Relatives’ experiences with abuse and neglect in Norwegian nursing homes. A qualitative study

Background Elder abuse in nursing homes (NH) is a widespread and complex problem. Residents’ ability to share their experiences are impeded, due to a high degree of cognitive problems and frailty, and previous studies are thus mainly based on reports from staff. Therefore, we aimed to give voice to the residents by investigating their relatives’ experiences with elder abuse in NH. Methods Qualitative individual interviews were conducted with 16 relatives of residents with experience of abuse and/or neglect in NH. Content analysis was used to analyse the data. Results Relatives perceived neglect as most pervasive and staff-to-resident psychological abuse as a key problem. Physical abuse was mostly related to resident-to-resident aggression. Relatives perceived elder abuse in NH to be related to low competence among staff, low staffing, poor NH leadership, working cultures characterized by fear and loyalty to employer or co-workers, and a lack of individualized care for the residents. Furthermore, relatives themselves experienced maltreatment from NH, which caused them to suffer stress, anxiety and distrust. Relatives also expressed a need to compensate for lack of care. Conclusions Relatives of NH residents who had experienced abuse reported that neglect of basic care and individual rights was predominant and viewed organizational explanations as most important. Relatives perceive themselves as collaborators in care and are emotionally attached to their family member. Therefore, if relatives experience resident abuse or neglect, it inflicts a feeling of being mistreated themselves, particularly if they are not listened to or their notice of abuse on the part of the resident is ignored or trivialized. Including relatives in a committed partnership with NH in care practices is not only a valuable path to reduce the risk of abuse, but it also leads to a more sustainable healthcare with high standards of quality and safety.publishedVersionOpen Access. This article is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License, which permits use, sharing, adaptation, distribution and reproduction in any medium or format, as long as you give appropriate credit to the original author(s) and the source, provide a link to the Creative Commons licence, and indicate if changes were made. The images or other third party material in this article are included in the article's Creative Commons licence, unless indicated otherwise in a credit line to the material. If material is not included in the article's Creative Commons licence and your intended use is not permitted by statutory regulation or exceeds the permitted use, you will need to obtain permission directly from the copyright holder. To view a copy of this licence, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/. The Creative Commons Public Domain Dedication waiver (http://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/) applies to the data made available in this article, unless otherwise stated in a credit line to the data

Cornell's Depression for Dementia Scale : A psychometric study among Norwegian nursing home residents

Background: Depression is common among residents in long term-care facilities. Therefore, access to a valid and reliable measure of depressive symptoms among nursing home (NH) residents is highly warranted. Aim: The aim of this study was to test the psychometrical properties of the Norwegian version of the Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD). Methods: A sample of 309 NH residents were assessed for depressive symptoms using the CSDD in 2015-2016. Data on CSDD were missing for 64 residents, giving an effective sample of 245 (79.3%). Principal component and confirmatory factor analysis were used. Results: A five-dimensional solution yielded the best fit with the data (χ2=174.927, df=94, χ2/df=1.86, p=0.0001, RMSEA=0.058, p-value for test of close fit=0.152, CFI=0.94, TLI=0.92 and SRMR=0.056). As expected, higher depressive symptoms correlated positively with higher scores on the Minimum Data Set Depression Rating Scale (MDSDRS) and correlated negatively with Quality of life assessed with the Quality of Life in Late Stage-Dementia Scale. Limitations: The excluded residents (n=64, 20.7%) had lower cognitive function, which may limit the generalizability of the study results. Conclusion: This study suggests a five-dimensional solution of the CSDD scale. Sixteen of the 19 original items showed highly significant loadings, explaining a notable amount of the variation in the CSDD-construct. Further development and testing of a well-adapted scale assessing depression in the nursing home population with and without dementia is required.publishedVersio

Nursing home leaders’ perceptions of factors influencing the reporting of elder abuse and neglect: a qualitative study

Purpose The purpose of this study is to explore the factors that influence the reporting of adverse events related to elder abuse and neglect in nursing homes from nursing home leaders' perspectives. Good leadership requires in-depth knowledge of the care and service provided and the ability to identify and address problems that can arise in clinical practice. Design/methodology/approach A qualitative explorative design with data triangulation was used. The sample consisted of 43 participants from two levels of nursing home leadership, representing six municipalities and 21 nursing homes in Norway. Focus group interviews were undertaken with 28 ward leaders and individual interviews with 15 nursing home directors. The constant comparative method was used for the analyses. Findings Both ward leaders and nursing home directors described formal and informal ways of obtaining information related to elder abuse and neglect. There were differences between their perceptions of the feasibility of obtaining formal reports about abuse in the nursing home. Three main categories of influencing factors emerged: (1) organisation structural factors, (2) cultural factors and (3) abuse severity factors. A main finding is that in its present form, the Norwegian adverse event reporting system is not designed to detect abuse and neglect. Originality/value This paper provides an in-depth understanding of patient safety and factors related to reporting elder abuse in nursing homes in Norway.acceptedVersion© 2020. This is the authors' accepted and refereed manuscript to the article. The final authenticated version is available online at: http://dx.doi.org/10.1108/JHOM-02-2020-003

