PROPRIEDADES FÍSICAS DA OENOCARPUS BACABA ANTES E APÓS A SECAGEM NA REGIÃO AMAZÔNICA BRASILEIRA

In the state of Pará, the exotic fruit palm trees açaí (Euterpe oleracea) and bacaba (Oenocarpus bacaba Mart) present in the Amazon and Cerrado biome, the largest producer and consumer of bacaba pulp and its derivatives is the state of Pará. The objective of this work is to determine the water content, specific mass and angle of repose of the bacaba seed. The study was developed in the agricultural engineering laboratory, at the Federal Rural University of Amazônia-UFRA, Campus Tomé-Açu, the following physical properties were determined: water content, specific mass and breathing angle before and after drying. It was concluded that the analyzed material presented different physical properties before and after drying and presents a good fluidity angle.No estado do Pará as palmeiras de frutos exóticos açaí (Euterpe oleracea) e bacaba (Oenocarpus bacaba Mart) presentes no bioma da Amazônia e Cerrado, o maior produtor e consumidor de polpa de bacaba e seus derivados é o estado do Pará. o objetivo deste trabalho é determinar o teor de água, massa específica e o ângulo de repouso do caroço da bacaba. O estudo foi desenvolvido no laboratório de engenharia agrícola, na Universidade Federal Rural da Amazônia-UFRA, Campus Tomé-Açu, foram determinadas as seguintes propriedades físicas: teor de água, massa específica e ângulo de repouso antes e após a secagem. Concluiu-se que o material analisado apresentou diferentes propriedades físicas antes e após a secagem e apresenta um ângulo de boa fluidez

Pottery production and trade in the Banda zone, Indonesia: the Kei tradition in its spatial and historical context

This paper provides the first comprehensive description of pottery production in the Kei islands of eastern Indonesia, based on field data collected mainly in 1981 and on Museum collections in the UK and The Netherlands. The account is situated in what we know of the dynamics of trading systems that existed in the Moluccan islands between 1500 and 2000. Kei pottery is widely thought to be the successor of a tradition established in the Banda islands that was extinguished with the 1621 Dutch massacre of Bandanese, but re-established at several sites in the Kei islands by Bandanese migrants after this date. These claims are critically examined using ethnographic and archaeological data, and an attempt made to compare the production and trading patterns of pottery in the ‘Banda zone’ before and after 1621

Genome-wide association study of placental weight in 65,405 newborns and 113,620 parents reveals distinct and shared genetic influences between placental and fetal growth

A well-functioning placenta is essential for fetal and maternal health throughout pregnancy. Using placental weight as a proxy for placental growth, we report genome-wide association analyses in the fetal (n = 65,405), maternal (n = 61,228) and paternal (n = 52,392) genomes, yielding 40 independent association signals. Twenty-six signals are classified as fetal, four maternal and three fetal and maternal. A maternal parent-of-origin effect is seen near KCNQ1. Genetic correlation and colocalization analyses reveal overlap with birth weight genetics, but 12 loci are classified as predominantly or only affecting placental weight, with connections to placental development and morphology, and transport of antibodies and amino acids. Mendelian randomization analyses indicate that fetal genetically mediated higher placental weight is causally associated with preeclampsia risk and shorter gestational duration. Moreover, these analyses support the role of fetal insulin in regulating placental weight, providing a key link between fetal and placental growth

Behovet for profesjonsrettet doktorgradsutdanning

Etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft øker både i og utenfor universitets- og høgskolesektoren. Det er behov for flere ansatte med doktorgradsutdanning i næringsliv og i offentlig sektor. Høyere kunnskapskrav i yrkesutøvelsen stiller nye krav til utdanningsinstitusjonene. Artikkelen diskuterer utfordringer for nasjonale myndigheter og høyere utdanningsinstitusjoner i forbindelse med differensiering av doktorgradsutdanningen og utforming av profesjonsrettede doktorgradsprogrammer. Doktorgradsutdanningen drøftes for det første i lys av forholdet mellom disiplinbasert grunnforskning og profesjonsorientert og praksisnær forskning. Videre drøftes spesielt profesjonsrettet doktorgradsutdanning med utgangspunkt i forholdet mellom teori og praksis og mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Til slutt rettes oppmerksomheten mot utdanningsvitenskap som profesjonskunnskap og mot hvordan profesjonsrettet doktorgradsutdanning kan fremme forskningsbasert pedagogisk yrkesutøvelse

