The Propensity to Consume Income from Different Sources and Implications for Saving: An Application to Norwegian Farm Households

Traditionally, farm households have relatively high saving and low marginal propensity to consume (MPC). In the last decades, this seems to have changed. To investigate these matters, a dynamic consumption model is estimated using a GMM-system estimator and a panel of 258 Norwegian farm households followed from 1976-1997. The main findings are that the MPC of farm income is lower than for off-farm income and that average MPC is low but increasing over time in these households. This may imply that some of the observed reduction in farm saving is explained by reduced need for precautionary saving.saving, consumption, dynamic panel model, Consumer/Household Economics,

Samfunnsanalyse Namdalsregionen: samhandlingen mellom Namsos som regionby og omlandet med mål om økt vekstkraft

Byregion Namsos, her også omtalt som Namdalsregionen, er en av totalt 33 byregioner som ble med i første fase av byregionprogrammet, initiert av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet i 2014. Byregionprogrammet skal øke kunnskapen om samspill mellom by og omland, og regionenes næringsmessige potensiale. Det interkommunale nettverket Region Namdal, som består av ordførere i 13 kommuner, er ansvarlige for søknaden fra Byregion Namsos. Første fase av byregionprogrammet handler om å gjennomføre en helhetlig samfunnsanalyse (innen 2014). Høgskolen i Nord-Trøndelag ble tildelt oppdraget, og utredningen er utført i samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Region Namdal har i sin prosjektbeskrivelse fremhevet at samfunnsanalysen skal bidra til å øke det samlede kunnskapsgrunnlaget knyttet til regional utvikling. Bakgrunnen for oppdraget er: «Gjennomføre en samfunnsanalyse som peker ut muligheter for samhandling i regionen med fokus på næringsliv, kunnskap og kompetanse, arbeidsmarked og infrastruktur». Den overordnede målsettingen for denne utredningen: Utvikle kunnskap om samhandling i Byregion Namsos med tanke på et langsiktig perspektiv om å styrke vekstkraften i Namdalsregionen.Region Namdal ved Midt Namdal Samkommun

Investeringsutsikter blant trønderske melkebønder

Formålet med prosjektet har vært å kartlegge og kvantifisere investeringsbehov og investeringsvilje blant melkeprodusentene i det trønderske landbruket, og vise hvordan dette fordeler seg geografisk i fylket. Beregningen av investeringsbehovet i trøndersk melkeproduksjon er anslått ved hjelp av en økonomisk analyse og en spørreundersøkelse til trønderske melkeprodusenter, der vi blant annet spør om investeringsbehov og investeringsvilje. Den økonomiske analysen er basert på flere scenarioer som beskriver mulige utviklingsbaner for trøndersk melkeproduksjon fram til 2034. For hver av disse utviklingsbanene har vi beregnet et nødvendig investeringsbehov som sikrer at alle melkebruk oppfyller kravet om løsdrift senest i 2034. Med en nettbasert spørreundersøkelse til trønderske melkebønder har vi innhentet data om enkeltbønders produksjons- og investeringsplaner fram mot 2034. Spørreskjemaet ble sendt ut til alle melkebønder i Trøndelag som var med i produksjonstilskuddsregisteret høsten 2021. Strukturutviklingen i Trøndelag er ledende i landet med hensyn til andel løsdriftsfjøs. I landet som helhet er det 54 prosent produsenter med melkeproduksjon som har båsfjøs i 2021, i Trøndelag ligger snittet på 42 prosent. Vi ser at antallet produsenter med båsfjøs reduseres mer enn økningen i antall produsenter med løsdriftsfjøs. Selv om antallet produsenter reduseres, klarer trønderske melkebruk å øke produksjonen av melk. Den geografiske spredningen av melkebruk med båsfjøs varierer mellom kommunene i fylket. Det er Trøndelag Sør som har den største andelen produsenter med båsfjøs, på 63 prosent. Inn-Trøndelag har lavest andel produsenter med båsfjøs, på 42 prosent. I spørreundersøkelsen har 474 melkebønder i Trøndelag beskrevet sine planer om investering og videre drift. Dette utgjør 34 prosent av alle melkebønder i Trøndelag, 30 prosent av båsfjøsbønder og 37 prosent av løsdriftsbønder. 58 prosent av de som svarte, har løsdrift i dag. På spørsmål om melkebøndenes tanker om drift etter 2034 svarer 11 prosent at de planlegger å avvikle, og 20 prosent vet ikke / er usikre. Av de som vil avvikle eller er usikre, har 95 prosent båsfjøs per i dag. Bare 17 prosent av dagens båsfjøsbønder, er relativt sikre på videre drift etter 2034. 35 prosent er usikre mens halvparten heller mot nedlegging. Dagens utbyggingstakt virker tilstrekkelig for å sikre overgangen til løsdrift i 2034. Den viktigste forutsetningen for dette resultatet synes å være økt melkeytelse og økende produksjonskapasitet på brukene som investerer. Det samlede investeringsbehovet for trøndersk melkeproduksjon fram til 2034 er i den økonomiske analysen beregnet til 1-3 mrd. kroner. Gitt svarene fra spørreundersøkelsen vil investeringsbehovet til nye melkefjøs ligge rundt 2,5 mrd. kroner hvis referansebanen legges til grunn. Dette investeringsbehovet er i samsvar med resultatene fra spørreundersøkelsen. Referansebanen kan brukes som anslag for en verden som hadde fortsatt som “normalt” etter pandemien, før energikrisen og før krigen i Ukraina. Investeringsbehovet er uavhengig av løsdriftskravet i den forstand at konvertering av båsfjøs til løsdriftsfjøs vil være avsluttet innen 2034. Investeringsbehovet øker med inntil 1,7 mrd. kroner i de scenariene der konvertering av båsfjøs går langsommere. Det er mange forutsetninger og betydelig usikkerhet knyttet til investeringsbehovet. Det gjelder særlig strukturutviklingen, men også investeringskostnaden. Vi har forutsatt at det settes opp nye fjøs med melkerobot. Vi har ikke vurdert muligheten og kostnaden å bygge om eksisterende fjøs. For noen kan dette være en rimeligere løsning enn nybygg.publishedVersio

