Kreftfri, men ikke nødvendigvis frisk: seneffekter etter allogen stamcelletransplantasjon

Bakgrunn Denne artikkelen hadde til hensikt å undersøke hvordan seneffekter påvirker livet til langtidsoverlevere etter allogen stamcelletransplantasjon. Seneffekter kan blant annet bestå av kronisk GVHD, ernæringsproblemer, fatigue, hudproblemer, infeksjonstendens, infertilitet, nedsatt seksualglede og psykiske og sosiale utfordringer. Det er viktig at helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap om temaet for å forstå hvilke utfordringer behandlingen medfører. I tillegg har helsepersonell en juridisk forpliktelse til å informere og veilede kreftoverlevere. Metode Dette er en litteraturstudie. Det ble foretatt søk i databasene Cinahl, Pubmed og Swemed. Det ble funnet seks forskningsartikler for å diskutere problemstillingen supplert av relevant faglitteratur og teori. Samtlige forskningsartikler er skrevet på engelsk og etter publisert etter 2012. Resultat De seks inkluderte studiene er utført i henholdsvis Australia, USA, Sverige og Tyskland og alle omhandler seneffekter etter allogen stamcelletransplantasjon. En forskningsartikkel har kvalitativ tilnærming og de resterende har kvantitativt forskningsdesign. Den første studien har tatt for seg langtidsoverleveres egne opplevelser av livskvalitet. I den andre studien ble det sett på ikke-maligne seneffekter. En tredje studie har undersøkt helsestatusen til langtidsoverlevere og på bakgrunn av dette bedre håndtere og forebygge langtidskomplikasjoner. Den fjerne studien fokuserte på arbeidsstatus. Den femte og sjette artikkelen handlet om resiliens og livstilfredshet blant overleverne. Konklusjon Det kommer fram at en stor andel langtidsoverlevere etter allogen stamcelletransplantasjon må tilpasse seg store endringer i livet grunnet fysisk, psykisk og sosial svekkelse. Det er individuelle forskjeller på hvordan hver enkelt klarer å håndtere endringene. Mange har nedsatt livskvalitet og problemer med å stå i full jobb og utføre dagligdagse gjøremål

Abrupt climate change in the Arctic

Semantic arguments about the definition of 'tipping points' are distracting attention away from the causes and impacts of climate change in the Arctic.Peer Reviewe

Randomized trials and observational studies: the current philosophical controversy

The supposed superiority of randomized over non-randomized studies is used to justify claims about therapeutic effectiveness of medical interventions and also inclusion criteria for many systematic reviews of therapeutic interventions. However, the view that randomized trials provide better evidence has been challenged by philosophers of science. In addition, empirical evidence for average differences between randomized trials and observational studies (which we would expect if one method were superior) has proven difficult to find. This chapter reviews the controversy surrounding the relative merits of randomized trials and observational studies. It is concluded that while (well-conducted) observational can often provide the same level of evidential support as randomized trials, merits of (well-conducted) randomized trials warrant claims about their superiority, especially where results from the two methods are contradictory