DESAIN PEMBELAJARAN BERDASARKAN ANALISIS KESULITAN BELAJAR SISWA BERBASIS COOPERATIVE LEARNING TIPE GROUP INVESTIGATION (GI) PADA KONSEP GAYA MAGNET di KELAS IV SEKOLAH DASAR: Suatu Penelitian Tindakan Kelas Menerapkan Didactical Design Research (DDR) di Kelas IV SD Negeri Taman Baru 01 Tahun 2015

Proses pembelajaran yang terjadi di kelas tediri dari tiga fase essensial meliputi persiapan, pelaksanaan, dan evaluasi. Guru sebagai pelopor dalam mendukung keberhasilan prestasi belajar siswa SD, dalam menyajikan pembelajaran IPA masih belum optimal. Peneliti menemukan pembelajaran berlangsung dikelas menyajikan konsep gaya magnet dilakukan secara klasikal, disertai respon siswa yang pasif yang menyebabkan pembelajaran belum meningkat secara signifikan. Kemungkinan terbesarnya, kurangnya peranan guru dalam memaknai pembelajaran IPA. temuan lainnya menyatakan kesulitan belajar masih dialami anak, didukung melalui kuisioner yang temuan jawaban siswa belum tepat dalam menjawab pada konsep gaya magnet. Mengingat penting pembelajaran IPA di sekolah diperlukannya metode yang tepat yang dapat teratasinya kesulitan belajar dan meningkatkan hasil belajar siswa. Oleh karena itu, yang peneliti menawarkan model pembelajaran penelitian tindakan kelas menerapkan didactical design research, sebagai upaya solutif dalam memecahkan persoalan diatas. Salah satunya, melalui metode Group Investigation. Dalam metode ini, merepresentasikan dalam beberapa episode pembelajaran, dengan penyelidikan temuan IPA melalui berbagai percobaan secara berkelompok. Hasil yang diperoleh produk berupa lesson design, disertai adanya peningkatan setiap siklus dan situasi didaktis yang terjadi menjadikan suasana baru yang menarik bagi anak. Adapun, Penelitian ini dilaksanakan pada bulan Mei-Juni 2015 dengan subjek penelitian berjumlah 41 orang siswa kelas IV SD Negeri Taman Baru I Kecamatan taktakan Kota Serang. Yang terdiri dari 15 siswa laki-laki dan 26 siswi perempuan. Penelitian PTK menerapkan DDR ini dilakukan dalam beberapa tahapan yaitu perencanaan (prospektif), pelaksanaan (metapedadidaktik), pengamatan dan refleksi (retrospektif), yang dibagi kedalam pra siklus, siklus I, dan siklus II. Berdasarkan temuan penelitian, maka pembelajaran IPA dengan mengambil konsep penelitian PTK menerapkan DDR, diperoleh hasil terjadinya peningkatan hasil belajar siswa dan teratasinya kesulitan belajar pada konsep gaya magnet

Coupling Water Column and Sediment Biogeochemical Dynamics: Modeling Internal Phosphorus Loading, Climate Change Responses, and Mitigation Measures in Lake Vansjø, Norway

We expanded the existing one‐dimensional MyLake model by incorporating a vertically resolved sediment diagenesis module and developing a reaction network that seamlessly couples the water column and sediment biogeochemistry. The application of the MyLake‐Sediment model to boreal Lake Vansjø illustrates the model's ability to reproduce daily water quality variables and predict sediment‐water column exchange fluxes over a long historical period. In prognostic scenarios, we assessed the importance of sediment processes and the effects of various climatic and anthropogenic drivers on the lake's biogeochemistry and phytoplankton dynamics. First, MyLake‐Sediment was used to simulate the potential impacts of increasing air temperature on algal growth and water quality. Second, the key role of ice cover in controlling water column mixing and biogeochemical cycles was analyzed in a series of scenarios that included a fully ice‐free end‐member. Third, in another end‐member scenario P loading from the watershed to the lake was abruptly halted. The model results suggest that remobilization of legacy P stored in the bottom sediments could sustain the lake's primary productivity on a time scale of several centuries. Finally, while the majority of management practices to reduce excessive algal growth in lakes focus on reducing external P loads, other efforts rely on the addition of reactive materials that sequester P in the sediment. Therefore, we investigated the effectiveness of ferric iron additions in decreasing the dissolved phosphate efflux from the sediment and, consequently, limit phytoplankton growth in Lake Vansjø.publishedVersio

Vannovervåking i Morsa 2018. Innsjøer, elver og bekker, november 2017 ‐ oktober 2018

Rapporten gir resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2017 – 31. oktober 2018. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).publishedVersio

Simulating water quality and ecological status of Lake Vansjø, Norway, under land-use and climate change by linking process-oriented models with a Bayesian network

