Comparison of relative biological effectiveness in passive scattering- and pencil beam scanning proton therapy of pediatric cancer

Masteroppgave i fysikkPHYS399MAMN-PHY

Form Feedback on the Web: A Comparison of Popup Alerts and In-Form Error Messages

acceptedVersio

Bayesian Neural Networks for Virtual Flow Metering: An Empirical Study

Recent works have presented promising results from the application of machine learning (ML) to the modeling of flow rates in oil and gas wells. Encouraging results and advantageous properties of ML models, such as computationally cheap evaluation and ease of calibration to new data, have sparked optimism for the development of data-driven virtual flow meters (VFMs). Data-driven VFMs are developed in the small data regime, where it is important to question the uncertainty and robustness of models. The modeling of uncertainty may help to build trust in models, which is a prerequisite for industrial applications. The contribution of this paper is the introduction of a probabilistic VFM based on Bayesian neural networks. Uncertainty in the model and measurements is described, and the paper shows how to perform approximate Bayesian inference using variational inference. The method is studied by modeling on a large and heterogeneous dataset, consisting of 60 wells across five different oil and gas assets. The predictive performance is analyzed on historical and future test data, where an average error of 4-6% and 8-13% is achieved for the 50% best performing models, respectively. Variational inference appears to provide more robust predictions than the reference approach on future data. Prediction performance and uncertainty calibration is explored in detail and discussed in light of four data challenges. The findings motivate the development of alternative strategies to improve the robustness of data-driven VFMs.Comment: 34 pages, 11 figure

Skrekkblandet Fryd: Estetisk og filmteknisk betydning for skrekkfilmtilhengeren

I denne oppgaven vil jeg ved eksempler fra skrekkfilmer argumentere for en estetisk og filmatisk betydning for skrekkfilmentusiaster. Majoriteten av akademiske skrifter om skrekksjangeren ser på virkningen narrativet og hva følelsen av å bli skremt har å si, imidlertid er dette noe en skrekkfilmentusiast kan underprioriterte, hvor det er selve håndverket bak filmen, og estetikken som er en nøkkelfaktor for forlokkende aspekt

Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2013

Familieinnvandringen, det vil si personer som får opphold på grunnlag av familierelasjoner til noen i Norge, sto for 40 prosent av den ikke-nordiske innvandringen til Norge i perioden 1990-2013. Denne typen innvandring har økt; det kom fire ganger så mange familieinnvandrere i 2013 som i 1990. Vi deler ofte familieinnvandrere i to grupper; de som kommer for å gjenforenes med familie og de som kommer for å etablere familie. I perioden som er omtalt har seks av ti familieinnvandrere kommet for å gjenforenes med familie, fire av ti for å etablere familie. Det er særlig antallet gjenforeninger som har økt etter tusenårsskiftet, først og fremst på grunn av den økte arbeidsinnvandringen fra nye EØSland. Antallet familieetableringer har vært stabilt. Flertallet av dem som kommer for å etablere familie, gifter seg med personer som ikke er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Sju av ti av dem som kommer for å gifte seg med personer uten innvandrerbakgrunn, er kvinner. Antallet som kommer for å etablere seg med norskfødte med innvandrerforeldre er lavt, i underkant av 200 årlig etter årtusenskiftet, dette til tross for at det blir stadig flere ugifte voksne i denne befolkningsgruppa. Omtrent halvparten av disse har kommet til norskfødte med pakistansk bakgrunn. Antallet familieetableringer har ikke økt i takt med at det er blitt flere unge ugifte norskfødte med pakistanske foreldre. At familieetableringene blant unge norskfødte med innvandrerforeldre ikke øker, henger trolig sammen med at det er blitt mindre vanlig å gifte seg i ung alder blant norskfødte med innvandrerforeldre, samt at de som gifter seg oftere finner ektefelle i Norge. Når det gjelder alder på begge partene ved familieetablering, er det langt flere som er under 24 år blant dem som kommer enn det er blant referansepersonene. Av alle som kommer gjennom familieetablering i alderen 18-23 år i 2013 var det 13 prosent som kom til en referanseperson som også var under 24 år. Effekten av en eventuell 24-årsregel, som nedre grense for familieetablering, vil trolig bli at de rundt 170 unge referansepersonene (i alderen 18-23 år) som fikk etablering i 2013 måtte utsette sin familieetablerering i noen år, til de ble 24 år. Effekten for de 601 familieetablerte (i alderen 18-23 år) som flyttet hit i 2013 ville vært at de måtte ha ventet med å komme til de var gamle nok. 200 av dem måtte eventuelt ventet ett år, 270 måtte ventet to-tre år. Det antas fra tid til annen at det inngås en del proformaekteskap i Norge. Ett eksempel på mistanke om dette så vi da det våren 2014 kom påstander om at et stort antall menn fra visumpliktige land, med tidligere avslag på asyl eller andre søknader om opphold i Norge, kontaktet innvandrerkvinner fra nye EØS-land for å inngå ekteskap og på den måten få opphold her. Analyser av registerdata viser at det alt i alt er få ektepar med slik bakgrunn, slik at fenomenet neppe kan være særlig utbredt

Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2013

Familieinnvandringen, det vil si personer som får opphold på grunnlag av familierelasjoner til noen i Norge, sto for 40 prosent av den ikke-nordiske innvandringen til Norge i perioden 1990-2013. Denne typen innvandring har økt; det kom fire ganger så mange familieinnvandrere i 2013 som i 1990. Vi deler ofte familieinnvandrere i to grupper; de som kommer for å gjenforenes med familie og de som kommer for å etablere familie. I perioden som er omtalt har seks av ti familieinnvandrere kommet for å gjenforenes med familie, fire av ti for å etablere familie. Det er særlig antallet gjenforeninger som har økt etter tusenårsskiftet, først og fremst på grunn av den økte arbeidsinnvandringen fra nye EØSland. Antallet familieetableringer har vært stabilt. Flertallet av dem som kommer for å etablere familie, gifter seg med personer som ikke er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Sju av ti av dem som kommer for å gifte seg med personer uten innvandrerbakgrunn, er kvinner. Antallet som kommer for å etablere seg med norskfødte med innvandrerforeldre er lavt, i underkant av 200 årlig etter årtusenskiftet, dette til tross for at det blir stadig flere ugifte voksne i denne befolkningsgruppa. Omtrent halvparten av disse har kommet til norskfødte med pakistansk bakgrunn. Antallet familieetableringer har ikke økt i takt med at det er blitt flere unge ugifte norskfødte med pakistanske foreldre. At familieetableringene blant unge norskfødte med innvandrerforeldre ikke øker, henger trolig sammen med at det er blitt mindre vanlig å gifte seg i ung alder blant norskfødte med innvandrerforeldre, samt at de som gifter seg oftere finner ektefelle i Norge. Når det gjelder alder på begge partene ved familieetablering, er det langt flere som er under 24 år blant dem som kommer enn det er blant referansepersonene. Av alle som kommer gjennom familieetablering i alderen 18-23 år i 2013 var det 13 prosent som kom til en referanseperson som også var under 24 år. Effekten av en eventuell 24-årsregel, som nedre grense for familieetablering, vil trolig bli at de rundt 170 unge referansepersonene (i alderen 18-23 år) som fikk etablering i 2013 måtte utsette sin familieetablerering i noen år, til de ble 24 år. Effekten for de 601 familieetablerte (i alderen 18-23 år) som flyttet hit i 2013 ville vært at de måtte ha ventet med å komme til de var gamle nok. 200 av dem måtte eventuelt ventet ett år, 270 måtte ventet to-tre år. Det antas fra tid til annen at det inngås en del proformaekteskap i Norge. Ett eksempel på mistanke om dette så vi da det våren 2014 kom påstander om at et stort antall menn fra visumpliktige land, med tidligere avslag på asyl eller andre søknader om opphold i Norge, kontaktet innvandrerkvinner fra nye EØS-land for å inngå ekteskap og på den måten få opphold her. Analyser av registerdata viser at det alt i alt er få ektepar med slik bakgrunn, slik at fenomenet neppe kan være særlig utbredt.Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har finansiert rapporten

Beregning av fritt frambyggbru med alkalireaksjoner - Tilstandsvurdering og kapasitetskontroll av Tromsøbrua

