Samhandlingsreformen og bruk av digitale verktøy på Fosen. En innledende kartlegging

-Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), som høykvalitets videokonferanser, sensorteknologi etc., kan være viktige hjelpemidler i gjennomføringen av Samhandlingsreformen (SHR). Gjennom kvalitative intervjuer av 53 personer ble det undersøkt hvilke strukturelle og kulturelle forhold som det er viktig å ta hensyn til i Fosenkommunene i gjennomføringen av SHR ved hjelp av digitale verktøy. Det eksisterende kommunesamarbeidet på Fosen er et meget godt utgangspunkt for realisering av SHR. Det gis også i dag et relativt avansert helsetilbud som inkluderer bruk av IKT, særlig gjennom Fosen Distriktsmedisinske Senter, men også ved sykehjemmene. Ansatte i helsetjenestene er generelt positive til utviklingsprosjekter og til å ta i bruk ny IKT. Det er imidlertid noe skepsis knyttet til bruk av IKT mellom behandler og pasient, og også generelt til hvorvidt brukerstøtten vil være tilstrekkelig. Det anbefales at innføring av nye IKT-løsninger tas i avgrensede steg. Ved hvert steg bør det sikres tilstrekkelig opplæring, mestring og brukerstøtte for å ivareta tilliten til løsningene. Sykehjemmene kan være ”noder” i utvidelsen av samarbeidet mellom Fosenkommunene ved hjelp av IKT. Det beskrives noen utfordringer som bør søkes løst, blant annet knyttet til opplæring av mange deltidsansatte, tilgjengelighet til videokonferanseutstyr, brukerstøtte og organisatoriske forhold i spesialisthelsetjenesten

Ledet til lederutvikling. Nasjonal rektorutdanning i grunn- og videregående skole; forskjeller og likheter mellom de seks programtilbudene. Delrapport 2 fra Evaluering av den nasjonale rektorutdanningen

Den foreliggende delrapporten er den andre av fire rapporter fra følgeevalueringen av den nasjonale rektorutdanningen – et initiativ iverksatt av Utdanningsdirektoratet for rektorer og skoleledere i grunn- og videregående opplæring

Ledet til lederutvikling. Nasjonal rektorutdanning i grunn- og videregående skole; forskjeller og likheter mellom de seks programtilbyderne

-Norway recently launched a national program for school leader development, organized through the Directorate for Education (see Lysø et al 2011). NIFU and NTNU Samfunnsforskning were asked to evaluate the program, and this is the second of four reports from the on-going evaluation. In the current report, the program offers from six higher education institutions in Norway are analyzed with the aim of exploring the following research questions in more detail: •What characterizes the program providers’ intentions regarding their study programs, and what ideas and practices are seen as central in the development of their program offers? •How do participants in the programs assess their studies with respect to quality and relevance, and what are the expectations of the participants regarding their participation? The main conclusion from the evaluation of these six programs is that they are very different. The programs have been designed with various intentions in mind, and their pedagogical design reflects this despite the fact that the programs offers also contain a number of similar elements. The participants experience the programs as both relevant and of high quality – regardless of which program they attended

Innovation policy in the Norwegian aquaculture industry: Reshaping aquaculture production innovation networks

While aquaculture production in a number of countries has been highly successful in terms of production growth, there is also a number of instances where the rapid growth has been curtailed due to sustainability challenges. In response, fostering sustainable aquaculture production has become a key policy and research agenda. The point of departure for this paper is the radical technological innovations based sustainable restructuring dynamics of the Norwegian salmon farming industry, which despite becoming one of the most profitable aquaculture industries in the world, has in recent years seen its growth curtailed due to sustainability challenges. To address these challenges and to enable the use of new areas currently inaccessible by the incumbent aquaculture technology, the Norwegian authorities launched in 2015 a new type of innovation policy instrument, known as development licences. Based on a mapping of the aquaculture production technology development projects as well as in-depth interviews, this paper elucidates how the targeted innovation policy instrument has instigated the sustainable restructuring process of the Norwegian aquaculture industry. Our findings indicate that in the short term, the innovation policy appears to have succeeded in the reconfiguration, and more precisely, the ’renewal’ process of the aquaculture production technology innovation networks (ecosystems) thanks to the entry of the new capable actors into the segment. However, we emphasise that the overall success of the innovation policy instrument will ultimately hinge upon sufficiently addressing certain aspects of the institutional failures in the sector.Innovation policy in the Norwegian aquaculture industry: Reshaping aquaculture production innovation networkspublishedVersio