Elder abuse and neglect: an overlooked patient safety issue. A focus group study of nursing home leaders’ perceptions of elder abuse and neglect

Background:The definition and understanding of elder abuse and neglect in nursing homes can vary in differentjurisdictions as well as among health care staff, researchers, family members and residents themselves. Differentunderstandings of what constitutes abuse and its severity make it difficult to compare findings in the literature onelder abuse in nursing homes and complicate identification, reporting, and managing the problem. Knowledgeabout nursing home leaders’perceptions of elder abuse and neglect is of particular interest since theirunderstanding of the phenomenon will affect what they signal to staff as important to report and how theyinvestigate adverse events to ensure residents’safety. The aim of the study was to explore nursing home leaders’perceptions of elder abuse and neglect.Methods:A qualitative exploratory study with six focus group interviews with 28 nursing home leaders in the roleof care managers was conducted. Nursing home leaders’perceptions of different types of abuse within differentsituations were explored. The constant comparative method was used to analyse the data.Results:The results of this study indicate that elder abuse and neglect are an overlooked patient safety issue. Threeanalytical categories emerged from the analyses: 1) Abuse from co-residents:‘A normal part of nursing home life’;resident-to-resident aggression appeared to be so commonplace that care leaders perceived it as normal and hadno strategy for handling it; 2) Abuse from relatives:‘A private affair’; relatives with abusive behaviour visiting nursinghomes residents was described as difficult and something that should be kept between the resident and therelatives; 3) Abuse from direct-care staff:‘An unthinkable event’; staff-to-resident abuse was considered to bedifficult to talk about and viewed as not being in accordance with the leaders’trust in their employees.publishedVersion© The Author(s). 2020Open AccessThis article is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License,which permits use, sharing, adaptation, distribution and reproduction in any medium or format, as long as you giveappropriate credit to the original author(s) and the source, provide a link to the Creative Commons licence, and indicate ifchanges were made. The images or other third party material in this article are included in the article's Creative Commonslicence, unless indicated otherwise in a credit line to the material. If material is not included in the article's Creative Commonslicence and your intended use is not permitted by statutory regulation or exceeds the permitted use, you will need to obtainpermission directly from the copyright holder. To view a copy of this licence, visithttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/.The Creative Commons Public Domain Dedication waiver (http://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/) applies to thedata made available in this article, unless otherwise stated in a credit line to the data