Det registreres stadig flere brukonstruksjoner fra 1950- og 1960-tallet som har tegn til alkalireaksjoner. Dette er en langsom prosess som fører til en volumøkning av betongen, og som i tillegg kan lede til opprissing og følgeskader. Tromsøbrua ble i 1960 Norges første fritt frambyggbru, med et hovedspenn på 80 meter. Det tas i oppgaven utgangspunkt i Statens vegvesens håndbøker, i tillegg til tidligere standard NS 3473. Oppgaven begrenses til den spennarmerte hovedseksjonen, og er modellert i NovaFrame. Resultatene er verifisert, kapasiteten kontrollert i bruddgrensetilstanden, og spenningene er beregnet i bruksgrensetilstanden. Tilstandsbeskrivelsen baserer seg på egen befaring, og inspeksjonsrapporter med kloridinnhold, rissvidder og ekspansjonmålinger. Strukturanalysene viser tegn til alkali-silika reaksjoner i overbygningen, men mest for søylene. Alkaligelen farger krakeleringsrissene, og søylene ser mer opprisset ut enn de faktisk er. For viaduktene er det registrert flere vertikale riss og krakelering av brubjelken. Til sammenligning er det stort sett horisontale riss i hovedseksjonen. Dette har sammenheng med trykkspenningene, og kan bekrefte at ekspansjonen da vil gå på tvers av spenningene i stedet. Målinger viser at ekspansjonen for overbygningen kan antas å være under 0,5 ‰. I bruddgrense er kapasiteten tilstrekkelig etter Bk10/50. Utnyttelsesgraden for momentet i hovedfelt og over støtte, er henholdsvis 97 % og 94 %. Dette tilsier at det kan være en utfordring dersom bruksklasse skal økes til Bk10/60, eller ved legging av membran. I tverretning er kapasiteten gjennomgående god, men for skjærstrekk overskrides den med 23 %. Det er likevel kjent at dette ofte forekommer ved valgt beregningsmetode. M-N diagram for søylene viser at kontrollerte lastkombinasjoner er innenfor kapasiteten. Det bør likevel gjøres en grundigere knekkingsanalyse av de slanke søylene, og vindlastenes betydning. Alkalireaksjonene er beregnet og modellert med en antatt 0,5 ‰ ekspansjon. Dette gir tvangsmomenter som kontrolleres. For fritt frambygg vil utnyttelsen reduseres med 5,5 % i felt, men kun økes med 0,3 % ved støtte. For søylene vil alkalireaksjonene ha større betydning for ekspansjoner opp mot, og over 1,0 ‰. An increasing number of bridges constructed from the 1950s and 60s are showing signs of alkali-silica reactions in Norway. The reaction slowly results in a volume increase of concrete, and may further lead to cracking, reinforcement corrosion and frost deterioration. The first cantilever concrete bridge in Norway was the Tromsø Bridge (1960), with a main span of 80 meters. The thesis follows the guidelines and design rules published by the Norwegian Public Roads Administration, supplemented by the former Norwegian standard NS 3473. A numerical model of the prestressed main section is established in the finite element software, NovaFrame. The obtained results are then verified, controlled for Ultimate Limit State capacities, and Service Limit State stresses. Furthermore, the state of the bridge is presented. This is based on personal inspection of the bridge, as well as reports of chloride contents, crack widths and measurement of expansion. Microstructural analyses have revealed signs of alkali-silica reactions within the bridge deck, but considerably larger reactions are found in the columns. The reaction gel makes the state of the columns look more troublesome than it actually is. Map cracking and vertical cracks are observed on the bridge beam at the viaducts, while there are mainly horizontal cracks in the prestressed section. This is due to the compression stresses, where expansions will be perpendicular rather than longitudinal to the stresses. Measurements show that expansions in the bridge deck may be assumed less than 0.5 ‰. The capacity in the Ultimate Limit State is sufficient for Bk10/50. The utilization of moment in the main span is 97 %, and 94 % at the supports. Increasing to Bk10/60 might, therefore, be challenging, as well as adding a bridge deck membrane. The capacity is satisfactory in the transverse direction, even though the shear tension capacity is exceeded by 23 %. This is known to occur for bridge calculations following the chosen method. M-N interaction diagrams for columns show sufficient capacity for the slender columns. A more thorough analysis should still be done, regarding buckling, slenderness and wind loads. Alkali-silica reactions have been evaluated and modeled with an assumed 0.5 ‰ expansion, resulting in secondary moments to be controlled. For the prestressed section, the utilization in the main span is reduced by 0.5 %, while only increased by 0.3 % at the supports. The columns will be more affected by the expansions when 1.0 ‰, or above

Form Feedback on the Web: A Comparison of Popup Alerts and In-Form Error Messages

The literature on form feedback mostly focuses on in-form error messages, yet popup alert messages are still prevalent on the web. This study, therefore, set out to identify the differences between popup alerts and in-form messages. A study involving n = 100 participants was designed. The results show only a small significant difference between popup alerts and in-form messages in terms of task completion time. Subjective evaluations of the two methods did not reveal any significant preference for either method

Are Split Tablet Keyboards Better? A Study of Soft Keyboard Layout and Hand Posture

Soft Qwerty keyboards are widely used on mobile devices such as tablets and smartphones. Research into physical keyboards have found split keyboards to be ergonomically better than ordinary physical keyboards. Consequently, the idea of split keyboards has also been applied to tablet soft keyboards. A controlled experiment with n = 20 participants was conducted to assess if split soft keyboards pose an improvement over ordinary soft keyboard on tables with both one-handed and two-handed use. The results show that the split keyboard performs worse than ordinary keyboards in terms of text entry speed, error rate and preference