Barrierer mot kollisjoner mellom fartøy og innretninger. Identifisering, vurderinger og mulige forbedringstiltak

-Denne rapporten omhandler Statoil Marine Operasjoner sin logistikk-kjede og er en evaluering av eksisterende barrierer mot kollisjon mellom forsyningsfartøy og innretning. Rapporten er et resultat av en studie gjennomført på oppdrag fra Statoil Marine Operasjoner. Hovedmålsettingen for studien var tredelt. Vi ønsket å kartlegge hvordan kollisjoner mellom fartøy og innretning kan oppstå, hvilke barrierer som eksisterer og hvor gode disse barrierene er. Totalt 47 personer fra logistikk-kjeden er blitt intervjuet. I tillegg er det blitt gjennomført en fareidentifikasjon (HAZID) med en håndplukket ekspertgruppe som representerte de sentrale leddene i logistikk-kjeden. Dette materialet dannet bakgrunnen for en oversikt og godhetsvurdering av 32 sentrale primær- og sekundærbarrierer som er identifisert, da knyttet til følgende aktiviteter: fartøyanskaffelser, baseaktiviteter, seiling, entring av sikkerhetssonen, lossing/lasting, og avgang fra innretning. Hovedinntrykket er at det er mange, godt fungerende barrierer som reduserer sannsynligheten for sammenstøt mellom fartøy og innretning. Likevel peker denne rapporten på noen områder der barrierene kan styrkes ytterligere. I prioritert rekkefølge vi vil spesielt fremheve fire slike områder: 1.Fartøymannskapet bør tilbys mer trening på manuell manøvrering av fartøy for å styrke håndteringen av eventuelt bortfall av Dynamisk posisjonering (DP), framdriftsproblemer og nødsituasjoner under losse- og lasteoperasjoner. 2.Vi viser til mangler ved DP-referansesystemer (Radius, Fanbeam) ved en rekke innretninger som svekker redundansen. Her er vår anbefaling at redundansen styrkes ved å sørge for at referansesystemer blir montert på samtlige installasjoner. 3.Det bør legges til rette for en større involvering av personell fra innretningene i utarbeidelsen av laste- og seilingsplaner. Dette vil redusere risikoen for sammenstøt mellom fartøy og innretning ved at liggetid ved innretninger reduseres. 4.En bedre logistikkplanlegging knyttet til rigger kan også redusere liggetiden

The operationalisation of sustainability: Sustainable aquaculture production as defined by certification schemes

Sustainability certification has become an increasingly important feature in aquaculture production, leading to a multitude of schemes with various criteria. However, the large number of schemes and the complexity of the standards creates confusion with respect to which sustainability objectives are targeted. As a result, what is meant by ‘sustainability’ is unclear. In this paper, we examine the operationalisation of the concept from the vantage point of the certifying authorities, who devise standards and grant or withhold certification of compliance. We map the criteria of eight widely-used certification schemes using the four domains of the Wheel of Sustainability, a reference model designed to encompass a comprehensive understanding of sustainability. We show that, overall, the sustainability certifications have an overwhelming focus on environmental and governance indicators, and only display scattered attempts at addressing cultural and economic issues. The strong focus on governance indicators is, to a large degree, due to their role in implementing and legitimising the environmental indicators. The strong bias implies that these certification schemes predominantly focus on the environmental domain and do not address sustainability as a whole, nor do they complement each other. Sustainability is by definition and by necessity a comprehensive concept, but if the cultural and economic issues are to be addressed in aquaculture, the scope of certification schemes must be expanded. The Wheel of Sustainability can serve as a valid lexicon and asset to guide such efforts.publishedVersio