Trygg og aktiv. En pilot for testing av lokaliseringsteknologi

Avia Technology, Melhus kommune og Gaia Trondheim har gjennom høsten 2016 gjennomført en pilot med utprøving av lokaliseringsteknologi i samspill med 8 eldre aktive og deres pårørende. Forutsetningen for å delta var at den aktive eldre hadde en pårørende som også var villig til å delta, og at de fortsatt var hjemmeboende. Melhus kommune forespurte personer innen ulike målgrupper, fra helt selvstendige friske personer, til deltaker med en langtkommen demens. Deltakerne har testet produktet og applikasjon i 7-­‐8 uker, loggført sine erfaringer og mottatt besøk fra prosjektteamet 3 ganger i løpet av perioden. Teknologien ble tildelt deltagerne på et felles oppstartmøte, der både pårørende, brukere, produsent, kommunen og testteamet var tilstede. Etter avsluttettestperiode ønsket 4 av de eldre å fortsette bruken av produktet, som er tilgjengelig på markedet i dag, men i sin opprinnelige form rettet mot barn og deres foresatte. Deltakerne som opplevde størst nytte av lokaliseringsteknologien var de selvstendige som bodde alene hjemme, og deltakerne med langtkommen kognitive utfordringer. Det var samtidig avgjørende at den eldre aktive deltakeren hadde en personlig motivasjon, og pårørende med pågangsmot og optimisme. Teknologien som ble brukt i testen skiller seg fra øvrige tilbud i markedet ved å benytte tre søketeknologier, GPS, GSM og WiFi. I tillegg er lokaliseringsproduktet godkjent for å sitte på armen som en klokke. Til forskjell fra tradisjonell GPS, fungerer derfor produktet både inne og ute og har en noe mer presis posisjoneringsgjengivelse. Både kvalitet på utstyret, værforhold og hvor man befinner seg, avgjør presisjonsgraden på alle lokaliseringsteknologiene, men grovt sett kan har en triangulering av teknologien ha omtrent 80%mer treffsikkerhet, mot ca 50% for kun bruk av GPS.(www.digi.no).Vår konklusjon i piloten er at •de tekniske utfordringene som er avdekket, må arbeides videre med i den grad det er mulig, produktet må forenkles for en bredere målgruppe, og gjennomgå estetisk og funksjonell tilpassing. •produktet kan kjøpes privat, men må følges av god teknisk support og opplæringstjeneste. Dette kan og bør være endel av det private tilbudet. •kommunen bør ha en rådgivningstjeneste som koordinerer med trygghetsalarmtilbud og overgang mellom det private og offentlige ansvaret for ulik teknologi. Personlighetstrekk, motivasjon og livssituasjon er viktig å ta hensyn til i anbefalingene og rådgivning. •brukere av lokaliseringsteknologien og deres pårørende bør følges opp av teknisk support fra leverandør for halvårligservice og gjennomgang av bruk. Igjen kan dette være del av det private tilbudet. Kommunens ansatte bør være informert om denne servicen hos produktleverandørene før produktene anbefales. •produkter som anbefales av kommunen bør være innenfor kommunens valgte digitale plattform slik at produktene kan kombineres. Melhus kommune ønsket å skaffe seg erfaring med denne formen for utprøving av velferdsteknologi. Resultatet viser at utprøving av velferdsteknologi vil dra store fordeler av at kommunens ansatte har nær kjennskap til sine eldre innbyggere, at helseteamene har tett kontakt og har felles mål og fokus i relasjon til de eldre. Det er i tillegg viktig med tett forbindelse mellom teknologibedriften, deres support og egen forståelse av målgruppen eldre og pårørende som er involvert. Bindeleddet mellom alle partene har i dette prosjektet vært en konsulent med erfaring i arbeid med aktuell målgruppe, utviklings-­‐og forskerkompetanse. Det er avgjørende med god kommunikasjon mellom involverte parter og prosjektteam, som bør væreoppdatert på detaljer vedrørende test-­‐deltakerne

Erfaringer med en telemedisinsk tjeneste for pasienter med kols: en casestudie

Bakgrunn: Mange pasienter lever med kronisk sykdom som kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Det er et mål at pasientene skal mestre sykdommen bedre hjemme og redusere bruken av helsetjenester. Digital hjemmeoppfølging, tidligere kalt medisinsk avstandsoppfølging, er en telemedisinsk tjeneste som kan bidra til bedre overvåkning av helsestatusen til pasienter med kols utenfor sykehus. Det er lite kunnskap om hva erfaringen er med slike tilbud. Hensikt: Hensikten med studien var å beskrive erfaringene med tjenestetilbudet sett fra pasientenes, de pårørendes og helsepersonellets perspektiv. Metode: Vi gjennomførte en casestudie i en kommune. Totalt 13 deltakere ble intervjuet. Fire pasienter og fire pårørende ble intervjuet individuelt; de fire pasientene ble intervjuet to ganger, og fem blant helsepersonellet ble intervjuet i fokusgruppe. I tillegg benyttet vi et evalueringsnotat fra en gruppe lungesykepleiere i analysen. Vi foretok tematisk innholdsanalyse av dataene. Resultat: Erfaringene til deltakerne i studien var overveiende positive. Tjenesten hadde gitt mer trygghet for pasienter og pårørende, og alle deltakerne mente at den økte mestringen ga mer selvstendighet, slik at pasientene med kols kunne leve bedre med sykdommen. Deltakerne uttrykte imidlertid at tjenesten kunne ha vært bedre koordinert mellom alle helseaktørene. Konklusjon: For at digital hjemmeoppfølging skal bidra til økt trygghet, mestring og selvstendighet for pasienter med kols, er det viktig at tjenesten er tilpasset den enkelte slik at den oppleves som trygg og nyttig. Det er behov for en rolleavklaring mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og telemedisinske tjenester. Hvordan tjenesten skal videreføres og finansieres, bør avklares slik at pasienter og pårørende kan nyttiggjøre tjenesten best mulig.publishedVersio

Forprosjekt RFF Innlandet: KOLS og telemedisin i Kongsvinger. Erfaringer fra en kommunal telemedisinsk tjeneste for pasienter med KOLS – et utviklingsprosjekt. Rapport fra arbeidspakke 5.

publishedVersio

Forprosjekt RFF Innlandet: KOLS og telemedisin i Kongsvinger. Erfaringer fra en kommunal telemedisinsk tjeneste for pasienter med KOLS – et utviklingsprosjekt. Rapport fra arbeidspakke 5.

publishedVersio

Case-seminar kombinert med ressursforelesing i ei spesialutdanning i sjukepleie som kjelde til motivasjon og læring.

