Assesing the immune-stimulating properties of different beta-glucans by using immune cells and testing for carbohydrate specific activity

β-glukaner er kostfiber funnet i celleveggen hos gjær, sopp, bakterier og korn. β-glukaner fra korn finnes i størst grad i havre og bygg. Det har blitt vist i ulike forsøk at β-glukaner har effekt på immunsystemet, ved å styrke immunforsvarets evne til å oppdage og eliminere farer. I den forbindelse har det vært av interesse å undersøke den immunmodellerende effekten til β-glukaner fra bygg og havre siden mesteparten av studiene er utført på β-glukaner fra sopp. THP-1 celler, differensierte THP-1 celler (makrofager) og PBMC ble inkubert med ulike β-glukaner fra bygg, havre og gjær. Deretter ble cytokinsekresjonen fra cellene målt ved bruk av ELISA. Forsøkene viste at inkubering med β-glukanene 40 kDa, 359 kDa og h.v oat (fra korn) ga en økning i sekresjonen av TNF-α, IL-8 og IL-1β, mens løselig og uløselig Wellmune (fra gjær) ga økt sekresjon av IL-8 og IL-1β. Resultatene fra forsøkene med THP-1 og makrofager ble sammenlignet med resultatene fra forsøkene med PBMC, og det viste seg at cellelinjen THP-1 og THP-1 deriverte makrofager var relativt gode modeller til immuncellene isolert fra humant blod. For å sjekke om den observerte effekten på cytokinsekresjonen skyldtes selve β-glukanene eller LPS-kontaminering ble det utført forsøk med polymyxin, tilsetning av TLR-4 antistoff for å blokkere bindingsseter for LPS på cellene (TLR-4), og degradering av β-glukanene ved bruk av enzymene cellulase og lichenase. Forsøkene antydet at enkelte av prøvene kunne være kontaminert med LPS. På grunn av mistanken om kontaminasjon av prøvene kan man ikke fastslå noen effekt av β-glukaner på cytokinsekresjonen, fordi det ikke er konstatert om det er β-glukanene som stimulerer til økt cytokinsekresjon eller om det rett og slett er LPS som stimulerer

Testing av immunstimulerende egenskaper av ulike beta-glukaner ved bruk av immunceller og evaluering av karbohydratspesifikk aktivitet

β-glukaner er kostfiber funnet i celleveggen hos gjær, sopp, bakterier og korn. β-glukaner fra korn finnes i størst grad i havre og bygg. Det har blitt vist i ulike forsøk at β-glukaner har effekt på immunsystemet, ved å styrke immunforsvarets evne til å oppdage og eliminere farer. I den forbindelse har det vært av interesse å undersøke den immunmodellerende effekten til β-glukaner fra bygg og havre siden mesteparten av studiene er utført på β-glukaner fra sopp. THP-1 celler, differensierte THP-1 celler (makrofager) og PBMC ble inkubert med ulike β-glukaner fra bygg, havre og gjær. Deretter ble cytokinsekresjonen fra cellene målt ved bruk av ELISA. Forsøkene viste at inkubering med β-glukanene 40 kDa, 359 kDa og h.v oat (fra korn) ga en økning i sekresjonen av TNF-α, IL-8 og IL-1β, mens løselig og uløselig Wellmune (fra gjær) ga økt sekresjon av IL-8 og IL-1β. Resultatene fra forsøkene med THP-1 og makrofager ble sammenlignet med resultatene fra forsøkene med PBMC, og det viste seg at cellelinjen THP-1 og THP-1 deriverte makrofager var relativt gode modeller til immuncellene isolert fra humant blod. For å sjekke om den observerte effekten på cytokinsekresjonen skyldtes selve β-glukanene eller LPS-kontaminering ble det utført forsøk med polymyxin, tilsetning av TLR-4 antistoff for å blokkere bindingsseter for LPS på cellene (TLR-4), og degradering av β-glukanene ved bruk av enzymene cellulase og lichenase. Forsøkene antydet at enkelte av prøvene kunne være kontaminert med LPS. På grunn av mistanken om kontaminasjon av prøvene kan man ikke fastslå noen effekt av β-glukaner på cytokinsekresjonen, fordi det ikke er konstatert om det er β-glukanene som stimulerer til økt cytokinsekresjon eller om det rett og slett er LPS som stimulerer

Pro-survival responses to the dual inhibition of anti-apoptotic Bcl-2 family proteins and mTOR-mediated signaling in hypoxic colorectal carcinoma cells

Background The use of targeted agents to impel dual inhibition of anti-apoptotic mechanisms and mTOR-mediated pro-survival signaling in colorectal carcinoma (CRC) cell lines with KRAS or BRAF mutation has been shown to induce apoptosis, a timely result given CRC entities harboring such mutations are in need of new therapies. Since CRC comprises heterogeneous tumors with predominant hypoxic components, we investigated effects of an inhibitor of anti-apoptotic Bcl-2 family proteins (ABT-737) in combination with an mTOR inhibitor (AZD8055)—collectively referred to as combo-Rx, in hypoxic CRC cell lines. Methods Cell viability measures, expression of proteins implicated in apoptosis and MAPK/PI3K-AKT/mTOR pathway signaling, and profiling of composite kinase activities were undertaken in a panel of 14 cell lines. Results In hypoxic conditions, combo-Rx suppressed viability of 13 of the cell lines, albeit ABT-737 did not significantly potentiate the inhibitory effect of single-agent AZD8055 in six of the models. Hypoxic KRAS/PIK3CA-mutant HCT-116 and HCT-15 cell lines (both with low endogenous expression of the anti-apoptotic Mcl-1 protein and showing augmented inhibition of viability following the addition of ABT-737 to AZD8055) responded to combo-Rx by induction of apoptosis but with the simultaneous strong Mcl-1 up-regulation and activation of MAPK/PI3K-conducted signaling. In contrast, in hypoxic KRAS-mutant LoVo (devoid of PIK3CA mutation), BRAF/PIK3CA-mutant RKO, and wild-type Colo320DM cell lines (all with high endogenous Mcl-1 expression and being resistant to the additional effect of ABT-737 to AZD8055), combo-Rx did not elicit apoptotic or pro-survival responses. Conclusions The concurrent inhibition of anti-apoptotic proteins and mTOR-mediated signaling in hypoxic KRAS/PIK3CA-mutant CRC cell lines resulted in pro-survival responses in parallel with the intended anti-proliferative effects, a finding that should be of note if considering combinatory targeting of multiple pathways in this CRC entity

