during Ecoengineering restoration projects in Europe, Australia, Asia, South Africa and North America. These show some successful and sustainable approaches but also others that were less than successful and not sustainable despite the best of intentions (and which may even have harmed the ecology). Some schemes may be 'good for the ecologists', as conservationists consider it successful that at least some habitat was created, albeit in the short-term, but arguably did little for the overall ecology of the area in space or time. We indicate the trade-offs between the short- and long-term value of restored and created ecosystems, the success at developing natural structure and functioning in disturbed estuaries, the role of this in estuarine and wetland management, and the costs and benefits of Ecoengineering to the socio-ecological system. These global case studies provide important lessons for both the science and management of estuaries, including that successful estuarine restoration is a complex and often difficult process, and that Ecoengineering with Ecohydrology aims to control and/or simulate natural ecosystem processes

Salmon at River\u27s End: The Role of the Estuary in the Decline and Recovery of Columbia River salmon

The continued decline of Columbia River salmon (Oncorhynchus spp.) populations has long focused concerns on habitat changes upriver, particularly the effects of large hydroelectric dams. Increasing evidence that ocean conditions strongly influence salmon production, however, has raised questions about the importance of the estuarine environment to salmon and whether the hydropower system has affected estuarine-rearing habitats. In response to Northwest Power Planning Council recommendations, we initiated a review of what is known about the effects of the hydroelectric system on the hydrology, habitats, and ecology of the Columbia River estuary. Our goal was to develop recommendations for improving estuarine conditions or to identify research that may be needed before appropriate salmon-management changes can be defined. Our review and analyses addressed four major questions: (1) What habitats and processes support native salmon populations during the estuarine phase of their life cycle? (2) Have changes to the estuary had a significant role in salmon decline? (3) What have been the impacts of flow regulation on the hydrology, habitat, and biological interactions in the estuarine ecosystem? (4) What estuarine conditions are necessary to maintain salmonid diversity in the Columbia River basin

Nitrogen uptake and internal recycling in Zostera marina exposed to oyster farming: eelgrass potential as a natural biofilter

Oyster farming in estuaries and coastal lagoons frequently overlaps with the distribution of seagrass meadows, yet there are few studies on how this aquaculture practice affects seagrass physiology. We compared in situ nitrogen uptake and the productivity of Zostera marina shoots growing near off-bottom longlines and at a site not affected by oyster farming in San Quintin Bay, a coastal lagoon in Baja California, Mexico. We used benthic chambers to measure leaf NH4 (+) uptake capacities by pulse labeling with (NH4)-N-15 (+) and plant photosynthesis and respiration. The internal N-15 resorption/recycling was measured in shoots 2 weeks after incubations. The natural isotopic composition of eelgrass tissues and vegetative descriptors were also examined. Plants growing at the oyster farming site showed a higher leaf NH4 (+) uptake rate (33.1 mmol NH4 (+) m(-2) day(-1)) relative to those not exposed to oyster cultures (25.6 mmol NH4 (+) m(-2) day(-1)). We calculated that an eelgrass meadow of 15-16 ha (which represents only about 3-4 % of the subtidal eelgrass meadow cover in the western arm of the lagoon) can potentially incorporate the total amount of NH4 (+) excreted by oysters (similar to 5.2 x 10(6) mmol NH4 (+) day(-1)). This highlights the potential of eelgrass to act as a natural biofilter for the NH4 (+) produced by oyster farming. Shoots exposed to oysters were more efficient in re-utilizing the internal N-15 into the growth of new leaf tissues or to translocate it to belowground tissues. Photosynthetic rates were greater in shoots exposed to oysters, which is consistent with higher NH4 (+) uptake and less negative delta C-13 values. Vegetative production (shoot size, leaf growth) was also higher in these shoots. Aboveground/belowground biomass ratio was lower in eelgrass beds not directly influenced by oyster farms, likely related to the higher investment in belowground biomass to incorporate sedimentary nutrients

