Dei falnes dal: 80 år med minne og gløymsle om den spanske borgarkrigen

I dei siste åra har Spania vore utsett for ei gradvis aukande splid i synet på Den spanske borgarkrigen og diktaturet som fulgte. Under overgangen til demokrati valgte ein å ikkje behandle fortida, men inngjekk i staden ei uskreven pakt om å ikkje omtale den. Når denne pakta vart broten i 2000 førte det til ei større minnekonflikt braut ut, splitta samfunnet og åpna gamle sår. I senter for denne minnekonflikta står Dei falnes dal, eit kompleks utanfor Madrid som beveger seg mellom å vere eit monument, eit minnesmerke, ei massegrav, eit gudshus, og eit mausoleum. Medan den eine sida av konflikta har hevda at monumentet er eit symbol på diktaturet og deira splittande syn på borgarkrigen, meiner den andre at den tvert om er eit bevis på at landet er forsona etter krigen. Konflikta toppa seg i oktober 2019 når den tidlegare diktatoren Francisco Franco blei fjerna frå Dei falnes dal etter fleire år med politisk kamp. Denne oppgåva tek sikte på å beskrive korleis ein har forsøkt å skape eit felles minne om borgarkrigen gjennom det viktigaste symbolet på denne hendinga: Dei falnes dal. Viktige tema for oppgåva er samspelet og gnisningane mellom det Aleida Assmann har kalla eit politisk og eit sosialt minne, samt Halbwachs sine tankar om kollektivt minne. Monumentet blir brukt for å vise korleis minnet har endra seg gjennom diktaturperioden og over i det demokratiske Spania