Excess nutrient inputs and climate change are two of multiple stressors affecting many lakes worldwide. Lake Vansjø in southern Norway is one such eutrophic lake impacted by blooms of toxic blue-green algae (cyanobacteria), and classified as moderate ecological status under the EU Water Framework Directive. Future climate change may exacerbate the situation. Here we use a set of chained models (global climate model, hydrological model, catchment phosphorus (P) model, lake model, Bayesian Network) to assess the possible future ecological status of the lake, given the set of climate scenarios and storylines common to the EU project MARS (Managing Aquatic Ecosystems and Water Resources under Multiple Stress). The model simulations indicate that climate change alone will increase precipitation and runoff, and give higher P fluxes to the lake, but cause little increase in phytoplankton biomass or changes in ecological status. For the storylines of future management and land-use, however, the model results indicate that both the phytoplankton biomass and the lake ecological status can be positively or negatively affected. Our results also show the value in predicting a biological indicator of lake ecological status, in this case, cyanobacteria biomass with a BN model. For all scenarios, cyanobacteria contribute to worsening the status assessed by phytoplankton, compared to using chlorophyll-a alone.publishedVersio

Vannovervåking i Morsa 2022. Innsjøer, elver og bekker, november 2021 - oktober 2022

Rapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2021 – 31. oktober 2022. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. I 2022 ble alle innsjøene i nedbørfeltet undersøkt. Årsperioden var svært tørr, og tilførslene av næringsstoff var derfor lave. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).Vannovervåking i Morsa 2022. Innsjøer, elver og bekker, november 2021 - oktober 2022publishedVersionpublishedVersio

Evaluering og revidering av tiltaksanalyse for Tunevann

Tunevann er et viktig badevann for Sarpsborg by. Det er ofte algeoppblomstringer med giftproduksjon i innsjøen som betyr at vannet blir uegnet for bading. NIBIO, NIVA og NMBU har vurdert tilstanden i innsjøen, fosfortilførsler fra nedbørfeltet og mulige løsninger.Tunevann is an important location for recreation for the city of Sarpsborg. In the lake there are frequent toxic algae-blooms and the lake cannot be used for bathing during these periods. NIBIO, NIVA and NMBU have evaluated the status of the lake, the phosphorus sources and possible solutions

Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet m/tilløpsbekker 1972-2004 med hovedvekt på resultater fra sesongen 2004

NIVA har siden 60-tallet overvåket vannkvaliteten både i Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker. Overvåkingen er utført på oppdrag for Oppegård kommune. De lange tidsseriene har gjort det mulig å følge utviklingen i vannforekomstene, foreslå tiltak og fange opp effektene av disse tiltakene. Foreliggende rapport viser utviklingen fra 1972 og fram til 2004, med hovedfokus på tilstanden i 2004. De beregnede tilførslene av fosfor til Gjersjøen i 2004 ligger i samme størrelsesområde som for 2003. Det er fortsatt Dalsbekken, Greverudbekken og Tussebekken som bidrar mest til fosfortilførslene til Gjersjøen. Dalsbekken har hatt en betydelig økning i konsentrasjonen av total-fosfor, noe som gjør at det er en endring fra tilstandsklasse IV "Dårlig" til klasse V "Meget dårlig" for denne parameteren. Gjersjøen hadde en reduksjon i middelkonsentrasjon av klorofyll fra 2003 til 2004 og har fått endret tilstandsklassen fra III "Mindre god" til II ”God” for denne parameteren. Det er svært høye konsentrasjoner av bård fosfor, nitrogen og tarmbakterier i de tre viktigste tilførselsbekkene til Kolbotnvannet. Samtlige bekker ligger fortsatt i tilstandsklasse V ”Meget Dårlig” for alle tre variable. De største tilførslene i 2004 kom fra Augestadbekken. Konsentrasjonene av termotolerante koliforme bakterier er fortsatt svært høye i tilløpsbekkene til Kolbotnvannet, selv om vi ser en liten forbedring både i Midtoddveibekken i forhold til 2003-sesongen. Både Augestadbekken og Skredderstubekken har markerte konsentrasjonstopper gjennom året. Dette er svært uheldig i forhold til at bekkene munner ut i Kolbotnvannet ved et mye brukt rekreasjonsområde. Alle tre bekker plasseres i dårligste tilstandsklasse (V ”Meget dårlig”) mhp. bakterietall, og i egnethetsklasse 4 – ”ikke egnet” – til bading og rekreasjon. I Kolbotnvannet er næringssaltkonsentrasjonen lite endret fra siste undersøkelse i 2003, men det har vært en viss forbedring i siktedyp samt en økning i nitrogeninnhold fra 2003 til 2004. Dette medfører en tilbakegang ved at Kolbotnvannet har endret tilstandsklasse fra III ”Mindre god” til klasse IV ”Dårlig” for variabelen total-nitrogen. Oksygenforholdene i Kolbotnvannet var dårlige i 2004, med tilnærmet oksygensvinn fra 8-10 meters dyp og ned til bunnen gjennom hele sommersesongen. Vi inviterer til dialog for å vurdere beste mulige løsninger for å bedre vannkvaliteten i Kolbotnvannet.Oppegård kommune. Vann, avløp og renovasjon, virksomhet VA

Eutrofiering av norske innsjøer. Tilstand og trender.