Konsekvenser av Blockchain-teknologi innenfor regnskap og revisjon

Masteroppgave(MSc) i Master i regnskap og revisjon - Handelshøyskolen BI, 2018Regnskap og revisjonsbransjen er en bransje der digitaliseringen allerede har medført endringer, og er ventet å medføre store endringer fremover. Årsaken til dette er at mange av arbeidsoppgavene innenfor regnskap og revisjon av natur er oppgaver som datamaskiner kan automatisere og løse, da de inneholder høyt volum av repetitive prosesser. En av de nye teknologiene som har oppstått, og som er en del av digitaliseringen, er Blockchain-teknologien. Denne teknologien har et stort potensial innenfor flere bransjer, denne oppgaven vil fokusere på mulighetene innenfor regnskap og revisjonsbransjen. Oppgaven vil undersøke hvilke konsekvenser bruk av Blockchain-teknologi vil få innenfor regnskap og revisjon. Videre vil oppgaven forsøke å skape innsikt og forståelse i teknologien, da inntrykket er at dette er en teknologi som for mange er ny og vanskelig å forstå. Oppgaven er hovedsakelig basert på kvalitativ forskning med et innslag av kvantitativ forskning. Den kvalitative forskningen tar utgangspunkt i dybdeintervjuer med personer som innehar kunnskap og interesse for Blockchainteknologi og regnskap og revisjon. Gjennom intervjuene vil oppgaven også undersøke hvordan selskaper innenfor regnskap og revisjon forholder seg til Blockchain-teknologien. Den kvantitative forskningen inneholder en spørreundersøkelse som er sendt ut til regnskap og revisjonsselskaper, for å kartlegge ulike forståelser av denne teknologien innenfor bransjen. Egenskapene Blockchain-teknologien innehar gjør at teknologien har ett stort potensial for å bli benyttet innenfor regnskap og revisjonsbransjen. Dybdeintervjuene og litteraturen viser at noen av de tjenestene som regnskapsfører og revisor utfører vil kunne forenkles og effektiviseres dersom Blockchain-teknologien benyttes. Etter hvert som teknologien blir mer moden er det sannsynlig at flere vil ta den i bruk på forskjellige områder. Ikke minst kan teknologien benyttes innenfor regnskap og revisjonsbransjen fremover

AF gruppen - valuation and case study on economic moats

Masteroppgave(MSc) in Master of Science in Business, Finance - Handelshøyskolen BI, 2017Economic moats represent sustainable competitive advantages that allow companies to protect their value and lead to excess returns over a long-term horizon (Morningstar, 2016). This sentence lays the fundament for this thesis in a way that we will elaborate on the subject of economic moats; what it is, how it’s obtained and how it’s valued. Legendary investor Warren Buffett and CEO of Berkshire Hathaway once said the following: “The most important thing to me (when considering an investment) is figuring out how big a moat there is around the business. What I love, of course, is a big castle and a big moat with piranhas and crocodiles.” – (Buffet, 1994). The subject has to some extent been discussed in other literature and whether or not an economic moat creates excess return has been tested empirically, to be discussed later on. However, we wish to put the matter into context by performing a case study on AF Gruppen, where we will perform a fully-fledged valuation of the company and attempt to value their suspected moat using the frameworks and theories soon to be introduced

"Vi er dårligere på å prate om følelser" - En kvalitativ studie om psykisk helse hos menn