Estetisk erfaring og dannelsesprosessen : Hans-Georg Gadamer og John Dewey

Problemstillinger Oppgaven ser på sammenhengen mellom den estetiske erfaring og dannelsen. Den skrives i tilknytting til den senere tids revitalisering av dannelsesbegrepet. I den forbindelsen ønsker jeg å undersøke om den tidligere forbindelsen mellom klassisk dannelse og estetikk er gjeldende. Kunst og kunstopplevelser er sentrale element i det klassiske dannelsesbegrepet. Kan dagens dannelses begrep også knyttes sammen med det estetiske? Denne oppgaven vil senterer seg rundt Hans-Georg Gadamer og John Deweys tanker. Hovedproblemstillingen er: ”Er det noe, og i tilfelle hva, i den estetiske erfaring som virker inn på dannelsesprosessen?” Oppgaven er delt inn i fire hovedkapitler. Den starter i erfaringen, mens neste kapittel undersøker den estetiske erfaringen. Etter dette blirdannelsesbegrepet belyst. Det siste hovedkapittelet søker å finne sammenhenger mellom den estetisk erfaring og dannelse. Hvert kapittel er oppbygd rundt underproblemstillinger. Slik er oppgavens form strukturert ved hjelp av spørsmålsstillinger. Disse er: • Hva muliggjør en erfaring? • Hva skjer i selve erfaringen? • Hva er erfaringens produktivitet? • Hva kjennetegner den estetiske erfaringen? • Skiller den estetiske erfaring seg fra andre erfaringer? • Hva vil det si å være i en dannelsesprosess? • Hvilken form har dannelsesprosessen? • Hvordan kan estetiske erfaringer berøre, slik at den virker inn på dannelsesprosessen? I oppgaven er det dermed spørsmålene stilt rundt begrepene erfaring, estetisk erfaring og dannelse, og sammenhengen mellom dem, som leder og strukturere diskusjonen. Det er spørsmålene som gir oppgaven fremdrift og retning. Kilder Jeg har valgt to filosofer som diskusjonsgrunnlag for disse problemstillingene: Hans-Georg Gadamer og John Dewey. Gadamer er spennende i denne sammenhengen. Han er en ledende tenker både innenfor dannelsestenkningen og innenfor estetisk tenkning. Det er også av betydning at han er en tenker innenfor den hermeneutiske tradisjonen. John Dewey blir regnet som en av de store pedagogiske tenkerne i det 20. århundre. Dette var en viktig grunn for meg å velge å fordype meg i hans tekster. Han er også spennende for denne oppgaven fordi han både skriver om den estetiske erfaringen og om menneskelig vekst og utvikling. For å avgrense oppgaven har jeg i hovedsak konsentrert meg om et verk av hver filosof, Gadamers ”Wahrheit und Metode” og Deweys ”Art as experience”. ”Wahrheit und Metode” er valgt fordi det er Gadamers hovedverk. Han velger også i denne boken å presentere den estetiske dimensjon i bokas først del. I samme verk drøftes erfaringsbegrepet og dannelsesbegrepet. ”Art as experience” er det verket hvor Dewey drøfter den estetiske erfaringen. Funn Hovedproblemstillingen lød: ”Er det noe, og i tilfelle hva, i den estetiske erfaring som virker inn på dannelsesprosessen?”. Fem måter å nærme seg problemstillingen blir diskutert. Først undersøker jeg hvordan kunst kan gi oss en mulighet for en forandring. Kunst som gir en erfaring av utvidelse blir så behandlet. Etterpå undersøkes sammenhengen mellom etikk og estetikk. Så undersøkes muligheten for at kunst kan øke menneskers livskvalitet. Til slutt diskuteres hvordan den estetiske erfaring kan knyttes til en kritisk funksjon. Hvordan kan Gadamers tanker sammenfattes som et svar på problemstillingen? Mitt svar vil være at den estetiske erfaring gir menneske en mulighet til forvandling. Når vi møter et kunstverk vil den hermeneutiske tradisjon vektlegge fortolkningen. Når vi fortolker vil vi søke forståelse. For å forstå må vi åpne oss for verket. Når menneske åpner seg, vil noe skje mellom lytteren, leseren, betrakteren og selve kunstverket. Kunstverket rykker mennesket inn i verket. Hun rykkes ut av sin vante livssammenheng. Tyngdepunkter forskyves. Før hun igjen bringes tilbake, forvandlet, inn i sitt hverdagsliv. Hva er Deweys tanker rundt estetisk erfaring og dannelse? Den estetiske erfaringen utdyper og forsterker opplevelsene i hverdagen. Den estetiske erfaring fører til en fullbyrdelse av erfaringen. Den estetiske erfaring er en intens, frydefull opplevelse av å være tilstede her og nå, i dette minutt. Denne frydefulle persepsjon tilfører samtidig menneskene en forhøyet vitalitet og fornyer vår sensitivitet. De estetiske erfaringene vil også føre til en rekonstruksjon av gamle vaner. Rekonstruksjonen av gamle vaner vil kunne utvide våre muligheter for nye erfaringer. De vil legge grunnlag for nye eksperimenter og utforskninger. Slik vil de legge grunnlag for økt deltakelse og kommunikasjon med miljø og samfunn. På denne måten kan Deweys tanker om estetisk erfaring knyttes sammen med hans tanker om vekst og utvikling.I diskusjonen rundt kunst som kritisk funksjon finner jeg at for Dewey er kritisk funksjon en viktig side av den estetiske erfaringen. I Gadamers filosofi derimot vil denne kritiske funksjonen være begrenset. Med dialog og forsoning som viktige posisjoner i hans tenkning, vil disse kritiske refleksjonene alt for lett bli overhørt. Jeg finner at Hans-Georg Gadamer og John Dewey fornyer og viderefører den klassiske koblingen mellom estetisk erfaring og dannelse

Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Endret mønster for høy og lav vannstand, og risiko for økt erosjon og utrasing i Eikeren og Vestfosselva/Loselva