Additional file 1: Fig. S1. of Pro-survival responses to the dual inhibition of anti-apoptotic Bcl-2 family proteins and mTOR-mediated signaling in hypoxic colorectal carcinoma cells

Cell viability of hypoxic colorectal carcinoma (CRC) cell lines. a. Four CRC cell lines were treated for 24 h with the indicated concentrations of ABT-737 (inhibitor of anti-apoptotic Bcl-2 family proteins) or AZD8055 (mTOR inhibitor) under normoxic or hypoxic culture conditions. Cell viability (measured by the MTS assay) value for each condition relative to the corresponding control cell (vehicle-treated) value is shown as mean ± SD from at least three independent experiments, each plated at least in triplicate. Statistically significant changes are indicated (asterisk, p < 0.05; cross, p < 0.01; circle, p < 0.001). b. Cultures of the CRC cell line were left in the hypoxic chamber at 0.2 % O2 and harvested after the indicated time periods. Expression of the hypoxia-inducible factor type 1α (HIF-1α) and its target gene carbonic anhydrase IX (CAIX) was examined by Western blot analysis, with α-tubulin expression as loading control, and with 24 h of normoxia and 4 h of 100 μM CoCl2 exposure in normoxia to generate negative and positive biological controls for HIF-1α expression, respectively. (DOCX 369 kb

Additional file 4: Table S4. of Pro-survival responses to the dual inhibition of anti-apoptotic Bcl-2 family proteins and mTOR-mediated signaling in hypoxic colorectal carcinoma cells

Tyrosine Kinase PamChip® Array substrates—phosphorylation levels. The color map visualizes normalized log2-transformed signal intensities from kinase substrate arrays incubated with lysates from the three colorectal carcinoma cell lines treated for 24 h with ABT-737 (inhibitor of anti-apoptotic Bcl-2 family proteins; 10 μM), AZD8055 (mTOR inhibitor; 10 μM), or combo-Rx (10 μM of both compounds in combination). Red corresponds to higher and blue to lower substrate phosphorylation levels relative to levels from the corresponding control cells. a Retrieved from UniProtKB/SwissProt ( http://www.uniprot.org/ ). b Position(s) of the tyrosine phosphorylation site(s) within the protein. c Retrieved from PathCard ( http://pathcards.genecards.org/ ). Super-pathway definitions were ‘PI3K-AKT signaling pathway’ and ‘MAPK signaling pathway’. (DOC 536 kb

Fibroblast growth factor 23 in patients with acute dyspnea: Data from the Akershus Cardiac Examination (ACE) 2 Study

Background Circulating fibroblast growth factor 23 (FGF23) concentrations have been linked to left ventricular remodeling and unfavorable cardiovascular outcomes, but whether FGF23 is associated with heart failure (HF) diagnosis and outcome in unselected patients with dyspnea is unknown. Accordingly, we assessed the diagnostic and prognostic properties of FGF23 in patients presenting to the emergency department with acute dyspnea. Methods and results FGF23 was measured in 314 patients admitted with acute dyspnea and the diagnostic and prognostic merit was compared to that of N-terminal pro-B-type natriuretic peptide (NT-proBNP). The diagnosis of acute HF was adjudicated by two independent physicians. Circulating FGF23 concentrations on hospital admission were higher in patients with acute HF vs. patients with non-HF related dyspnea: median 3.60 (IQR 1.24–8.77) vs. 1.00 (0.43–2.20) pmol/L; P < 0.001. The receiver-operating statistics area under the curve for acute HF diagnosis was 0.750 (0.699–0.797) for FGF23 and 0.853 (0.809–0.890) for NT-proBNP. Adjusting for clinical risk indices and cardiac biomarkers in multivariate Cox regression analysis, admission FGF23 concentrations were associated with mortality in the total study population (hazard ratio [HR] per 1 SD in lnFGF23 1.74 [1.40–2.16]). FGF23 also reclassified patients into their correct risk strata on top of clinical variables significantly associated with outcomes in the total cohort (net reclassification index 0.386 [0.161–0.612]). In patients with acute HF, both admission FGF23 and NT-proBNP concentrations were associated with mortality. Conclusion Circulating FGF23 concentrations provide incremental prognostic information to established risk indices in patients with acute dyspnea, but do not improve diagnostic accuracy over NT-proBNP measurements. Lyngbakken, Magnus Nakrem, et al. "Fibroblast growth factor 23 in patients with acute dyspnea: Data from the Akershus Cardiac Examination (ACE) 2 Study." Clinical biochemistry (2017). © 2017. This manuscript version is made available under the CC-BY-NC-ND 4.0 license