Bakgrunn: Psykiske plager og lidelser er et folkehelseproblem i befolkningen. Dette har konsekvenser for samfunnet og enkeltpersoner i form av kostnader, redusert livskvalitet og økt risiko for selvmord. Kjønnsforskjeller preger bruken av helsetjenester, hvor menn har en lavere sannsynlighet for å søke hjelp. Formål: Denne studien søkte å utforske og forstå menns holdninger, opplevelser og erfaringer om psykisk helse blant både eldre og yngre aldersgrupper, samt å undersøke hvem de betrodde seg til og snakket med om psykiske helseproblemer. Metode: Studien benyttet en kvalitativ forskningstilnærming med et grunnleggende kvalitativt forskningsdesign. Et formålsbestemt utvalg av menn i alderen 25-30 år og 50-60 år ble gjort, samtidig som snøballmetoden ble benyttet til rekrutteringen. Data ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med 10 informanter fra Innlandet fylke. En tematisk analyse ble brukt i dataanalysen, med hjelp fra f4analyse. Resultater: I analysen ble tre overordnende temaer identifisert, henholdsvis «Erfaringer og forståelse om å være mann», «Forståelse av begrepet psykisk helse» og «Opplevelse av kommunikasjon», samt ni undertemaer. Informantene hadde ulike oppfatninger og tanker om hva som gjorde en person til en mann. Den eldre aldersgruppen hadde mer fokus på fysisk styrke, mens den yngre aldersgruppen hadde mer fokus på respekt og omsorg. Et mangfold av mannlige identiteter ble identifisert blant informantene. Informantene hadde ulike meninger om hva psykisk helse var, hvor begrepet ble vinklet opp mot livskvalitet, selvfølelse og selvbevissthet. En felles forståelse blant informantene var at hovedutfordringen til åpenhet blant menn var stigma og vanskeligheter med å uttrykke følelser. Konklusjon: Studien har tilført økt kunnskap om hvordan menn forstår og opplever å snakke om egen psykisk helse. Funnene fra studien understreker hvordan tradisjonelle oppfatninger av maskulinitet påvirker håndteringen av psykiske helseproblemer blant menn. Videre peker den på behovet for å utforske og utfordre disse idealene for å bedre forstå og støtte menns psykiske helse. Nøkkelord: Psykisk helse, maskulinitet, opplevelse og erfaring, hjelpesøking, stigma, folkehelseBackground: Mental health problems and disorders are a public health issue in the population, with consequences for bort society and individuals in terms of costs, reduced quality of life and increased risk of suicide. Gender differences influence the use of healthcare services, with men being less likely to seek help. Aim: The study aimed to explore and understand men’s attitudes, experiences and perceptions regarding mental health among both older and younger age groups, as well as to explore to whom they confided and talked about mental health issues. Method: The study employed a qualitative research approach with a basic qualitative research design. A purposive sampling of men aged 25-30 years and 50-60 years was selected, and the snowball method was used for recruitment. Data were collected through semi-structured interviews with 10 participants from Innlandet county. Thematic analysis was used in data analysis, aided by f4analyse. Results: Three overarching themes were identified in the analysis: “Experience and understanding of being a man”, “Understanding of the concept of mental health” and “Experience of communication”, along with nine sub-themes. Participants had varying perceptions and thoughts about what makes a person a man. The older age group placed more emphasis on physical strength, while the younger age group focused more on respect and care. A diversity of male identities was identified among participants. Participants had different opinions about what mental health was, with the concept being related to quality of life, self-esteem and self-awareness. A common understanding among participants was that the main challenge to openness among men was stigma and difficulties in expressing emotions. Conclusion: The study has contributed increased knowledge about how men understand and experience discussing their own mental health. The findings underscore how traditional notions of masculinity influence the handling of mental health problems among men. Furthermore, it highlights the need to explore and challenge these ideals to better understand and support men’s mental health. Keywords: Mental health, masculinity, experience and perception, help-seeking, stigma, public healt

Effects of coastal urbanization on salt-marsh faunal assemblages in the northern Gulf of Mexico