Årsliste 1999Uttak av vann fra Eikeren til Vestfold interkommunale vannverk (VIV) vil medfører at kjøringen av kraftstasjonen ved Vestfossen må endres. Fra lokalt hold er man redd for at vannførings- og vannstandsvariasjonen vil bli hyppigere og større, slik at det er fare for erosjon og utrasing langs strendene i Eikeren, Fiskumvatnet og særlig langs Vestfosselva/Loselva. Uttaket av drikkevann fra VIV vil ifølge simuleringene i liten grad endre vannstanden i Eikeren i forhold til i dag uansett strategi for kjøring av kraftstasjonen ved Vestfossen innen konsesjonens grenser. Strendene langs Eikeren/Fiskumvatn som i dag anses som lite erosjonsutsatte vil også forbli dette i fremtiden. Økt drikkevannsuttak vil øke varigheten av lave vannføringer i Vestfosselva. Ved å redusere vannføringen reduseres vannets eroderende kraft, slik at dette generelt ikke skulle ha noen uheldig virkning. Ved stigende vannføring blir forholdet motsatt. Det mest ugunstige scenariet er lang tid med minstevannføring fulgt av en rask økning til høy vannføring, f.eks. til 20 m³/s, med varighet som blir opprettholdt i minst et halvt døgn. Området like nedenfor fossen blir mest utsatt. Imidlertid består elveløpet der av grovt materiale, stein og grus, slik at det ikke skulle være noen fare for uønsket erosjon. Lenger ned vil siltig materiale som ligger på bunnen bli erodert og transportert nedover. Vannets fart, som i middel for tverrsnittet neppe vil overskride 0.5 m/s, er såpass lav at elven generelt kan betegnes som sakteflytende og lite erosjonsutsatt. Da vi ikke kan påvise spesielle utsatte strekninger med større gradient og bratte kanter i yttersving m.m., anser vi det for meget lite sannsynlig at det vil oppstå uheldige effekter som følge av erosjon. En eventuell økning av antall ganger av prosedyren reduksjon og påslipp av vann i løpet av året vil neppe få påviselige følger.Vestfold interkommunale vannverk (VIV

The INtegrated CAtchment model of phosphorus dynamics (INCA-P): description and demonstration of new model structure and equations

INCA-P is a dynamic, catchment-scale phosphorus model which has been widely applied during the last decade. Since its original release in 2002, the model structure and equations have been significantly altered during several development phases. Here, we provide the first full model description since 2002 and then test the latest version of the model (v1.4.4) in a small rural catchment in northeast Scotland. The particulate phosphorus simulation was much improved compared to previous model versions, whilst the latest sorption equations allowed us to explore the potential time lags between reductions in terrestrial inputs and improvements in surface water quality, an issue of key policy relevance. The model is particularly suitable for use as a research tool, but should only be used to inform policy and land management in data-rich areas, where parameters and processes can be well-constrained. More long-term data is needed to parameterise dynamic models and test their predictions

Climate Change Scenarios for the SCANNET Region

This report is mainly a review of sources for climate change assessments relevant for the SCANNET Region and presents a series of scenarios and results for the SCANNET Field Stations, besides presenting some general aspects of climate change modelling. The results presented are based both on GCM simulations and on the specific regional models covering the whole or part of the area. The regional models are the RegClim, SweClim and DMI models. With regards to local results/scenarios, the focus is on dynamic downscaling. Statistical downscaling is only discussed in general terms, as the regional application of such methods requires data and resources that are beyond the scope of this project. The report presents a number of scenario run results without giving a single authoritative scenario. They represent a selection of possible scenarios, and the credibility or "likelihood" of the different scenarios is not discussed nor indicated. The climate change predictions/scenarios for the SCANNET region vary considerably from simulation to simulation, both between AOGCMs and RCMs, reflecting a large uncertainty at local scale

Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og nedre Buskerud. Endret mønster for høy og lav vannstand, og risiko for økt erosjon og utrasing i Eikeren og Vestfosselva/Loselva