Sparing i landbrukshusholdninger

Dette er en rapport knyttet til prosjektet «Sparing og investering i landbrukshusholdninger » innenfor det strategiske instituttprogrammet AGROMANAGEMENT. Ett av målene med programmet er å forbedre forståelse av hvordan og hvorfor landbrukshusholdningene endrer sin spare- og investeringsatferd. Dette prosjektet har fokusert på analyser av spare- og konsumatferden i norske landbrukshusholdninger ved hjelp av sentral økonomisk teori, nyere økonometriske metoder og data fra driftsgranskingene ved NILF. Formålet med prosjektet er å beskrive og forklare utviklingen i sparing og konsum for landbrukshusholdningene i Norge, mens den viktigste problemstillingen er å belyse i hvilken grad målbare økonomiske og demografiske kjennetegn ved landbrukshusholdningene kan forklare utviklingen i sparing og konsum for disse husholdningene. Sparingen i landbrukshusholdningene har falt sterkt i de siste 20 årene. Vi har lansert og i noen grad utdypet en rekke forklaringer på denne endringen (kapittel 2). Vi har presentert både teorier basert på Keynes sine teorier og moderne konsumentteori. Kapittel 2 inneholder også en matematisk formulert modell for spareatferd, og det drøftes årsaker til forskjeller i spareatferd mellom landbrukshusholdninger og andre husholdninger. Noen av disse forklaringene er selvfølgelig mer relevante enn andre, mens noen forklaringer er lettere å teste empirisk enn andre. I denne studien har vi lagt vekt på hvordan vi kan teste relevansen til ulike forklaringer ved å estimere en dynamisk konsummodell. […

The Propensity to Consume Income from Different Sources and Implications for Saving: An Application to Norwegian Farm Households

Traditionally, farm households have relatively high saving and low marginal propensity to consume (MPC). In the last decades, this seems to have changed. To investigate these matters, a dynamic consumption model is estimated using a GMM-system estimator and a panel of 258 Norwegian farm households followed from 1976-1997. The main findings are that the MPC of farm income is lower than for off-farm income and that average MPC is low but increasing over time in these households. This may imply that some of the observed reduction in farm saving is explained by reduced need for precautionary saving

Skognæringens verdiskaping i kystfylkene - Verdiskaping i kystskogbruket

Rapporten viser utvikling i produksjonsverdier, verdiskaping og sysselsetting i ulike deler av skognæringene i kystfylkene i Norge i perioden 2008-2018. Gjennomgående har utviklingen vært mer positiv i kystfylkene enn landet for øvrig. ISBN: 978-82-14-07649-3publishedVersio

Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag

I denne rapporten presenteres resultater fra et prosjekt som dokumenterer landbruket og landbruksrelatert virksomhet sin økonomiske betydning i Trøndelag. Prosjektet er gjennomført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU).publishedVersio

Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk

Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i Trøndelag. Dette prosjektet gir er oversikt over status og utviklingstrekk for jord- og skogbruksbasert virksomhet i regionene. NIBIO og TFoU har gjennomført beregninger av verdiskaping og sysselsetting på primærleddet og det er gjort beregninger for relatert virksomhet

Ny veg Osen - Jøssund: Lokale virksomheters synspunkter

Informasjonen vi har samlet inn i dette prosjektet peker særlig på følgende forhold av samfunnsmessig betydning ved en vei mellom Osen og Jøssund: økt mobilitet og attraktivitet (bosetting og næringsvirksomhet); beredskap for folk og næringsliv i hele området; smittevern, mer bærekraftig godstransport og utvikling av oppdrettsnæring og kystnæringens vekstmuligheter. ISBN: 978-82-14-07593-9publishedVersio

Samisk tradisjonskunnskap om reindrift i arealforvaltningen. RFF Midt-Norge prosjekt 296394

Prosjektet har fokusert gjeldende lovpålagte krav til ivaretakelse av reindriftas interesser i kommunale arealforvaltningsprosesser og i kommunale politiske beslutninger om utbygging. Prosjektet har avdekket om vitenskapelig kunnskap og samisk tradisjonskunnskap om reindrift faktisk ble anerkjent og inkludert som likestilte kunnskapsbaser i tre større utbyggingssaker fra Trøndelag. Men først måtte prosjektet avdekke hva etablert forskning på begrepet tradisjonskunnskap innebærer og betyr, og spesielt hva forskningen på samisk tradisjonskunnskap om reindrift kan, bør og skal bety for kommunenes arealforvaltning og for politiske beslutninger om utbygging. Prosjektet finner store kunnskapshull i kommunene om samisk tradisjonskunnskap og mangelfull inkludering i utbyggingssaker. ISBN: 978-82-14-07505-2publishedVersio