Aksjon pærebrann 2023 -Rapport om overvåkning, kartlegging og bekjempelse av pærebrann

Pærebrann er en plantesykdom forårsaket av bakterien Erwinia amylovora som er regulert i plantehelseforskriften og pærebrannforskriften. Formålet med regelverket og forvaltningen av denne planteskadegjøreren er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning. Pærebrannprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO. Mattilsynets praktiske arbeid med planteskadegjøreren koordineres via Region Sør og Vest og finansieres over Mattilsynets budsjett. NIBIO mottar bevilgninger fra Landbruks- og matdepartementet for kunnskapsstøtte til Mattilsynet knyttet til sjukdommen pærebrann. I 2023 har prosjektet prioritert rydding av lett mottakelige vertplanter for pærebrann rundt planteskoler som produserer mottakelige planter, som et ledd i å redusere risikoen for smitte inn i denne planteproduksjonen. Videre har vi prioritert kartlegging for å fremskaffe kunnskap om sykdommens utbredelse i Norge. Totalt er 67 kommuner kartlagt og det ble funnet pærebrannsmitte for første gang i 15 av disse. Pærebrann viser seg mer utbredt i spesielt Agder, enn det man tidligere har kjent til.Aksjon pærebrann 2023 -Rapport om overvåkning, kartlegging og bekjempelse av pærebrannpublishedVersio

Landskapets dramaturgiske potensiale

Begrepet landskap synes å ha blitt mer og mer sentralt i nyere teaterpraksis, teaterforståelse, og videre omdiskutert i teaterteori. I tillegg har også begrepet om et landskapsteater gjort sitt inntog i teatervitenskap. Teaterteoretisk har dette blant annet kommet til uttrykk i antologien Land/Scape/Theater fra 2002 redigert av Elinor Fuchs og Una Chaudhuri, i Hans-Thies Lehmanns betydningsfulle bok Postdramatisches Theater fra 1999 (med engelsk oversettelse Postdramatic Theatre i 2006) og i Knut Ove Arntzens Det marginale teater 2 fra 2010. Videre har jeg registrert en rekke samtidige scenekunstprosjekter som innehar landskap visuelt, som motiv og som dramaturgi. Eksempler på dette er Verdensteatrets Konsert for Grønland fra 2003-2005, De Utvalgtes Kunsten å bli tam fra 2011 og NONcompanys KAZAK: kazak fra 2014. Utgangspunktet for min tilnærming til landskapet i teatret kommer fra en oppsetning av Bérénice (av Jean-Baptiste Racine) i 2013 hvor jeg var dramaturgassistent. Dette var et delprosjekt på Teaterhøgskolen (KHiO) med registudenten Tormod Carlsen. Det var her diskusjonen rundt landskapet og hvordan landskapet kan forholde seg til dramaturgi oppstod. I arbeidsprosessen eksperimenterte vi med landskapet som praktisk-dramaturgisk grep hvor vi forsøkte å tilnærme oss en landskapsdramaturgi. I denne masteroppgaven ønsker jeg i nærmere forstand å undersøke landskapsmotivets dramaturgiske potensiale og videre i hvilken grad det går an å kan snakke om landskapsdramaturgi. Jeg vil utforske hvordan landskapet som begrep kan perspektiveres i konkret og metaforisk forstand i tillegg til hvordan landskapet dramaturgisk samspiller med virkemidlene i forhold til tid og rom. Dette vil jeg gjøre gjennom forskjellige måter å tilnærme meg landskapet på, gjennom analyser av utvalgte forestillinger og gjennom en diskusjon rundt landskapet som praktisk-dramaturgisk grep fra arbeidsprosessen av produksjonen Bérénice. Problemstillingen i denne oppgaven er altså om landskapet har et dramaturgisk potensiale, om det går an å snakke om en landskapsdramaturgi og hvordan den eventuelt vil se ut