Progresjonsstudie av voksne pianoelever. En dokumentasjonsstudie av prosess og resultat hos voksne nybegynnere i deres pianoundervisning.

I mitt virke som pianolærer har jeg undervist en rekke voksne pianoelever, og har med bakgrunn i erfaringer fra disse undervisningssituasjonene hatt et ønske om å undersøke hvordan prosessen til voksne nybegynnere er. Den tradisjonelle undervisningen i kulturskole er rettet og mot barn og unge, og majoriteten av både pensum og didaktisk fremgangsmåte er rettet mot denne målgruppen. Denne oppgaven retter seg mot å finne en realistisk progresjon for voksne nybegynnere som vil lære å spille piano, samtidig som jeg har sett på hva som skiller dem fra barn og unge. I tillegg har jeg undersøkt hvordan jeg best kan lage et pensum spisset mot voksne og hvilken metodisk tilnærming som kan være mest hensiktsmessig. Over en periode på ti uker har jeg undervist åtte voksne nybegynnere, og med video, logger, og feltnotater dokumentert deres prosess og resultat. Strukturen for prosjektet er forankret i et felteksperiment, men hver enkelt elev blir behandlet som en egen kasusstudie. Jeg har lagd en dokumentasjonsvideo for hver elev, og i tillegg har jeg med en abduktiv analyse drøftet en rekke funn på bakgrunn av teorier som andragogikk, stilassbygging, og transformativ pedagogikk. Disse funnene kulminerer i noen konkrete råd og hensyn som jeg mener voksne nybegynnere bør reflektere over når de skal lære seg å spille piano. Deltagerne i prosjektet ble positivt overrasket over egen progresjon, til tross for at jeg observerte noen sentrale utfordringer særlig relatert til psykomotoriske egenskaper, inkorporering av ny kunnskap, og evne til musikalsk formidling. Gjennomgangen av selektering av pensum, og didaktisk fremgangsmåte, kan være særlig interessant for andre pianolærere som skal undervise voksne pianoelever

From urine to food and oxygen: effects of high and low NH4+:NO3- ratio on lettuce cultivated in a gas-tight hydroponic facility

In situ production of food, water and oxygen is essential for long-duration human space missions. Higher plants represent a key element in Bioregenerative Life Support Systems (BLSS), where crop cultivation can be based on water and nutrients recovered from waste and wastewater. Human urine exemplifies an important waste stream with potential to provide crops with nitrogen (N) and other nutrients. Dynamic waste composition and treatment processes may result in mineralized fractions with varying ammonium (NH4+) to nitrate (NO3-) ratios. In this study, lettuce was cultivated in the unique ESA MELiSSA Plant Characterization Unit, an advanced, gas-tight hydroponic research facility offering controlled environment and continuous monitoring of atmospheric gas composition. To evaluate biological and system effects of nutrient solution NH4+:NO3- ratio, two crop tests were run with different NH4+ to total N ratio (NH4+:N) and elevated concentrations of Na+ and Cl- in line with a urine recycling scenario. Plants cultivated at 0.5 mol·mol-1 NH4+:N (HiNH4+) achieved 50% lower shoot biomass compared to those cultivated at 0.1 mol·mol-1 NH4+:N (LoNH4+), accompanied by higher shoot dry weight content and lower harvest index. Analyses of projected leaf area over time indicated that the reduced biomass observed at harvest could be attributed to a lower specific growth rate during the close-to-exponential growth phase. The HiNH4+ crop produced 40% less O2 over the full cultivation period. However, normalization of the results indicated a marginal increase in O2 production per time and per projected leaf area for the HiNH4+ crop during the exponential growth phase, in line with a higher shoot chlorophyll content. Mineral analysis demonstrated that the biomass content of NH4+ and NO3- varied in line with the nutrient solution composition. The ratio of consumed NH4+ to consumed N was higher than the NH4+:N ratio of the nutrient solution for both crop tests, resulting in decreasing NH4+:N ratios in the nutrient solution over time. The results provide enhanced insight for design of waste processes and crop cultivation to optimize overall BLSS efficiency and hold valuable potential for improved resource utilization also in terrestrial food production systems

