Soft bottom benthos and responses to climate variation and eutrophication in Skagerrak

Skagerrak has been subject to several anthropogenic influences over the past decades, with climate change and eutrophication being considered as the most serious and large-scale disturbance factors. The present study reports monitoring data from six soft bottom stations in 50–380 m depth at the Norwegian Skagerrak coast aimed at investigating to which degree changes in environmental conditions have affected species communities and diversity. Sampling was carried out yearly in the period 1990–2010. Links between benthic community patterns and climate factors and physicochemical variables from the water mases were examined using uni- and multivariate statistical methods. Throughout the period species richness gradually increased. Although all stations showed distinct species assemblages, the community composition gradually changed towards increased importance of sensitive small molluscs and tube-building annelids concurrent with a general temperature increase and reduction of nutrients in the water masses. The trend was largely similar over the stations, indicating that large-scale changes in the Skagerrak water masses were driving factors compared to possible influences from local sources. The faunal changes during the study period thus indicate an improved status of the soft bottom benthos, which possibly could be related to a reduction in the eutrophication. On a shorter scale, species richness was found to vary in relation to North Atlantic Oscillation (NAO) Index in the previous year (decline), nutrient concentrations in spring (decline), and winter water temperature (incline).acceptedVersio

Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)

This report describes the development of a new Norwegian species-sensitivity based index (NSI) for assessment of ecological quality status, and its comparison with the AMBI index. AMBI is an extensively used index in Europe, including Norway. Species sensitivity assignments of 516 taxa common to NSI and AMBI were compared. Significant discrepancies were revealed in the assignments. The performance of NSI and AMBI along different types of pressure gradients was compared. In most cases, NSI showed a better correlation with different pressures compared to AMBI. This was most pronounced in the fjords and coastal areas in Norway, less so at offshore sites in the North Sea. As a common set of taxa was used, differences in the correlations with pressures were entirely caused by different sensitivities assigned to the same taxa by NSI and AMBI. The results indicate that the Norwegian classification system will be improved by replacing AMBI with NSI as sensitivity component in assessing ecological status in coastal waters. The Indicator Species Index (ISI) from 2002 was updated for 591 taxa using data up to 2011.NIV

DI (density index). Individtetthet hos marin bløtbunnsfauna som indikator på miljøtilstand

DI (density index) is a new index for fauna density. DI was specially developed for classifying status of low-density faunas. Indices for diversity and sensitivity in those cases may function poorly, due to accidental fauna composition implied by scarcity of data. Low-density faunas especially occur at sites with depleted oxygen, or strong industrial pollution. Abnormally high densities of tolerant species indicate influence from organic pollution, common near municipal or aquaculture plants. DI signalizes abnormally high as well as abnormally low densities. Border values between status classes for DI are defined. DI is included in the revised Norwegian classification system 02:2013.DI (density index) er en ny indeks for individtetthet. DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. Indeksene for artsmangfold og ømfintlighet fungerer da av og til dårlig, fordi de kan styres av tilfeldigheter i de små datasettene. Fattig fauna finnes særlig ved dårlige oksygenforhold, eller ved svært kraftig industriforurensning. Ekstremt høye individtettheter av tolerante arter tyder på påvirkning av organisk belastning, vanlig nær renseanlegg og matfiskanlegg. DI signaliserer også dette. Det er fastsatt grenseverdier for DI mellom de enkelte tilstandsklassene. DI inngår i den reviderte veilederen for tilstandsklassifisering (Veileder 02:2013).Norsk institutt for vannforskning, NIV

Undersøkelser i Hvaler etter storflommen i 1995. Bløtbunnsfauna og organisk materiale i sedimentene

På stasjonene i indre Løperen nærmest Glommas hovedutløp og i et område øst for Ramsøy, var det en tydelig forverring i faunatilstanden fra 1994 til 1995, altså en dårligere tilstand etter storflommen enn året før. På stasjonene lengst fra Glommas utløp var tilstanden normal og viste liten variasjon over tid. På disse stasjonene hadde hverken flommen eller andre faktorer medført noen påvisbare virkninger. Fordi oksygenforholdene kan variere mye i dypvannet i området, kan det ikke utelukkes at lave oksygenminima i siste halvdel av 1994 eller første halvdel av 1995 bidro til den forverrete faunatilstanden på de indre stasjonene i 1995. Dårlig faunatilstand er tidligere registrert på de samme stasjonene i 1980 og 1982. Den dårlige tilstanden i 1980, og muligens den i 1982, var forårsaket av oksygenmangel. Sedimentasjonen av partikler i indre Hvaler i flomperioden var stor (omkring 30 mm). Fordi sedimentasjonen skjedde i løpet av kort tid, er det sannsynlig at storflommen bidro betydelig til forverringen av faunaen i 1995. Virkningene var imidlertid begrenset til de indre deler av Hvalerområdet.Statens forurensningstilsy