The imperishable controversy over aquaculture

publishedVersio

Media framing of aquaculture

publishedVersio

I bærekraftens navn. En studie av forhandlingsrommet om bærekraftig havbruk

Sammendrag Den norske havbruksnæringen er en betydningsfull, men samtidig kontroversiell næring, særlig på grunn av dens påvirkning på miljøet. Næringen møter motstand på lokalt, nasjonalt og globalt nivå, men etterspørselen etter laks har i lengre tid vært høy. Selv om næringen og myndighetene har ambisiøse vekstvisjoner har det stadig økende presset for å bli mer bærekraftig stagnert veksten i havbruksnæringen. Dersom næringen skal vokse må dette skje på en bærekraftig måte. En sentral utfordring er imidlertid at bærekraft er et komplekst, men samtidig diffust begrep (et «wicked» eller vrangt problem), som ikke enkelt lar seg operasjonalisere eller omsette til konkret handling. Dette åpner et forhandlingsrom der interesser, aktører og strukturer møtes. Hvordan utspiller forhandlingen om bærekraftig havbruk i det offentlige rom? Avhandlingen studerer utformingen av havbruksreguleringen og hvordan bærekraft blir det sentrale objektet som blir forsøkt oversatt, formet og tilpasset en ønsket utvikling for havbruksnæringen. Analyser av mediediskurser, intervjuer og dokumenter belyser diskursen om bærekraftig havbruk, og dens påvirkning på havbruksforvaltningen og oppfatningen av havbruksnæringen. Avhandlingen viser hvordan fenomenet bærekraft blir et forhandlingsobjekt i ulike diskusjoner, maktrelasjoner og handlinger mellom aktører og interesser. Media har her en sentral rolle i forhandlingsrommet, og medieinnflytelsen fører til en gjensidig forsterkning av betydningen av det som kalles miljømessig bærekraft. Forhandlingen blir dermed en dragkamp mellom vekst og vern, og analysen viser hvordan myndighetene forsøker å implementere bærekraft som en teknisk måling (indikator) som skal regulere vekst, og hvordan næringen selv forsøker å demonstrere bærekraft. Det er en utfordring at diskursene om bærekraft og de tekniske instrumentene for å regulere næringen tar lite hensyn til næringens kompleksitet og kunnskapsgrunnlagets usikkerhet. Hva ‘bærekraftig havbruk’ er blir først og fremst definert politisk, da bærekraft ikke er en bestemt teknisk størrelse som kan nås eller måles nøyaktig. En mer åpen offentlig debatt om hvordan næringen kan bli mer bærekraftig og fremtidig regulering for bærekraft fordrer et bredere perspektiv på bærekraft, større åpenhet om de ulike avveiingene og prioriteringene som gjøres, og hvilke konsekvenser dette kan få

En evaluering av Fosen DMS som kompetanseaktør

​Denne rapporten oppsummerer resultatene av en evaluering av Fosen DMS som kompetanseaktør i regionen. Kommunene på Fosen har over lengre tid samarbeidet på flere områder. Innenfor helsesektoren ble etter hvert Fosen DMS IKS opprettet og de siste årene har organisasjonen blitt utvidet med blant annet NettOpp Fosen og Folkehelse Fosen. Denne evalueringen har sett på pågående kompetansehevende arbeid i regi av Fosen DMS IKS, samt kartlagt de ulike aktørenes forventninger, erfaringer og ønsker fremover. I evalueringen er det intervjuet totalt 24 personer fra kommuner, Fosen DMS IKS og St.Olavs Hospital. Generelt sett er alle aktørene fornøyd med samarbeidet og ønsker at det skal fortsette. Det blir beskrevet at selv om man har ulike erfaringer (også negative), så er en slik type samarbeid svært viktig for å kunne løse aktuelle utfordringer innenfor helse og omsorg. Aktørene har flere innspill til hvordan Fosen DMS kan fungere som kompetanseaktør i regionen. Blant annet er det ønsker om mer synlighet, en sterk pådriverrolle og fokus på at paraplyorganisasjonen Fosen DMS er en viktig arena for faglig samarbeid på tvers av kommunegrenser og politikk. Det fremheves også at kontakten med spesialisthelsetjenesten er svært viktig for kompetanseutvikling og samarbeid