A study of financial crises, and their relation to the oil and gas industry

Master's thesis in Economic analysisThis thesis investigates the relationship between the main oil indicators and the probability of a financial crisis. The main oil indicators include oil consumption, oil production and oil price. The financial probability is based on Carmen Reinhart’s BCDI+ index, which is a financial turbulence index, and Robert Barro’s definition of crises based on a cumulative decline in GDP and ‘Consumption’. The methodology used in order to establish a quantitative relationship between the main oil indicators and the probability of a financial crisis is: Poisson regression and Logistic regression. As to the current knowledge, this methodology has not been used before. The first section is a qualitative analysis of the issue, starting with an introduction of financial crises over the last century and the history of the oil and gas industry, subsequently moving on to James Hamilton’s (1983) analysis of its relation to the economy. The section continues with an introduction to Carmen Reinhart’s theory and data from the book ‘This Times is Different: Eight Centuries of Financial Folly’ where the BCDI+ index is explained. The section ends with an examination of Robert Barro’s working paper ‘Macroeconomic Crises since 1870’ where he uses a cumulative decline in ‘Consumption’ and GDP to identify crises. The second section uses a quantitative approach to further analyze and justify the issue in concern. This section starts with an overview of data and methodology, where some basic descriptive statistics, in addition to a contingency table, are included for each variable. The aim of including this part was to assess the data’s reliability and validity and get a basic indication of whether or not the data point out any crises. After this, a correlation analysis of the variables is performed. The final and most important part of the quantitative analyses includes various logistic regressions and Poisson regressions. The thesis ends with a conclusion which presents the findings from the quantitative analyses, performed to reveal the relationship between the probability of a financial crisis and the main oil indicators. Oil consumption and oil production were excluded from the regressions because of inadequate data. The analysis gave some ambiguous results in how an increase in the oil price increases the probability of a financial crisis. Three possible explanations for these ambiguous results are the volatility of the oil price, the behavior of the oil price during the crises defined with a binary variable equal to ‘one’ in the regressions, and the position of oil price in the global economy

The Corona crisis: a wicked problem

The aim of this paper is to analyse the current Corona crisis from the perspective of the theory of wicked problems. The analysis is based on a combination of observation of national and global effects of the pandemic and a study of relevant theoretical contributions. The findings confirm that the crisis is of a kind that corresponds to the main characteristics of the wicked problems theory. The conclusion is that the pandemic cannot be approached by standardised analytical techniques, because it, like other wicked problems, represents a unique challenge and because all possible solutions may lead to unknown negative consequences.publishedVersio

The impact of state ownership on companies’ sustainability : an empirical analysis of the ESG scores of companies in the EU/EEA

According to a recent survey by McKinsey (2010), over 50 per cent of executives consider sustainability to be very important to their company. Despite this, companies vary greatly in their focus on sustainability, and we know relatively little about how the ownership structure of a business affects its decision to take a more sustainable approach. In this paper, we analyse the impact of state ownership on companies’ corporate social performance (CSP), using environmental, social and governance disclosure scores (ESG score) compiled by Bloomberg. Even after controlling for confounding variables such as company size and sector, we find that companies partially owned by the state (SOEs) perform significantly better than non-SOEs when it comes to ESG scores. In addition to the average effects, we find that ESG scores increase with the size of the share owned by the state. We also gather qualitative data from semi-structured interviews of six Norwegian companies. The data suggests that our results can be explained by shareholders’ effect on companies’ sustainability and governments’ promotion of sustainability through policies and expectations for companies in their ownership. Moreover, as investors, the state often has a more long-term perspective than private actors, and thus prioritises sustainable development of the company over time.nhhma