Uttesting av indekser på marin bløtbunnsfauna

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) ønsket å få belyst styrker og svakheter ved bruk av indeksene som benyttes for å fastsette økologisk tilstand i marin bløtbunnsfauna. To hovedtyper av indekser er i bruk på bløtbunn i Norge, nemlig artsmangfold og ømfintlighetsindekser. Kombinert bruk av de to gir som regel mest presis og robust tilstandsklassifisering. Indeksene responderer forskjellig, avhengig av hvilke faunaparametre som endrer seg langs påvirkningsgradienten, men datagrunnlaget viser ikke om indeksene responderer spesifikt på bestemte påvirkningstyper. Oksygenmangel og muligens også miljøgifter fører til en fattig fauna med få arter og få individer, mens økt organisk belastning fremmer opportunistiske arter. Det er foreslått å fornye indeksene

Vurdering av typologi og klassifisering av Hydros sjøvannsresipienter i Norge iht. Vannforskriften.Del 2- Høyangsfjorden

Rapporten er en gjennomgang av den økologiske og kjemiske tilstandsklassifiseringen i Vann-Nett som er gjort av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane for vannforekomsten «Høyangsfjorden». Den endelige klassifiseringen viste moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand. Det var ikke utført noen som helst statusvurderinger ut fra biologiske kvalitetselement i den økologiske klassifiseringen, noe som skal være utgangspunktet for denne typen klassifisering. NIVA har foretatt vurderinger av bløtbunnsfauna basert på to eldre undersøkelser i fjorden etter den nye klassifiseringsveilederen og begge ga God tilstand. Av støtteparametere var bare oksygen i bunnvann vurdert i Vannnett og dette ga en Svært God tilstand. Tilstandsvurdering av økologisk tilstand er satt til moderat basert på overskridelser av EQS-verdier for de vannregionspesifikke stoffene, noe som er i tråd med klassifiseringsveilederen. Kjemisk tilstand er riktig satt til «oppnår ikke» god status. Det finnes alvorlige feil i dokumentasjonen av miljøgifter, både de vannregionspesifikke og de fra EUs prioriterte liste. Konsentrasjoner i biota er identiske med det som er lagt inn for sediment som er en åpenbar feil. Sikker klassifisering kan gjøres etter at disse verdiene er rettet opp – ikke før. Både den kjemiske og økologiske tilstandsklassifiseringen, slik den står i dag, krever vurderingene om hvorvidt nåværende tiltak er tilstrekkelige for å oppnå god økologisk og kjemisk status innen 2021 eller i påfølgende planperioder, – eller om nye tiltak må iverksettes. Selv om resultatet av NIVAs gjennomgang og den klassifiseringen som er gitt i Vann-Nett er lik, så bør en etterstrebe å foreta en riktig klassifisering av vannforekomsten ut fra biologiske kvalitetselement og deretter rette opp kjemidelen i Vann-Nett. For beregning av riktige EQR-verdier og fastsettelse av kjemisk tilstand bør en etterstrebe å velge stasjoner som er representative for vannforekomsten

Vurdering av typologi og klassifisering av Hydros sjøvannsresipienter i Norge iht. vannforskriften.Del 4- Husnesfjorden.