Author Posting. © American Fisheries Society, 2014. This article is posted here by permission of American Fisheries Society for personal use, not for redistribution. The definitive version was published in Marine and Coastal Fisheries: Dynamics, Management, and Ecosystem Science 6 (2014): 89-107, doi:10.1080/19425120.2014.893467.Coastal landscapes in the northern Gulf of Mexico, specifically the Mississippi coast, have undergone rapid urbanization that may impact the suitability of salt-marsh ecosystems for maintaining and regulating estuarine faunal communities. We used a landscape ecology approach to quantify the composition and configuration of salt-marsh habitats and developed surfaces at multiple spatial scales surrounding three small, first-order salt-marsh tidal creeks arrayed along a gradient of urbanization in two river-dominated estuaries. From May 3 to June 4, 2010, nekton and macroinfauna were collected weekly at all six sites. Due to the greater abundance of grass shrimp Palaemonetes spp., brown shrimp Farfantepenaeus aztecus, blue crab Callinectes sapidus, Gulf Menhaden Brevoortia patronus, and Spot Leiostomus xanthurus, tidal creeks in intact natural (IN) salt-marsh landscapes supported a nekton assemblage that was significantly different from those in partially urbanized (PU) or completely urbanized (CU) salt-marsh landscapes. However, PU landscapes still supported an abundant nekton assemblage. In addition, the results illustrated a linkage between life history traits and landscape characteristics. Resident and transient nekton species that have specific habitat requirements are more likely to be impacted in urbanized landscapes than more mobile species that are able to exploit multiple habitats. Patterns were less clear for macroinfaunal assemblages, although they were comparatively less abundant in CU salt-marsh landscapes than in either IN or PU landscapes. The low abundance or absence of several macroinfaunal taxa in CU landscapes may be viewed as an additional indicator of poor habitat quality for nekton. The observed patterns also suggested that benthic sediments in the CU salt-marsh landscapes were altered in comparison with IN or PU landscapes. The amount of developed shoreline and various metrics related to salt marsh fragmentation were important drivers of observed patterns in nekton and macroinfaunal assemblages

Veien mot økt produktivitet i sykehus

I tiden fremover forventes en økning i den aldrende andelen av befolkningen samtidig som arbeidsstyrken og statlige inntekter forventes å falle. Det vil dermed være sentralt at den norske helsesektoren er i stand til å behandle flere pasienter med færre ressurser. De norske sykehusene er avhengige av å utnytte ressursene sine bedre for å øke produktiviteten slik at de kan imøtekomme denne utviklingen. Denne masteroppgaven studerer hvordan styringssystemer i Akuttklinikken på OUS brukes for å oppnå økt produktivitet, og hva som oppleves som de sentrale styringsutfordringene. For å besvare problemstillingen har vi utarbeidet tre forskningsspørsmål. Det første spørsmålet retter seg mot hvilke styringsmekanismer som oppleves som sentrale i klinikken. Det andre dreier seg om hvordan disse styringsmekanismene brukes. Det tredje forskningsspørsmålet tar for seg hvilke styringsutfordringer våre informanter opplever som mest sentrale. For å undersøke oppgavens problemstilling tar studien utgangspunkt i det teoretiske rammeverket Levers of Control samt teori om interorganisatorisk styring. Utredningen tar i bruk en kvalitativ forskningsmetode med utforskende og beskrivende forskningsdesign. Studiens datagrunnlag er samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med ledere på ulike nivåer i klinikken og en controller. Studien viser at Akuttklinikken bruker budsjetter, prestasjonsmål og formell møtevirksomhet som sentrale styringsmekanismer. Budsjetter og prestasjonsmål brukes diagnostisk for å tilrettelegge for kontroll og sikre at arbeidet er i tråd med overordnede strategier. Klinikken har også et interaktivt bruk av diagnostiske styringssystemer, og møtevirksomheten er en del av det interaktive styringssystemet. Basert på opplysninger fra våre informanter tyder våre funn imidlertid på at bruken av de eksisterende styringsmekanismene forsterker silotankegang i klinikken. Videre indikerer våre funn at klinikken har koordineringsutfordringer som særlig kommer til syne ved svikt i den horisontale kommunikasjonen. For å bedre oversiktsbilde over ressursene og øke produktiviteten, arbeides det med å utvikle et kontrolltårn. Studien vår viser imidlertid at mer styringsinformasjon nødvendigvis ikke vil være det som skal til for å øke produktiviteten, men at klinikken også må videreutvikle verdisystemet og det interaktive styringssystemet.nhhma

Hvordan kan sykepleier fremme god ernæring til kreftpasienter som behandles med cellegift på sykehus?