Formålet med denne studien var å undersøkje kva for erfaringar studentane i ei spesialutdanning i sjukepleie hadde med: 1) Case-seminar i kombinasjon med ressursforelesingar, og kva desse læringsformene har å seie for studentane si oppleving av motivasjon og læring gjennom eit studieår, og 2) case som eksamensform. Designet er eksplorativt og deskriptivt, der loggskriving og spørjeskjema vart valt som datasamlingsmetode. Analysen av innhald i loggar og opne spørsmål i spørjeskjema var inspirert av Kvale og Brinkmann sin kvalitative analysemetode. Deskriptiv analyse er brukt for øvrige spørsmål i spørjeskjema. Tre hovudtema kom fram: 1) Faktorar som har innverknad på motivasjon, 2) Arbeid med eiga læring og 3) Overgang til digital undervisning. Funna indikerer at refleksjon og diskusjon, gruppeprosess og samspel, samt å få belyst relevante kunnskapsformer var av betydning for motivasjon. Oppleving av struktur og variasjon var av betydning for eiga læring. Erfaringar med digital undervisning ga mindre høve til å snakke og diskutere, og vart opplevd som ei reserveløysing. Å kombinere case-seminar med ressursforelesing ser ut til å ha vore av betyding for studentane sin motivasjon og læringsutbytte både undervegs i utdanninga, og ved bruk av case som utgangspunkt for eksamen. Å involvere spesialistar frå praksis kan ha betyding for motivasjon og læring. Vidare studiar som undersøkjer samanhengen mellom case-seminar i kombinasjon med andre læringsformer er nødvendig, og kva dette meir konkret har å seie for læringsutbytte og eksamensresultat.publishedVersio

Nursing-sensitive quality indicators for quality improvement in Norwegian nursing homes – a modified Delphi study

Background Use of nursing-sensitive quality indicators (QIs) is one way to monitor the quality of care in nursing homes (NHs). The aim of this study was to develop a consensus list of nursing-sensitive QIs for Norwegian NHs. Methods A narrative literature review followed by a non-in-person, two-round, six-step modified Delphi survey was conducted. A five-member project group was established to draw up a list of nursing-sensitive QIs from a preliminary list of 24 QIs selected from Minimum Data Set (2.0) (MDS) and the international Resident Assessment Instrument for Long-Term Care Facilities (interRAI LTCF). We included scientific experts (researchers), clinical experts (healthcare professionals in NHs), and experts of experience (next-of-kin of NH residents). The experts rated nursing-sensitive QIs in two rounds on a seven-point Likert scale. Consensus was based on median value and level of dispersion. Analyses were conducted for four groups: 1) all experts, 2) scientific experts, 3) clinical experts, and 4) experts of experience. Results The project group drew up a list of 20 nursing-sensitive QIs. Nineteen QIs were selected from MDS/interRAI LTCF and one (‘systematic medication review’) from the Norwegian quality assessment system IPLOS (‘Statistics linked to individual needs of care’). In the first and second Delphi round, 44 experts (13 researchers, 17 healthcare professionals, 14 next-of-kin) and 28 experts (8 researchers, 10 healthcare professionals, 10 next-of-kin) participated, respectively. The final consensus list consisted of 16 nursing-sensitive QIs, which were ranked in this order by the ‘all expert group’: 1) systematic medication review, 2) pressure ulcers, 3) behavioral symptoms, 4) pain, 5) dehydration, 6) oral/dental health problems, 7) urinary tract infection, 8) fecal impaction, 9) depression, 10) use of aids that inhibit freedom of movement, 11) participation in activities of interest, 12) participation in social activities, 13) decline in activities of daily living, 14) weight loss, 15) falls, and 16) hearing loss without the use of hearing aids. Conclusions Multidisciplinary experts were able to reach consensus on 16 nursing-sensitive QIs. The results from this study can be used to implement QIs in Norwegian NHs, which can improve the quality of care.publishedVersio