Femårig masterutdanning for grunnskolelærere – første kull i havn : Sluttrapport

Følgeforskningsprosjektet GLU-forsk ble igangsatt sommeren 2018. På oppdrag fra ledelsen ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap (HIU) har prosjektgruppen gjennomført et følgeforskningsprosjekt på implementeringen av nye femårige grunnskolelærerutdanninger ved Universitetet i Sørøst-Norge. Prosjektgruppen har fulgt det første studentkullet på de to femårige lærerutdanningene (MGLU) fra studentene startet høsten 2017 og til de gjennomførte sitt studium våren 2022. Grunnskolelærerutdanningene for 1-7 og 5-10 ble fra høsten 2017 utvidet med ett år fra fireårige til femårige utdanninger. Formålet med innføring av femårige grunnskolelærerutdanninger er at neste generasjon lærere skal få mer forskningsbasert kunnskap, mer faglig fordypning og mer praksis før de skal ut i jobb. Følgeforskningsprosjektet har gjennom fire år sett på hvilken betydning innføring av femårig utdanning har for opplæringen (undervisning, arbeidsformer, vurderingsformer, praksisopplæring m.m.), samt hvordan studenter, faglærere, programledere, praksisrådgivere og praksislærere opplever de femårige MGLU-utdanningene ved USN. Den første delrapporten fra prosjektet ble publisert i september 2019 og var basert på en spørreundersøkelse til studentene som startet på MGLU høsten 2017, gruppeintervjuer med studenter og intervjuer med programledere. Den andre delrapporten hadde intervjuer med faglærere og praksisrådgivere ved USN og praksislærere ved skoler der studentene hadde praksisstudier, som sitt grunnlag. Den tredje rapporten tok utgangspunkt i intervjuer med studenter og programledere. Studentene var i sitt fjerde år av utdanningen da disse intervjuene ble gjennomført. Denne siste rapporten presenterer resultater fra nok en spørreundersøkelse til studentene og fra gruppeintervjuer med lærerutdannere på universitetet. I tillegg forsøker vi i denne rapporten å komme med noen overordnede synspunkter på gjennomføringen av utdanningen av det første kullet som har tatt femårig lærerutdanning ved USN

Femårig masterutdanning for grunnskolelærere - ny og utfordrende: Delrapport 3

Følgeforskningsprosjektet GLU-forsk ble igangsatt sommeren 2018. Prosjektet ser på innføring av femårige grunnskolelærerutdanninger ved USN (MGLU) og vil pågå til det første studentkullet som startet på MGLU høsten 2017, har gjennomført sitt studium våren 2022. Dette er den tredje delrapporten fra prosjektet. På oppdrag fra ledelsen ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap (HIU) skal prosjektgruppen gjennomføre et følgeforskningsprosjekt på implementeringen av nye femårige grunnskolelærerutdanninger ved Universitetet i Sørøst-Norge. Grunnskolelærerutdanningene for 1-7 og 5-10 ble fra høsten 2017 utvidet med ett år fra fireårige til femårige utdanninger. Formålet med innføring av femårige grunnskolelærerutdanninger er at neste generasjon lærere skal få mer forskningsbasert kunnskap, mer faglig fordypning og mer praksis før de skal ut i jobb. Prosjektet ser på hvilken betydning innføring av femårig utdanning har for opplæringen (undervisning, arbeidsformer, vurderingsformer, praksisopplæring), samt hvordan studenter, faglærere, programledere, praksisrådgivere og praksislærere opplever de femårige GLU-utdanningene ved USN. Den første delrapporten fra prosjektet ble publisert i september 2019 og var basert på en spørreundersøkelse for studentene som startet på MGLU høsten 2017, gruppeintervjuer med studenter og intervjuer med programledere. Den andre delrapporten var basert på intervjuer med faglærere og praksisrådgivere ved USN og praksislærere ved skoler der studentene har hatt praksisstudier. Denne tredje rapporten tar utgangspunkt i intervjuer med studenter og programledere. Studentene var i sitt fjerde år av utdanningen da intervjuene ble gjennomført

Femårig grunnskolelærerutdanning – ny og utfordrende : Delrapport 2

Følgeforskningsprosjektet GLU-forsk ble igangsatt sommeren 2018. Prosjektet ser på innføring av femårige grunnskolelærerutdanninger ved USN (MGLU) og vil pågå til det første studentkullet som startet på MGLU høsten 2017, har gjennomført sitt studium våren 2022. Dette er den andre delrapporten fra prosjektet. På oppdrag fra ledelsen ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap (HIU) skal prosjektgruppen gjennomføre et følgeforskningsprosjekt på implementeringen av nye femårige grunnskolelærerutdanninger ved Universitetet i Sørøst-Norge. Grunnskolelærerutdanningene for 1-7 og 5-10 ble fra høsten 2017 utvidet med ett år fra fireårige til femårige utdanninger. Formålet med innføring av femårige grunnskolelærerutdanninger er at neste generasjon lærere skal få mer forskningsbasert kunnskap, mer faglig fordypning og mer praksis før de skal ut i jobb. Prosjektet ser på hvilken betydning innføring av femårig utdanning har for opplæringen (undervisning, arbeidsformer, vurderingsformer, praksisopplæring), samt hvordan studenter, faglærere, programledere, praksisrådgivere og praksislærere opplever de femårige GLU-masterne ved USN. Den første delrapporten fra prosjektet ble publisert i september 2019 og var basert på en spørreundersøkelse for studentene som startet på MGLU høsten 2017, gruppeintervjuer med studenter og individuelle intervjuer med programkoordinatorer. Denne delrapporten er basert på intervjuer med faglærere og praksisrådgivere fra USN og praksislærere ved skoler der studentene har hatt praksisstudier. Rapporten er utformet av Eva Maagerø, Ellen Rye og Birte Simonsen. I arbeidet med rapporten har vi hatt samarbeid med Hilde Afdal, Fred Rune Bjørdal og Reidun Hoff-Jenssen ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Vi har brukt den samme intervjuguiden ved begge institusjoner, og en tilsvarende rapport som denne foreligger fra HiØ på USNs skriftserie