Common carp (Cyprinus carpio L.) alters its feeding niche in response to changing food resources: direct observations in simulated ponds

We used customized fish tanks as model fish ponds to observe grazing, swimming, and conspecific social behavior of common carp (Cyprinus carpio) under variable food-resource conditions to assess alterations in feeding niche. Different food and feeding situations were created by using only pond water or pond water plus pond bottom sediment or pond water plus pond bottom sediment and artificial feeding. All tanks were fertilized twice, prior to stocking and 2 weeks later after starting the experiment to stimulate natural food production. Common carp preferred artificial feed over benthic macroinvertebrates, followed by zooplankton. Common carp did not prefer any group of phytoplankton in any treatment. Common carp was mainly benthic in habitat choice, feeding on benthic macroinvertebrates when only plankton and benthic macroinvertebrates were available in the system. In the absence of benthic macroinvertebrates, their feeding niche shifted from near the bottom of the tanks to the water column where they spent 85% of the total time and fed principally on zooplankton. Common carp readily switched to artificial feed when available, which led to better growth. Common carp preferred to graze individually. Behavioral observations of common carp in tanks yielded new information that assists our understanding of their ecological niche. This knowledge could be potentially used to further the development of common carp aquaculture

Oppstartsfasens betydning for teamprestasjoner : en studie om aktiviteter i oppstartsfasen og deres sammenheng med teamprestasjoner

I denne studien har vi forsøkt å avdekke hvilke aktiviteter som oppstår i oppstartsfasen når kreative team arbeider med ustrukturerte oppgaver. I tillegg har vi forsøkt å finne relasjoner mellom de ulike aktivitetene og teams prestasjoner. Over halvparten av alle team når ikke målet sitt, og det er derfor av stor interesse å undersøke de mange ulike delene et teamarbeid består av. Oppstartsfasen har blitt studert tidligere, og forskning viser at den har en sammenheng med teams prestasjoner. Vi har utviklet en taksonomi i forsøk på å kartlegge nøyaktig hvilke aktiviteter som er av betydning i oppstartsfasen. Utvalget vi har benyttet i studien består av 58 studentteam ved Norges Handelshøyskole som våren 2015 utførte en øvelse i Escape Room. Med tilgang til overvåkningsmateriale fra øvelsen, hadde vi muligheten til å gå detaljert til verks for å identifisere ulike aktiviteter. Teamaktivitetene fra observasjonene er definert og presentert i et kategoriskjema. Aktivitetene er presentert etter hovedkategorier, som igjen består av én eller flere underkategorier. Kategoriene er av generell karakter, og kan benyttes som en taksonomi for teamaktiviteter. Deretter kodet vi alle de 58 teamene i utvalget med frekvenser, basert på kategoriskjemaet. Da vi etter hvert fikk tilgang til teamenes objektive resultater (antall låser de klarte å løse på 60 minutter), kunne vi analysere disse i lys av teamenes aktiviteter. I tillegg benyttet vi data fra et spørreskjema som ble utdelt til alle deltakerne, hvor de reflekterte rundt egen innsats, engasjement og prestasjon. Dette ga oss to ulike dimensjoner av prestasjoner (objektive og subjektive), samt prosessvariabler (innsats og engasjement) til å undersøke eventuelle medierende relasjoner. Vi fant at det var ingen signifikant relasjon mellom teamenes aktiviteter i oppstartsfasen og deres objektive resultat. Derimot fant vi en direkte relasjon mellom team som utøvde relasjonsorientert ledelse, samt hadde god problemforståelse, og subjektive resultater. Det mest interessante vi fant var betydningen av innsats og engasjement som prosessvariabler. Medieringanalyser viser at det er typisk at god ledelse, problemforståelse, motivasjon og målklargjøring bidrar til økt oppfattelse av innsats og engasjement i team, som igjen bidrar til gode prestasjoner.nhhma