Bakgrunn: I 2019 ble det registrert 34 979 tilfeller av kreft i Norge. Kreftbehandling er assosiert med utfordringer knyttet til et tilstrekkelig ernæringsinntak med påfølgende økt risiko for underernæring. I møtet med disse pasientene får sykepleier utøvd d sin helsefremmende rolle i ernæringsarbeidet. Hensikt: Hensikten er å belyse viktigheten med et godt ernæringsarbeid hos kreftpasienter som behandles med cellegift. Fokuset legges på å fremme ernæring hos pasienter med kreft i mage- tarmkanalen. Metode: Metoden er en litteraturstudie med syv forskningsartikler. Litteratursøket ble utført i databasene Ovid Medline, PubMed og Cinahl. Benyttede søkeord er underernæring, sykepleie, kreft/svulster, ernæringsstatus, pasienter, appetitt, cellegift, medisinering, ernæringsintervensjon og kostholdsrådgivning. Resultat: Redusert ernæringsinntak er ofte noe som forekommer hos kreftpasienter. Dette kan skyldes spesielt bivirkningene kvalme og oppkast, diaré og obstipasjon, såre slimhinner og sterk tretthetsfølelse i forbindelse med cellegiftbehandling. Et tverrfaglig samarbeid er viktig for å ivareta den enkeltes behov. Sykepleier har en viktig rolle ved kartlegging av ernæringsstatus for tidlig identifisering av eventuell ernæringsmessig risiko. Ernæringsveiledning, ernæringsplan og kosttilskudd er sykepleietiltak som kan igangsettes for å fremme god ernæring. Sondeernæring eller intravenøs ernæring vil være siste igangsettende tiltak. Konklusjon: Sykepleier har en viktig rolle for å fremme god ernæring hos kreftpasienter. Kreft i mage-tarmkanalen og cellegiftbehandling kan oppleves forskjellig fra pasient til pasient. Det er viktig at sykepleier igangsetter individrettede tiltak. Berikelse av mat, næringsdrikke og eventuelt ønskekost er konkrete tiltak som sykepleier kan iverksette for å fremme ernæring.Background: In 2019 they reach 34 979 registered cases of cancer in Norway. The cancer treatment is often associated with challenges related to nutritional intake. This can also be a consequent increased risk of malnutrition. As a nurse, they get to help and use their knowledge and role in the nutrition therapy. Aim: The purpose is to explore the importance of good nutrition for patients that goes through chemotherapy. The focus is the promoting nutrition for patients with gastrointestinal cancer. Methode: The methode is a literature review including seven research articles. The search was completed in these databases: Ovid Medline, PubMed and Cinahl. Used keywords are malnutrition, nursing, cancer, neoplasms, nutritional status, patients, appetite, chemotherapy, drug therapy, nutritional intervention and dietary counseling. Results: Reduced nutrition intake is often well known and occurs in cancer patients. Often side effects of reduced nutrition are nausea and diarrhea, vomiting, constipation, sore mucous membranes and a strong feeling of tiredness in connections with chemotherapy. Interprofessional relations are important for the well being and to take care of patients and individual needs. The nurse has an important role to early identify any nutritional risk. Conclusion: Nurses has an important role when it comes to promoting good nutrition to cancer patients. Gastrointestinal cancer and chemotherapy can be experienced differently from each patient, therefore it´s important that nurses starts with individual adjusted interventions. Food supplementation, oral nutritional support and adjusted diet are approaches that nurses can implement to promote nutrition