Prosjektleder/Hovedforfatter Anne Lyche SolheimDatasett for eutrofieringsrelevante parametere er tilgjengelig i Vannmiljø for 366 innsjøer, som har total fosfor i god eller dårligere tilstand og minst én biologisk parameter for minst ett år i perioden 2009-2020. Den økologiske tilstanden er moderat, dårlig eller svært dårlig i ca. halvparten av disse. Oppblomstringer av giftige cyanobakterier eller andre problemalger er vanlige i flere av disse innsjøene. Utviklingstrender er analysert for klorofyll og total fosfor i 125 innsjøer som har minst fire års data etter 2008. De fleste av disse innsjøene viser ingen trender. 24 innsjøer har stigende trend for én eller begge parameterne, det vil si forverring, mens 36 har avtagende trend, det vil si forbedring for én eller begge parameterne. De fleste av innsjøene med forbedring for klorofyll er i Vannområdene Morsa, Haldenvassdraget og Jæren, der avløps- og jordbrukstiltak har vært gjennomført over lang tid. Klimaendringer kan forverre situasjonen og kreve mer omfattende tiltak for å nå miljømålet.publishedVersio

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anleggog driftsfasen

-Bygging og drift av vei kan påføre vannmiljøet en rekke ulike belastninger. Her har vi tatt for oss forurenset veivann fra anleggs- og driftsfasen som vil kunne forringe vannmiljøet. Ofte benyttes begrepet sårbar resipient (vannforekomst) når man vurderer en belastning som vannmiljøet utsettes for. Begrepet er sjeldent definert, og kriteriene som ligger til grunn for å vurdere sårbarheten mangler. I denne rapporten har vi definert sårbarhet som: «En vannforekomst sin evne til å tåle og eventuelt restitueres etter aktiviteter eller endringer i miljøforholdene». Med bakgrunn i vannforskriften, naturmangfoldloven og vannfaglig kompetanse har vi samlet kriterier som vi mener er viktige for å vurdere en vannforekomst sin sårbarhet for avrenningsvann fra vei. Kriteriene som bygger på vannforskriften og naturmangfoldloven har blitt sammenstilt i to Excel-baserte regneark, utformet som to matriser. Etter angitte føringer gis hvert kriterium poengscore 1, 2 eller 3, og avhengig av gjennomsnittlig poengscore, klassifiseres vannforekomsten videre i en av tre sårbarhetskategorier: «Lav», «Middels» eller «Høy». Informasjon for vurdering av sårbarhetskriteriene for den aktuelle vannforekomst hentes i hovedsak fra www.Vann- Nett.no, www.Vannportalen.no, www.Naturbase.no og www.artskart.artsdatabanken.no. Matrisene kan benyttes i ulike planleggingsfaser for vurdering av behov for avbøtende tiltak for vannmiljøet under anleggs- og driftsfasen av veiprosjekter. Sårbarhetskriteriene i matrisene er utviklet for bekker, elver og innsjøer, ikke kystvann og grunnvann. Verktøyet (matrisene og rapporten) er beregnet for personer som jobber med vannfaglige problemstillinger i veiplanlegging knyttet til anleggs- og driftsfase

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anleggog driftsfasen

-Bygging og drift av vei kan påføre vannmiljøet en rekke ulike belastninger. Her har vi tatt for oss forurenset veivann fra anleggs- og driftsfasen som vil kunne forringe vannmiljøet. Ofte benyttes begrepet sårbar resipient (vannforekomst) når man vurderer en belastning som vannmiljøet utsettes for. Begrepet er sjeldent definert, og kriteriene som ligger til grunn for å vurdere sårbarheten mangler. I denne rapporten har vi definert sårbarhet som: «En vannforekomst sin evne til å tåle og eventuelt restitueres etter aktiviteter eller endringer i miljøforholdene». Med bakgrunn i vannforskriften, naturmangfoldloven og vannfaglig kompetanse har vi samlet kriterier som vi mener er viktige for å vurdere en vannforekomst sin sårbarhet for avrenningsvann fra vei. Kriteriene som bygger på vannforskriften og naturmangfoldloven har blitt sammenstilt i to Excel-baserte regneark, utformet som to matriser. Etter angitte føringer gis hvert kriterium poengscore 1, 2 eller 3, og avhengig av gjennomsnittlig poengscore, klassifiseres vannforekomsten videre i en av tre sårbarhetskategorier: «Lav», «Middels» eller «Høy». Informasjon for vurdering av sårbarhetskriteriene for den aktuelle vannforekomst hentes i hovedsak fra www.Vann- Nett.no, www.Vannportalen.no, www.Naturbase.no og www.artskart.artsdatabanken.no. Matrisene kan benyttes i ulike planleggingsfaser for vurdering av behov for avbøtende tiltak for vannmiljøet under anleggs- og driftsfasen av veiprosjekter. Sårbarhetskriteriene i matrisene er utviklet for bekker, elver og innsjøer, ikke kystvann og grunnvann. Verktøyet (matrisene og rapporten) er beregnet for personer som jobber med vannfaglige problemstillinger i veiplanlegging knyttet til anleggs- og driftsfase