Rapporten gjennomgår den økologiske og kjemiske tilstandsklassifiseringen som er gjort av Fylkesmannen i Hordaland for vannforekomsten «Husnesfjorden» i Vann-Nett. Den endelige klassifiseringen viste antatt moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand. Status for det biologiske kvalitetselement - bløtbunnsfauna er satt til God. Stasjonsutvalget som klassifiseringen er basert på, er svært mangelfullt og sannsynligvis ikke representativt for vannforekomsten. NIVA har foretatt supplerende beregninger av bløtbunnsfauna iht. den nye klassifiserings-veilederen og basert på 3 stasjoner som ligger like ved utslippet til Søral. Dette ga en samlet God tilstand. Støtteparametere er også basert på et svært mangelfullt datasett med bare én prøve på 2 stasjoner i en lokal utslippslokalitet som ikke er representativ for hele vannforekomsten. I Vann-Nett er vannforekomsten likevel klassifisert til Svært God. Samlet vurdering av økologisk tilstand er satt til Moderat basert på overskridelser av EQS-verdier for de vannregionspesifikke stoffene, noe som er i tråd med klassifiseringsveilederen. Blant de vannregion-spesifikke miljøgiftene, er det PAH og metaller som overskrider EQS, men dataene i Vann-Nett er sannsynligvis ikke lagt inn rett og det er usikkert om de dataene som er registrert for vann som matriks, egentlig skal være for sedimenter. Dette må avklares før en kan sette endelig økologisk tilstandsklasse, men hvis det er tilfelle er tilstanden God. Det er også usikkerhet rundt PAH-verdiene i Vann-Nett for vannforekomsten. Data for kjemisk klassifisering vekker heller ikke tillit ettersom de samme feil som er registrert for de vannregionspesifikke stoffene, også gjelder for de som står på EUs prioriterte liste. Økologisk og kjemisk klassifisering er sannsynligvis riktig, men datagrunnlaget bør forbedres (biologi) og kvalitetssikres på nytt (miljøgifter) før sikker klassifiseringen kan gjøres. Det er også usikkert om stasjonsnettverket som ligger til grunn for prøver av miljøgifter og biologiske kvalitetselementer, er representative for vannforekomsten som helhet. Data som skal samles inn i neste planperiode vil høyst sannsynlig føre til at datagrunnlaget forbedres slik at nye klassifiseringer kan bli utført på et bedre beslutningsgrunnlag enn det som nå foreligger i Vann-Nett

Evaluation of Typology and classification of Hydro’ marine recipients in Norway with reference to the Water Framework Directive.

Rapporten er en gjennomgang av den økologiske og kjemiske tilstandsklassifiseringen i Vann-Nett som er gjort av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane for vannforekomsten «Høyangsfjorden». Den endelige klassifiseringen viste moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand. Det var ikke utført noen som helst statusvurderinger ut fra biologiske kvalitetselement i den økologiske klassifiseringen, noe som skal være utgangspunktet for denne typen klassifisering. NIVA har foretatt vurderinger av bløtbunnsfauna basert på to eldre undersøkelser i fjorden etter den nye klassifiseringsveilederen og begge ga God tilstand. Av støtteparametere var bare oksygen i bunnvann vurdert i Vannnett og dette ga en Svært God tilstand. Tilstandsvurdering av økologisk tilstand er satt til moderat basert på overskridelser av EQS-verdier for de vannregionspesifikke stoffene, noe som er i tråd med klassifiseringsveilederen. Kjemisk tilstand er riktig satt til «oppnår ikke» god status. Det finnes alvorlige feil i dokumentasjonen av miljøgifter, både de vannregionspesifikke og de fra EUs prioriterte liste. Konsentrasjoner i biota er identiske med det som er lagt inn for sediment som er en åpenbar feil. Sikker klassifisering kan gjøres etter at disse verdiene er rettet opp – ikke før. Både den kjemiske og økologiske tilstandsklassifiseringen, slik den står i dag, krever vurderingene om hvorvidt nåværende tiltak er tilstrekkelige for å oppnå god økologisk og kjemisk status innen 2021 eller i påfølgende planperioder, – eller om nye tiltak må iverksettes. Selv om resultatet av NIVAs gjennomgang og den klassifiseringen som er gitt i Vann-Nett er lik, så bør en etterstrebe å foreta en riktig klassifisering av vannforekomsten ut fra biologiske kvalitetselement og deretter rette opp kjemidelen i Vann-Nett. For beregning av riktige EQR-verdier og fastsettelse av kjemisk tilstand bør en etterstrebe å velge stasjoner som er representative for vannforekomsten.Norsk Hydro AS

Evaluation of Typology and classification of Norsk Hydro’ marine recipients in Norway with reference to the Water Framework Directive.