Uttak av vann fra Eikeren til Vestfold interkommunale vannverk (VIV) og til nedre Buskerud vil medfører at kjøringen av kraftstasjonen ved Vestfossen må endres. Fra lokalt hold er man redd for at vannførings- og vannstandsvariasjone vil bli hyppigere og større, slik at det er fare for erosjon og utrasing langs strendene i Eikeren, Fiskumvatnet og særlig langs Vestfosselva/Loselva. Uttaket av drikkevann fra VIV vil ifølge simuleringene i liten grad endre vannstanden i Eikeren i forhold til i dag uansett strategi for kjøring av kraftstasjonen ved Vestfossen innen konsesjonens grenser. Noe lavere vannstand vil det imidlertid bli på ettersommeren, særlig når nedre Buskerud også forsynes fra Eikeren. Strendene langs Eikeren/Fiskumvatn, som i dag anses som lite erosjonsutsatte, vil også forbli dette i fremtiden. Økt drikkevannsuttak vil øke varigheten av lave vannføringer i Vestfosselva. Ved å redusere vannføringen reduseres vannets eroderende kraft, slik at dette generelt ikke skulle ha noen uheldig virkning. Ved stigende vannføring blir forholdet motsatt. Det mest ugunstige scenariet er lang tid med minstevannføring fulgt av en rask økning til høy vannføring, f.eks. til 20 m³/s, med varighet som blir opprettholdt i minst et halvt døgn. Området like nedenfor fossen blir mest utsatt. Imidlertid består elveløpet der av grovt materiale, stein og grus, slik at det ikke skulle være noen fare for uønsket erosjon. Lenger ned vil siltig materiale som ligger på bunnen kunne bli erodert og transportert nedover. Vannets fart, som i middel for tverrsnittet neppe vil overskride 0.5 m/s, er såpass lav at elva generelt kan betegnes som sakteflytende og lite erosjonsutsatt. Da vi ikke kan påvise spesielle utsatte strekninger med større gradient og bratte kanter i yttersving m.m., anser vi det for meget lite sannsynlig at det som følge av økt drikkevannsuttak fra Eikeren vil oppstå uheldige erosjonseffekter. En eventuell økning av antall ganger av prosedyren reduksjon og påslipp av vann i løpet av året vil neppe få påviselige følger. Redusert vannføring fører til redusert transportkapasitet med hensyn til sedimenter, hvilket kan medvirke til noe økt dannelse av banker i elveløpet

Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og nedre Buskerud. Hydrologiske simuleringer og vurderinger

Årsliste 2002Manøvrering av kraftverkene og magasinene i Eikeren-vassdraget er simulert for en periode på 19 år ved hjelp av tappemodellen ENMAG. Simuleringen er foretatt for en rekke uttaksnivåer av vann til vannforsyning fra Eikeren fra dagens situasjon opp til 2500 l/s, og for forskjellige tappestrategier - i alt for tretten ulike alternativer. Alle vannforsyningsuttak er antatt konstant gjennom året. Simuleringene gir vannstander i magasinene, vannføring gjennom og forbi kraftverkene og energiproduksjon på daglig basis. Simuleringsoppsettet er verifisert mot observert vannstand i Eikeren. Resultatene er presentert for et typisk tørrår og et normalår, og med statistikk for energiproduksjon, vannstand i Eikeren og vannføring i Vestfosselva. I tillegg er "tilbakeslag" av vannføringen gjennom strømmen mellom Eikeren og Fiskumvannet beregnet, men bare ved en ren vannbalansebetrakting. Det vil si at vinddrevet strøm og kompensasjonsstrømmer ikke er med i analysen. Denne fram-og-tilbakebevegelsen av vann er imidlertid av liten kvantitativ nettobetydning. Det vil være mulig å forsyne både Vestfold (1200 l/s) og nedre Buskerud (1200 l/s) med drikkevann fra Eikeren og samtidig holde seg innenfor reguleringskonsesjonens krav til vannstand i Eikeren/Fiskumvatn og minstevannføring i Vestfosselva. Periodene med minstevannføring vil imidlertid øke signifikant. Det samme vil periodene med tilbakestrømning av vann fra Fiskumvannet til Eikeren. Det må utvikles et nytt tappereglement for kraftstasjonen i Vestfossen som sikrer en større magasinreserve på våren/forsommeren. Dette for å kunne møte vannbehovet i en tørr sommer.Vestfold interkommunale vannverk (VIV

The Middle East Water Data Banks Program and the Palestinian Water Authority Report from the EXACT III Meeting, Aqaba, Nov. 31 - Dec. 1 1995

The Middle East Water Data Banks progamme and its Implementation Plan, consisting of 39 recommendations for multilateral action and one special programme, Work Package A, for capacity building on the Palestinian side, have several interfaces with the bilateral cooperation between PWA and Norway. Work Package A actions mainly relates to tbe Water Resources/Hydrological services part of the PWA. It considers capacity building within data collection and storage, field work and laboratory capability. This report, based on discussions at and around the third meeting of EXACT - the Executive Action Team of the Middle East Data Banks Plan, therefore focuses on identifying the interfaces and possible overlaps between these programs and the cooperation between PWA and Norway. It also seeks to give some recommendations on the work on establishing the water data unit and hydrological services of PWA, to the extent that is possible at tbe present stage of organization planning of the institution