En forpliktende glede

Hovedtemaet for denne oppgaven er utdrikningslag som kulturelt rituale. Utdrikningslag har en lang tradisjon, og er et av ritualene som innrammer inngåelsen av ekteskap. Dette er en tilstelning som typisk blir arrangert av brudens og brudgommens forlovere, en liten tid før bryllupet. Dette er tradisjonelt et kjønnsdelt rituale, hvor brud og brudgom får hver sin fest. Arrangementet varer typisk en hel dag, og inneholder leker, utfordringer og ofte alkohol. Tradisjonelt sett har utdrikningslag vært et rituale som forbereder brudeparet til bryllupet, og de nye rollene de da skal innta som ektefelle (Troels-Lund, 1969). Utdrikningslag kan anses for å være et populært rituale i norsk kultur, men det blir ofte betraktet for å være en nokså ny tradisjon. Gjennomførelsen av ritualet og lite kunnskap om ritualets historie, kan tyde på at utdrikningslag er en tatt-for-gitt kunnskap. I denne oppgaven har jeg derfor undersøkt hvilke premisser utdrikningslag eksisterer under i dag. Denne studien er av samfunnsvitenskapelig interesse, da det er viktig å undersøke kulturelle strukturer som påvirker hvordan vi lever. Utdrikningslag har vært en del av det kulturelle bildet i lang tid, og det vil derfor være interessant å undersøke hvorvidt ritualet har utviklet seg i takt med resten av samfunnet. For å utforske dette har jeg utarbeidet tre forskningsspørsmål: 1) Hvordan gjennomføres utdrikningslag, og hvilken rolle har ritualet i vår kultur? 2) Hvordan beskriver kvinner og menn gjennomførelsen av utdrikningslag, og hvilke forestillinger har de om gjennomførelsen hos det motsatte kjønn? 3) Hvilke aspekter ved utdrikningslag er sentrale, hvilke betydninger har de og hvordan fremkommer disse? For å tilegne meg en forståelse av dette fenomenet, og for å svare på forskningsspørsmålene har jeg gjennomført en kvalitativ studie. Jeg har gjennomført fem fokusgruppeintervjuer, bestående av to grupper med menn og tre grupper med kvinner. I søken etter å belyse det empiriske materialet har jeg sett dette i lys av utdrikningslagets historie, tidligere forskning og et teoretisk rammeverk som omfavner kulturanalyse, ritualer, gaveøkonomi og begreper knyttet til sosialt fellesskap. Gjennom tre analysekapitler svarer jeg på forskningsspørsmålene. I denne studien finner jeg at utdrikningslag gjennomføres med en fast oppbygning, og det er derfor støtte til å kunne omtale utdrikningslag som kulturelt rituale. Kvinner og menn trekker på ulike elementer når det kommer til innholdet i utdrikningslagene, og i forlengelse av dette tyder det på at ritualet er preget av tradisjonelle kjønnsroller. Det mannlige utdrikningslaget handler om samhold, alkohol og fremvisning av maskulinitet. Kvinnenes utdrikningslag ble beskrevet som noe roligere, men jeg finner støtte i undersøkelsen for å kalle det kvinnelige utdrikningslaget for et seksuelt rituale. Videre finner jeg at utdrikningslag er en plattform for sosialt fellesskap, noe som virker å være et fremtredende aspekt. Ritualet er samtidig preget av mange forpliktelser, og det fremstår at deltakerne på et utdrikningslag besitter en kontroll over hovedpersonen. Det er tvetydige oppfattelser om hvorfor vi opprettholder ritualet, hvilken rolle det spiller i dag og hvordan informantene forholder seg til ritualet. Jeg finner her grunnlag for å omtale utdrikningslag og gjennomførelsen av ritualet som en tatt-for-gitt kunnskap. Det ser fremdeles ut til at ritualet fremtrer som en forberedelse til den nye rollen brud og brudgom skal innta, og jeg finner flere elementer som henger igjen fra tradisjonelle måter å gjennomføre ritualet på. Til tross for forpliktelser og økonomiske overveielser, finner jeg at den sosiale gleden ved å delta på utdrikningslag til dels overskygger forpliktelsesaspektet ved ritualet. I forlengelse av dette vil jeg derfor kalle utdrikningslag for en forpliktende glede. Undersøkelsen avdekker også noen større spørsmål i relasjon til synet på kjønn og ekteskap i vår kultur, og viser til hvordan kulturelle plattformer som utdrikningslag er et integrert kulturelt system, samt et springbrett til sosialt fellesskap og brudd fra hverdagens rutiner

Progresjonsstudie av voksne pianoelever. En dokumentasjonsstudie av prosess og resultat hos voksne nybegynnere i deres pianoundervisning.

I mitt virke som pianolærer har jeg undervist en rekke voksne pianoelever, og har med bakgrunn i erfaringer fra disse undervisningssituasjonene hatt et ønske om å undersøke hvordan prosessen til voksne nybegynnere er. Den tradisjonelle undervisningen i kulturskole er rettet og mot barn og unge, og majoriteten av både pensum og didaktisk fremgangsmåte er rettet mot denne målgruppen. Denne oppgaven retter seg mot å finne en realistisk progresjon for voksne nybegynnere som vil lære å spille piano, samtidig som jeg har sett på hva som skiller dem fra barn og unge. I tillegg har jeg undersøkt hvordan jeg best kan lage et pensum spisset mot voksne og hvilken metodisk tilnærming som kan være mest hensiktsmessig. Over en periode på ti uker har jeg undervist åtte voksne nybegynnere, og med video, logger, og feltnotater dokumentert deres prosess og resultat. Strukturen for prosjektet er forankret i et felteksperiment, men hver enkelt elev blir behandlet som en egen kasusstudie. Jeg har lagd en dokumentasjonsvideo for hver elev, og i tillegg har jeg med en abduktiv analyse drøftet en rekke funn på bakgrunn av teorier som andragogikk, stilassbygging, og transformativ pedagogikk. Disse funnene kulminerer i noen konkrete råd og hensyn som jeg mener voksne nybegynnere bør reflektere over når de skal lære seg å spille piano. Deltagerne i prosjektet ble positivt overrasket over egen progresjon, til tross for at jeg observerte noen sentrale utfordringer særlig relatert til psykomotoriske egenskaper, inkorporering av ny kunnskap, og evne til musikalsk formidling. Gjennomgangen av selektering av pensum, og didaktisk fremgangsmåte, kan være særlig interessant for andre pianolærere som skal undervise voksne pianoelever