Rapporten gjennomgår den økologiske og kjemiske tilstandsklassifiseringen som er gjort av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane for vannforekomsten «Årdalsfjorden - indre» i Vann-Nett. Den endelige klassifiseringen viste moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand. For den biologiske klassifiseringen, som inngår i økologisk klassifisering, så er det bare satt status for det biologiske kvalitetselement bløtbunnsfauna og den er satt til God. NIVA har foretatt nye beregninger og vurderinger av bløtbunnsfauna iht. den nye klassifiseringsveilederen og basert på to eldre undersøkelser i fjorden. Begge undersøkelsene ga også God tilstand. Det finnes ikke data for støtteparametere i Vann-Nett eller i Vannmiljø og klassifisering av dette kvalitetselementet er ikke utført for vannforekomsten. Økologisk tilstand er likevel satt til Moderat basert på overskridelser av EQS-verdier for de vannregionspesifikke stoffene, noe som er i tråd med klassifiseringsveilederen. Kjemisk tilstand er riktig satt til «oppnår ikke» god status. Både den kjemiske og økologiske tilstandsklassifiseringen utløser nye vurderinger om nåværende tiltak er tilstrekkelig for å oppnå god økologisk og kjemisk status innen 2021 eller i påfølgende planperioder, – eller om nye tiltak må iverksettes. Selv om resultatet av NIVAs gjennomgang og den klassifiseringen som er gitt i Vann-Nett er lik, så bør en etterstrebe en riktig klassifisering av vannforekomsten ut fra biologiske kvalitetselement. Ny innsamling av data i neste planperiode vil føre til at datagrunnlaget forbedres slik at nye vurderinger kan utføres på et bedre beslutningsgrunnlag enn det som nå foreligger i Vann-Nett og på et bedre representativt utvalg av stasjoner.Norsk Hydro AS

Evaluation of Typology and classification of Norsk Hydro’s marine recipients in Norway with reference to the Water Framework Directive.

Rapporten gjennomgår den økologiske og kjemiske tilstandsklassifiseringen som er gjort av Fylkesmannen i Hordaland for vannforekomsten «Husnesfjorden» i Vann-Nett. Den endelige klassifiseringen viste antatt moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand. Status for det biologiske kvalitetselement - bløtbunnsfauna er satt til God. Stasjonsutvalget som klassifiseringen er basert på, er svært mangelfullt og sannsynligvis ikke representativt for vannforekomsten. NIVA har foretatt supplerende beregninger av bløtbunnsfauna iht. den nye klassifiserings-veilederen og basert på 3 stasjoner som ligger like ved utslippet til Søral. Dette ga en samlet God tilstand. Støtteparametere er også basert på et svært mangelfullt datasett med bare én prøve på 2 stasjoner i en lokal utslippslokalitet som ikke er representativ for hele vannforekomsten. I Vann-Nett er vannforekomsten likevel klassifisert til Svært God. Samlet vurdering av økologisk tilstand er satt til Moderat basert på overskridelser av EQS-verdier for de vannregionspesifikke stoffene, noe som er i tråd med klassifiseringsveilederen. Blant de vannregion-spesifikke miljøgiftene, er det PAH og metaller som overskrider EQS, men dataene i Vann-Nett er sannsynligvis ikke lagt inn rett og det er usikkert om de dataene som er registrert for vann som matriks, egentlig skal være for sedimenter. Dette må avklares før en kan sette endelig økologisk tilstandsklasse, men hvis det er tilfelle er tilstanden God. Det er også usikkerhet rundt PAH-verdiene i Vann-Nett for vannforekomsten. Data for kjemisk klassifisering vekker heller ikke tillit ettersom de samme feil som er registrert for de vannregionspesifikke stoffene, også gjelder for de som står på EUs prioriterte liste. Økologisk og kjemisk klassifisering er sannsynligvis riktig, men datagrunnlaget bør forbedres (biologi) og kvalitetssikres på nytt (miljøgifter) før sikker klassifiseringen kan gjøres. Det er også usikkert om stasjonsnettverket som ligger til grunn for prøver av miljøgifter og biologiske kvalitetselementer, er representative for vannforekomsten som helhet. Data som skal samles inn i neste planperiode vil høyst sannsynlig føre til at datagrunnlaget forbedres slik at nye klassifiseringer kan bli utført på et bedre beslutningsgrunnlag enn det som nå foreligger i Vann-Nett.Norsk Hydro AS